Rundskriv N-2/2004

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET
Rundskriv N-2/2004

Fylkeskommunene, samferdselskontorene
Oslo kommune, samferdselsetaten
Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

28.06.2004

Sak: 04/540

Endring i forskrift om anbud i lokal rutetransport av 26. mars 2003 nr. 400

I

INNLEDNING

Samferdselsdepartementet har 21. juni 2004 gjort endringer i forskrift om anbud i lokal rutetransport av 26. mars 2003 nr. 400.

Kopi av forskriften med aktuelle endringer følger vedlagt.

Forskriftsendringene trer i kraft 21. juni 2004.

II

ENDRINGER I BEGREPSBRUK

Begrepene ”anbyder” og ”anbud” endres til ”leverandør” og ”tilbud”. ”Leverandør” og ”tilbud” er mer presist, og tilsvarer begrepene som benyttes i forskrift om offentlige anskaffelser. Definisjonen av ”anbyder” i forskriften § 1 b erstattes med definisjonen av ”leverandør”. Endringen innebærer ingen materiell endring.

III

MER FLEKSIBILITET VED BRUK AV ANBUD – FORSKRIFTEN § 5

Bruk av anbud er valgfritt ved tildeling av løyve, jf. yrkestransportloven (ytrl.) § 8. Velger løyvemyndigheten å ta i bruk anbud etter ytrl. skal reglene i forskrift om anbud i lokal rutetransport følges. Forskriften fastsetter i § 5 at løyvemyndigheten skal benytte åpent anbud ved tildeling av løyve/kontrakt.

Erfaring har vist at det kan oppstå situasjoner hvor løyvemyndigheten finner det ønskelig å åpne for konkurranse ved løyvetildeling uten helt å fraskrive seg muligheten til å forhandle hvis utfallet av anbudskonkurransen blir at tilskuddet blir urimelig høyt.

På denne bakgrunn finner departementet det hensiktsmessig å legge til rette for et mer fleksibelt system ved bruk av anbud ved tildeling av løyve til rutetransport. Det åpnes derfor for at det i enkelte tilfelle kan benyttes etterfølgende forhandlinger etter at ordinært anbud er gjennomført.

For at en prosess med etterfølgende forhandlinger skal være tilstrekkelig åpen og etterprøvbar må det oppstiles visse vilkår for at forhandling kan gjennomføres. For det første at forhandling kun kan gjennomføres hvis det etter anbudsfristens utløp viser seg kun å være én leverandør som har levert tilbud, eller hvis det på annen måte ikke foreligger tilstrekkelig konkurranse. Videre må det fremgå av anbudsinnbydelsen at oppdragsgiver forbeholder seg retten til å benytte etterfølgende forhandling, og at det i en forhandlingsrunde ikke kan foretas vesentlige endringer i de opprinnelige anbudsvilkårene. Så fremt ikke alle leverandører som har levert tilbud blir invitert til å forhandle, må alle som deltok i konkurransen underrettes om at man går over til forhandlinger.

Det understrekes at det fortsatt er åpent anbud som er gjeldende konkurranseform. Forhandlinger kan kun benyttes unntaksvis, og på strenge vilkår, etter at en anbudsutlysning er gjennomført på vanlig måte. Det understrekes at bruk av etterfølgende forhandlinger er en del av en ikke avsluttet anbudsprosess. Et tilbud som er avvist kan ikke senere gjøres til gjenstand for forhandlinger.

IV

ENDREDE KRAV TIL KUNNGJØRING AV ANBUD I MARITIM TRANSPORT – FORSKRIFTEN § 6 SISTE LEDD

I henhold til lov om fri utveksling av tjenesteytelser innen sjøtransport av 04.12.1992 som implementerer rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 av 07.12.1994, jf. artikkel 4, skal en EØS-stat ved inngåelse av kontrakter om offentlig tjeneste, eller påleggelse av forpliktelse til offentlig tjeneste, gjøre dette uten forskjellsbehandling av EØS-skipsredere.

Det antas at en kunngjøring utelukkende i Norsk Lysingsblad ikke er tilstrekkelig med tanke på å gi utenlandske skipsredere like muligheter til konkurranse som norske redere. På denne bakgrunn stilles det krav om at kunngjøring av åpen anbudskonkurranse for tildeling av løyve for persontransport med fartøy i rute også skal offentliggjøres i et internasjonalt anerkjent tidsskrift for skipsfart som er allment tilgjengelig for redere innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Som eksempel på slike tidsskrift nevnes Lloyd’s List og Trade Winds.

V

AVVISNING AV TILBUD – FORSKRIFTEN § 11, ANDRE LEDD,
BOKSTAV D

Det er tatt inn en hjemmel i forskriften § 11, andre ledd bokstav d) som åpner for at tilbud kan avvises hvis behovet for kompensasjon er urimelig høyt i forhold til den tjenesten som skal leveres. Dette under forutsetning av at leverandøren ikke kan begrunne et slikt behov på en tilfredsstillende måte.

Dette gir myndighetene en sikkerhetsventil i tilfelle hvor det ikke kommer inn mer enn ett tilbud, og legger dessuten et visst press på leverandøren i forhold til ikke å utnytte mangelfull konkurranse i markedet.

Med hilsen

Arnfinn Øen e.f.

Jan Vidar Weltzien