4 Gjennomføring dei siste åra og planar dei komande åra

4.1 Gjennomføring i åra 2003-2006

Posten har dei siste sju åra gjennomført ei omfattande omlegging av ekspedisjonsnettstrukturen, effektivisert drift og arealbruk, sett ut og seld verksemd utanfor kjerneverksemda, konkurranseutsett hovudtransporten med meir, jf. St.meld. nr. 11 (2003-2004). Vidare har Posten hatt fokus på utvikling av kjerneverksemda gjennom oppkjøp og tenesteutvikling. Tiltaka har resultert i betre lønsemd samtidig som Posten har auka tilkomsten til tenestene, forbetra framsendingskvaliteten, etablert meir kundevennlege retningslinjer for postkasseplassering og utvikla nye servicetilbod for privatkundar og næringslivet.

Nedanfor følgjer ei orientering om utviklinga i Postens postverksemd og andre forretningsområde dei siste åra.

4.1.1 Utviklinga i postverksemda i Noreg

Ekspedisjonsnettet. Det blei i St.meld. nr. 37 (1999-2000) Om omlegging av Postens ekspedisjonsnett lagt til grunn at Postens framtidige ekspedisjonsnett skulle bestå av blant anna 300-450 eigendrivne postkontor og minimum 1100 Post i Butikk (PiB). Omlegginga av ekspedisjonsnettet blei gjennomført i perioden 2001-2002. Posten har i dag 1462 ekspedisjonsstader. 303 av disse er eigendrivne postkontor, mens dei andre 1159 er drivne av samarbeidspartnarar, og i tillegg finst 24 bedriftssenter. Talet på Post i Butikk auka noko dei føregåande åra, frå 1175 ved utgangen av 2003 til 1196 i 2005, men gjekk ned igjen i 2006. Mengda eigendrivne postkontor har vore uendra dei siste åra. Utviklinga i ekspedisjonsnettet går fram av tabell 4.1.

Posten har etter omlegginga av postkontornettet i 2001-2002 jamleg undersøkt om kundane er tilfredse med tenestene på postkontora og Post i Butikk. Målingane viser at kundane er blitt meir og meir tilfredse med tilbodet, og at kundane er godt nøgde med tilbodet både ved dei eigendrivne postkontora og i Post i Butikk. På ein skala frå 0-100, der over 70 poeng reknast som mykje godt og over 80 poeng reknast som særs godt, har begge posttilbodsstadene jamt over auka sine verdiar, sjå tabell 4.2.

Omlegginga av postkontornett i 2001-2002 har gitt ein vesentleg reduksjon i kostnadene. Dei eigendrivne postkontora har likevel eit underliggjande lønnsemdsproblem på grunn av nedgang i kundebesøk. Nedgangen i kundebesøk kjem i hovudsak av redusert etterspørsel etter banktenester over skranke. Dette heng saman med at kundane vel andre tenester som brevgiro, nettbank, kontantuttak i minibankar og forretningar. Berre dei siste fem åra har talet på bank- og betalingstransaksjonar i Posten sitt nett gått ned frå 34,4 mill. transaksjonar i 2002 til 25,1 mill. transaksjonar i 2006, ein nedgang på 27 prosent. Nedgangen går fram av figur 2.3 i vedlegg 2. Den negative utviklinga i aktivitetsnivået ved ekspedisjonsstadene er venta å halde fram, òg for postvolumet, mens pakkevolumet gjennom postkontornettet er venta å auke noko.

Posten sin tidlegare avtale med DnB NOR om formidling av grunnleggjande banktenester gjekk ut 31.12.2005. Ein ny avtale med DnB NOR blei inngått i 2005 med verknad frå 01.01.2006. Avtalen blei inngått etter ein konkurranse- og forhandlingsprosess som ei rekkje bankar var inviterte til å delta i. Prosessen viste at ny avtale med DnB NOR var det einaste reelle alternativet. Den nye avtalen har ytterlegare ført til forverra underskot i ekspedisjonsnettet.

Nærmare 530 000 husstandar blir i dag betent av landpostboda til Posten. Dette er vel 30 000 fleire husstandar enn det landpostboda betente i 2003. I tillegg til å utlevere post, formidlar landpostboda grunnleggjande banktenester og andre leveringspliktige posttenester som inn- /utlevering av pakkar.

Leveringspliktige posttenester. Posten skal i samsvar med krava i konsesjonen tilby prioritert - og uprioritert brevpost inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg. Etterspørselen etter tradisjonell brevpost har falle sidan 2000 som følgje av at brukarane nyttar elektroniske alternativ til tradisjonell brevpost, jf. tabell 4.3. Nedgangen i 2006 var ikkje like stor som i dei føregåande åra. Dette må sjåast i samanheng med den generelt høge aktiviteten i økonomien. Posten sitt brevvolum har likevel vakse som følgje av auka formidling av reklame. Adressert og uadressert postreklame står i dag for vel 50 prosent av brevvolumet. Innteningsmarginane i denne marknaden er lågare enn for tradisjonell A- og B-post.

Distribusjon av avis og blad er ei leveringspliktig teneste som Posten formidlar i konkurranse med andre aktørar, som avisenes distribusjonsselskap MediaPost, jf. nedanfor. Posten har dei tre siste åra gjennomført ei gradvis opptrapping av portoen for aviser og blad. Bakgrunnen er at det i konsesjonen til Posten er stilt krav om at leveringspliktige tenester, medrekna sending av aviser og blad, skal ha kostnadsbaserte prisar. Dette følgjer av EØS-avtalens reglar. Fram til hausten 2003 praktiserte Posten blant anna redaksjonelt innhald som kriterium ved fastsetjing av porto for aviser og blad, dvs. at portoen for sendingar med redaksjonelt innhald var lågare enn for tilsvarande sendingar med anna innhald. Etter klager frå konkurrentar til Posten, varsla Post- og teletilsynet den 30. mai 2003 tvangsmulkt mot Posten ettersom praktiseringa blei rekna for å vere i strid med konsesjonen. Samferdselsdepartementet tilrådde ut i frå dei særlege kulturpolitiske omsyna i saka at Posten skulle gjennomføre ei gradvis omlegging av prissystemet over ein 3-årsperiode, slik at aktørane fekk høve til å tilpasse seg dei nye prisane. Postens prisomlegging blei delvis innført ved prisaukar på dei tidlegare avis- og bladprodukta i 2004 og 2005. Den endelege omlegginga, som òg inneber at dei tidlegare avis- og bladprodukta blei erstatta med heilt nye produktkategoriar i Posten, blei gjennomført med verknad frå 1. januar 2006.

Dei store mediebedriftene Orkla Media, Aftenposten og A-pressen har samordna sine distribusjonsnettverk i selskapet MediaPost, som dekkjer rundt 60 prosent av Noreg med ei husstandsdekning innan dette området på ca 85 prosent. Utviklinga fører med seg skjerpa konkurranse innan avisformidling, men òg auka konkurranse for Posten innan produktområda uadressert reklame, katalogar, blad, bokklubb-bøker og andre småvarer.

Innanfor pakkeverksemda har det vore ei positiv utvikling for morselskapet, blant anna som følgje av auka bruk av netthandel og postordre.

Sorterings-, transport og distribusjonsnettet. Posten bestemte i 2003 å samordne brev- og pakkeproduksjonen på færre og større sorteringsterminalar og investere i ny teknologi, jf. St. meld. nr. 11 (2003-2004). Det er venta at den nye strukturen, med færre terminalar og høgare grad av automatisert produksjon, vil gi positive resultat for framsendingskvaliteten og lønsemda i morselskapet. Store delar av den strukturelle omlegginga er gjennomført, og installering av nytt sorteringsutstyr ved dei attverande terminalane er i gang. Investering i ein ny terminal på Robsrud i Lørenskog kommune er eit nøkkelprosjekt i omlegginga, og full effekt av den nye strukturen vil fyrst kome når denne står klar. Posten starta med utgravingar på tomta våren 2007. Det er venta at Posten kan flytte ut frå brevsenteret i Oslo sentrum og inn i den nye terminalen i løpet av våren 2010.

Hausten 2006 etablerte Posten eit eige flyfraktnett for transport av post i hovudpostnettet. Bakgrunnen for val av ny flyløysing var at Posten i ein lengre periode hadde slite med gjenligg av post og forseinkingar i flytrafikken. Som eit tiltak for å styrkje kvaliteten på postframføringa, valde Posten å etablere ei heilt ny flyfraktløysing i hovudpostgangen med eigne, leigde fly. Avtalen med flyfraktselskapet blei inngått etter ein anbodskonkurranse, der tilbod frå fleire flyselskap blei vurderte.

Leveringskvalitet. Posten fekk større innkøyringsproblem ved oppstart av den nye flyløysinga enn verksemda hadde venta. Desse problema førte med seg store forseinkingar i postgangen, og var ei viktig årsak til den kraftige nedgangen i framføringskvaliteten i fjerde kvartal 2006, jf. kapittel 3. Samtidig har ein stram arbeidsmarknad ført til at Posten slit med å rekruttere tilstrekkeleg med postbod. Mangelen på postbod er særleg eit problem i storbyområda. I tillegg har innkøyringsproblem ved installering og drift av nye sorteringsmaskiner ved postterminalane gitt forseinkingar i postgangen.

Posten sette i verk mange og omfattande tiltak for å løyse problema. Tiltaka omfatta heile organisasjonen og alle produksjonsledd. Mellom anna blei det sett inn fleire fly, ekstra bemanning og det blei gjort enkelte justeringar i tidtabellar og ruter for å gjere heile distribusjonskjeda meir robust. Vidare etablerte Posten eit operasjonssenter for dagleg overvaking og oppfølging av kvalitetssvikt og sette i verk rekrutteringskampanjar for å skaffe nok postbod i kritiske område. Siste kvartal 2006 var kvaliteten på berre 74,4 prosent. Det er over 10 prosentpoeng lågare enn konsesjonskravet. Målingar frå fyrste kvartal 2007 viste at det var ein framgang gjennom heile kvartalet, og at framsendingskvaliteten låg over konsesjonskravet den siste månaden i fyrste kvartal. Gjennomsnittleg framsendingskvalitet for fyrste kvartal viste at 81,1 prosent av den prioriterte brevposten var framme dagen etter innlevering. Dette er under kravet i konsesjonen. Sjølv om framsendingstidene var langt lågare enn konsesjonskravet, viste den langsiktige utviklinga positive trekk. Etter å ha gjennomført ei rekkje tiltak låg Posten over konsesjonskravet 2. kvartal 2007, med ein leveringskvalitet på 86,3 prosent. I 3. kvartal 2007 var framsendingstida på landsbasis på 88,1 prosent for A-post, noko som er det høgste talet på tre år, og mykje høgare enn konsesjonskravet. Forbetringstiltaka som har blitt verksett gjennom 2007 har gjeve gode resultat.

Grunna desse problema med framsendingskvaliteten, i tillegg til at det var mistanke om at det var store regionale forskjellar i leveringskvalitet i Noreg, bad Samferdselsdepartementet, som ledd i styresmaktene si oppfølging av Postens etterleving av konsesjonskrava, Post- og teletilsynet sjå til at Posten etablerte ei ordning for å framvise tal for leveringskvalitet òg for dei ulike landsdelane. Tal på framsendingskvalitet på regionsnivå blei presentert for fyrste gong 3. kvartal 2007. Alle regionar, bortsett frå Nord-Noreg, låg godt over 85 prosent leveringskvalitet. Sjå tabell 4.4 under.

Den nye flyfraktløysinga fungerer svært bra no, men heile distribusjonsnettet er under kontinuerlig vurdering. Posten arbeider stadig med nye tiltak for å betre kvaliteten, særleg i nord. Store avstandar og krevjande logistikk – som særleg er realiteten i Nord-Noreg – og at Posten i stor grad òg er avhengig av offentlege transportmiddel i postdistribusjonen, gjer såleis framføring i visse område i distrikta meir tidkrevjande enn i meir sentrale strok. Departementet føreset at Posten anstrengjer seg for å få leveringskvaliteten óg i Nord-Noreg i størst mogeleg grad i tråd med kravet til framsendingskvalitet som konsesjonen set på landsbasis.

Post- og teletilsynet følgde Posten nøye under problema med leveringskvaliteten, og kravde aukande rapportering på framsendingstala og tiltak Posten sette i verk. Ulike straffetiltak blei vurdert, men sidan Posten fekk betra situasjonen etter iverksetting av tiltak, og tilsynet fekk jamlege rapportar over utviklinga, blei det avventa.

Sjølv om tiltaka Posten sette i verk no ser ut til å ha gitt gode resultat, tok det likevel relativt lang tid å få kvaliteten opp på eit godt og stabilt nivå i samsvar med krava i konsesjonen. Posten såg difor behov for å gjere ei større analyse av heile distribusjonsnettet. Analysen blei avslutta i september 2007, og viste at det er behov for å gjennomføre tiltak i fleire ledd i verdikjeda for å få betre og meir stabil kvalitet over tid. Mellom anna blei det avdekt behov for betre produksjons- og sesongplanlegging, auka maskinkapasitet, betre opplæring av tilsette og standardisering av fristar for innlevering av post. På grunnlag av analysen blir det no sett i verk tiltak som skal gje meir stabil leveringskvalitet på sikt.

Posten har òg begynt med ein gjennomgang og endring av plasseringa av tømmepostkasser og innleveringsfristar. Målet er å tilby ei meir kundetilpassa lokalisering av tømmepostkassene og innføre nye standarar for innleveringsfristar. Gjennomføringa skjer trinnvis. Så langt er omlegginga gjennomført i dei største byane, og i sju kommunar i Akershus og i Østfold. Vidare gjennomføring i resten av landet vil skje innan utløpet av 2008.

4.1.2 Anna verksemd

Posten har i føregåande planperiode utvida sitt tenestespekter og geografiske rekkjevidde, blant anna gjennom oppkjøp av selskap. Strategien til konsernet har vore å skape nordisk vekst innanfor definerte nisjeområde, med basis i kjerneverksemda i Noreg.

Nedanfor følgjer ei orientering om utviklinga i dei ulike segmenta.

Industriell post (førehandssortert adressert post i store volum). Posten har gjennom sitt eigarskap i CityMail i Sverige etablert ein nordisk nisjeposisjon innanfor industriell post. Oppkjøpet av majoriteten i CityMail Sweden i 2002 har medverka til at Postens omsetning innan postsegmentet blei halde ved lag. Postens eigarskap i selskapet blei utvida frå 57 prosent til 100 prosent i 2006. For å styrkje sin marknadsposisjon i dette marknadssegmentet, kjøpte Posten i løpet av 2006 alle aksjane i selskapet OptiMail AB i Sverige, som leverer posttenester til store multinasjonale selskap. I februar 2006 vedtok Posten å etablere CityMail Denmark. Selskapet, som starta opp distrubusjonen i januar 2007, tilbyr distribusjon av industriell post over 50 gram (einerettsgrensa i Danmark) i København-området. Det vil etter kvart vere aktuelt å utvide distribusjonsområdet til å omfatte fleire delar av Danmark, og å utvide tenestetilbodet når den danske brevmarknaden blir liberalisert fullt ut. Etableringa er eit ledd i Postens strategi for å sikre sin marknadsposisjon innan industriell post i Norden.

Logistikk- og ekspresstenester. Postens omsetning har dei seinare år vakse innanfor ekspress- og logistikksegmentet. Veksten i logistikksegmentet er i hovudsak knytt til oppkjøp av selskap, medrekna Nor-Cargo Holding ASA og svenske Transflex. I 2006 har òg Johs Lunde-gruppens termoselskap og det svenske selskapet FrigoScandia (FSD HoldCo AB) blitt ein del av Posten-konsernet. Posten har òg kjøpt opp andre mindre norske logistikkaktørar. Med desse oppkjøpa har Posten etablert seg som ein stor aktør innan stykkgods og partigods i Noreg og som ein viktig nordisk aktør innan termotransport. Posten sin oppkjøpstrategi må sjåast i samanheng med at kundane ønskjer leverandørar som tilbyr nordiske totalløysingar og den intensiverte konkurransen på leverandørsida, jf. kapittel 2.

Posten har òg ein nisjeposisjon i den nordiske ekspress- og pakkemarknaden gjennom sitt eigarskap i Pan Nordic Logistics AB, der Posten og Post Danmark eig kvar sin halvpart, og i selskapet BOX. Sistnemnde tilbyr ekspresstenester i alle dei største skandinaviske byane. Vidare har Posten ein samarbeidsavtale med TNT. Avtalen med TNT omfattar blant anna landsdekkjande distribusjon av TNT-pakkar i Noreg, samt distribusjon av ekspresspakkar frå Noreg til utlandet gjennom TNT sine internasjonale distribusjonskanalar.

Elektroniske tenester/ErgoGroup. I dei seinaste åra har verksemda til Postens dotterselskap ErgoGroup fokusert drifta gjennom sal av ikkje-strategisk verksemd og omstrukturering av selskapet. ErgoGroup har sterke posisjonar i fleire IKT-segment, og er samla sett den nest største aktøren i den norske IKT-marknaden. I nordisk samanheng er ErgoGroup ein mindre aktør. For å styrkje selskapet sin posisjon innan drift av IKT-infrastruktur, kjøpte ErgoGroup i 2005 Ementors outsourcingsverksemd i Noreg og Sverige.

I tråd med selskapets strategi kjøpte òg ErgoGroup i 2006 selskapet Allianse ASA, for å styrkje sin posisjon innan SMB-segmentet, og konsulentselskapet SYSteam AB. SYSteam har si hovudverksemd i Sverige, med filialar i Noreg, Finland og Danmark. Selskapet tilbyr komplette IT-tenester til SMB, og utfyll såleis ErgoGroups satsing innan denne marknaden.

I 2007 kjøpte så Posten 72 prosent av aksjane i Bekk Consulting AS. Bekk blir ErgoGroups nye forretningsområde for rådgjeving og systemutvikling. Kjøpet markerer ei ambisiøs satsing i den nordiske IT-marknaden. ErgoGroup får ny IT-ekspertise, og får ein klar konsulentprofil utetter.

Posten understrekar at ErgoGroup si rolle i konsernet til ein kvar tid skal vere fundamentert på selskapet sitt bidrag til ei konkurransedyktig verdiutvikling for Posten, og at dette blir skapt ved å støtte post-, logistikk- og ekspressverksemda med konkurransedyktige, elektroniske løysingar. Samtidig meiner Posten at det er viktig at ErgoGroup som ei stor IKT-bedrift i det norske marknaden blir utvikla på IKT-marknaden sine premissar.

4.2 Planar for verksemda dei komande åra

4.2.1 Organisatoriske endringar

Posten vedtok i 2006 å gjere endringar i konsernstrukturen. Føremålet med omorganiseringa er av styrings- og driftsmessig karakter. I den nye strukturen er det overordna arbeidet med Helse, Miljø og Tryggleik (HMS) plassert i stab. Leiinga av HMS-staben inngår såleis som ein del av konsernleiinga. Vidare er divisjonane Kommunikasjon og Konsument slått saman til divisjonen Post. Dei andre divisjonane er i hovudsak ikkje endra. Postens dotterselskap er som tidlegare organisert under sine respektive divisjonar, sjå vedlegg 2.

4.2.2 Omlegging av postkontornettet

På bakgrunn av dei marknadsmessige endringane i etterspørselen etter tenester ved ekspedisjonsstadene, har Posten vurdert nye løysingar for ekspedisjonsnettet. Etter Postens vurdering vil mange postkontor få eit så lågt aktivitetsnivå at det ikkje er økonomisk grunnlag for vidare drift som eigendrivne postkontor. Det underliggjande problemet er strukturelt og heng saman med at faste kostnader utgjer ein stor del av dei totale kostnadene. Posten har gjort ei grundig vurdering av kvart enkelt postkontor og kome fram til at det er behov for å leggje om ein rekkje postkontor til Post i Butikk. Det er lagt opp til at inntil 124 eigendrivne postkontor skal gjerast om til Post i Butikk innan utgangen av 2010.

I hovudsak vil omlegginga til Post i Butikk skje i eit 1:1-forhold, men på nokre stader vurderar Posten å etablere to Post i Butikk som erstatning for eitt postkontor. Nokre stader vil det òg bli ei ordning der Postens bedriftssenter blir utvida til òg å betene privatkundar. Dei attverande postkontora vil vere på stader med større volum brev, pakkar og banktransaksjonar.

Tal frå Posten viser at innbyggjarane per år gjennomsnittleg sender 1,1 pakkar, mottek 2,1 pakkar og gjer 4,1 banktransaksjonar i Postens ekspedisjonsnett. Det er i hovudsak privatkundar og småbedrifter som brukar Postens tenester ved postkontora og i Post i Butikk (PiB). For desse kundane vil omlegginga bety at:

• Formidlinga av leveringspliktige posttenester og grunnleggjande banktenester vil bli flytta frå lokalt postkontor til ein butikk på staden. Kundane vil få tenestene utførte av ein butikkmedarbeidar i staden for ein posttilsett.

• Eit fleirtal av dei nye PIB’ane vil ha meir enn 50 prosent lengre opningstid enn dei noverande postkontora.

• Dei nye PiB’ane vil ha omtrent same eller meir sentral lokalisering.

• Ikkje-leveringspliktige tenester som låne- og spareprodukt og varesal blir ikkje tilbode i PiB.

Posten vil gjere tiltak med mål om at kundane blir minst like nøgde med det nye tilbodet som dei er i dag. Dei butikktilsette vil få grundig opplæring før dei nye Post i Butikk blir opna, Posten vil sjå til at det er tilstrekkeleg bemanning, og stadene vil bli følgt nøye opp i tida etter nyopning. Formidling av kulturbillettar vil inngå som ein del av tenestetilbodet i alle nye Post i Butikk som blir oppretta. Vidare vil Posten vidareutvikle Post i Butikk-konseptet, mellom anna skal den fysiske utforminga av konseptet bli omforma. Oppgraderinga av Post i Butikk-konseptet vil mellom anna innebere:

• Meir plass og betre utstyr for sikker innlevering og oppbevaring av ferdigfrankert og tilrettelagt post

• Nytt IT-system med vesentleg betre brukargrensesnitt og informasjonsplattform som skal gi betre grunnlag for kunderettleiing

• Enkelte PiB’ar vil få større kundeflate (to kundar kan bli betent samtidig)

• Eigne droppunkt ved enkelte PiB’ar med mange bedriftskundar

• Det blir enklare å sende ut massesendingar

• Utplassering av PC for kundebruk ved de største PiB’ane

• Interiør og utstyrsløysing blir utforma etter krav om universell utforming

Omlegginga vil generelt bidra til å sikre brukarane betre tilgang til posttenestene samstundes som det nye PiB-konseptet betre vil dekkje behova til mindre bedrifter for enkle og standardiserte tenester. Dei eksisterande Post i Butikk skal òg bli oppgraderte med dei nye utstyrsløysingane. Ved denne omlegginga vil Posten òg søke å tilby formidling av kulturbillettar i desse. Posten har som mål at omlegginga og oppgraderinga skal vere ferdigstilt innan 2010.

Bedrifter med store volum (massesendingar) leverer som oftast post ved andre punkter (terminalar) enn dei faste ekspedisjonsstadane. Enkelte bedrifter har likevel avtale med Posten om innlevering av massesendingar ved det lokale postkontoret. For slike brukarar vil Posten tilby tilpassa løysingar for innlevering ved den nye Post i Butikk og/eller ei henteteneste. Tilbodet Posten gjer til bedriftskundar skal vere på same nivå som før.

Økonomiske og bemanningsmessige konsekvensar

Ei omlegging av postkontornettet vil gje ei monaleg resultatforbetring i ekspedisjonsnettet, og Posten ein meir rasjonell og økonomisk postkontornettstruktur som er meir fleksibel for endringar i etterspørselen. Denne lønsemdsforbetringa gjennom omlegging til PIB’ar vil bli realisert gradvis etter kvart som omgjeringa blir gjennomført. Posten sin økonomi blir såleis meir robust.

Omlegginga vil føre til nedbemanning ved dei gjeldande postkontora, med ein brutto reduksjon på om lag 450 årsverk (650 tilsette) i Posten. Samtidig vil det vere rekrutteringsbehov ved dei lokale PIB"ane som blir oppretta. Posten har for tida òg eit omfattande rekrutteringsbehov elles i selskapet. Dette gjeld særleg innan omdeling og transport i dei større byane. Arbeidsmarknaden er i tillegg stram, og det finst mange ledige jobbar innan fleire relevante bransjar og fagområde for folk med erfaring frå Posten. Det blir truleg òg behov for å styrkje kapasiteten ved nokre av dei eigendrivne postkontora som ikkje blir lagt ned. Dette, kombinert med mange målretta tiltak frå Postens side for å unngå at tilsette blir arbeidslause eller får arbeid dei ikkje egentlig ønskjer, vil såleis gje gode føresetnader for å hjelpe overtalige med å få nytt arbeid i eller utanfor Posten. For å få størst mogeleg effekt i arbeidet med å sikre dei overtalige framleis yrkesaktivitet, er det ein føresetnad at NAV må arbeide aktivt saman med Posten med omskuleringsassistanse/stønad frå det tidspunktet det er klart kven som vil bli overtalig, for å hjelpe til relevant omskulering/jobbtrening ut frå behova i den lokale arbeidsmarknaden. Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar.

Posten vil framleis ha ein god dialog med dei tilsette sine arbeidstakarorganisasjonar, om korleis omleggingsprosessen skal kunne gjennomførast med mål å mest mogeleg redusere dei personalmessige konsekvensane. I denne samanhengen er det utarbeid ny omstillingsavtale i Posten. Arbeidstakarorganisasjonane vil òg vere delaktige i utarbeidinga av gjennomføringsplanen for omlegginga.

4.2.3 Formidling av grunnleggjande bank­tenester i Postens ekspedisjonsnett

Posten er gjennom ei eigen lov forplikta til å sikre eit tilbod av grunnleggjande banktenester i heile sitt ekspedisjonsnett. I grunnleggjande banktenester inngår opning av konti, innbetalingar og innskott, og utbetalingar og uttak på slike. Formidling av manuelle banktenester over skranke er ulønsamt for Posten, og Posten meiner på forretningsmessig grunnlag at plikta bør fjernast. Når plikta uansett må helde fram, meiner Posten at staten pliktar å gje kompensasjon for meirkostnadene.

Samferdselsdepartementet meiner at den beste måten å sikre tilbodet av grunnleggjande banktenester gjennom Posten sitt nett vil vere å leggje til rette for ei omgjering av eigendrivne postkontor til Post i Butikk. Ved ei slik omgjering vil Posten kunne sikre god tilkomst til grunnleggjande banktenester samtidig som ulønsemda knytt til banktenestene blir betydeleg redusert. Vidare vil ei omlegging innebere at ein større del av kostnadene i ekspedisjonsnettet blir variable, slik at ein større del av kostnadene vil falle bort ved ytterlegare nedgang i etterspørselen, men formidling av grunnleggjande banktenester vil likevel uansett vere ulønsam for Posten. Difor skal statleg kjøp dekkje opp for denne tapte lønsemda.

4.2.4 Lønsam vekst

Sjølv om Postens planlagde omstillingstiltak vil gi kostnadsvinstar, meiner Posten at effektane av desse tiltaka ikkje vil vere tilstrekkelege til å hindre ei svekking av lønsemda over tid. For å unngå at konsernet går inn i ei lønsemdsutvikling under avkastningskravet, vil Posten styrkje sine marknadsposisjonar og oppnå lønsam vekst gjennom oppkjøp og auka nærvær i den nordiske marknaden utanfor Noreg. Strategien må sjåast i samanheng med utviklinga i marknaden, jf. kapittel 2. Samtidig vil samordning og integrasjon mellom oppkjøpte selskap og vidareførd verksemd vere viktig i åra som kjem.

Posten vil fortløpande vurdere porteføljen av dotterselskap og avvikle eller selje ut verksemd som ikkje er venta å gje tilstrekkeleg bidrag til verdiutviklinga eller har synergiar med kjerneverksemda.

I tillegg til posisjoneringa i Norden, ser Posten det som viktig å inngå i internasjonale alliansar for å kunne vere ein attraktiv tilbydar for internasjonale kundar, og for å sikre seg volum inn for vidare distribusjon i Noreg.

Innanfor dei fire segmenta som Posten opererer i, inneber konkurransestrategien til konsernet at Posten skal:

Post

• Vere ei leiande servicebedrift i Noreg, blant anna ved å oppfylle krava i konsesjonen om leveringspliktige tenester i heile landet.

• Forsvare og vidareutvikle posisjonane i Noreg.

• Utvikle eit nordisk nærvær som tilfredsstiller behovet til dei store kundane for ein leverandør av grenseoverskridande distribusjonsløysingar, spesielt innan industriell adressert post.

Logistikk og ekspress

• Vere ein leiande logistikk- og ekspressaktør i nisjar i Norden som kan betene nordiske kundar med skreddarsydde løysingar.

• Vere partner til ein sterk internasjonal aktør utan landtransportnettverk i Norden, og som sikrar Posten innvolum for vidare distribusjon.

• Leggje til rette for ein trygg og effektiv netthandel.

Elektroniske tenester

• Forsvare ErgoGroups marknadsposisjon i Noreg og spesielt styrkje posisjonen mot SMB innan IKT-drift.

• Styrkje ErgoGroups service- og supportside for å kunne gi attraktive totaltilbod innan IKT-drift.

• Arbeide for at ErgoGroup blir ein attraktiv lokal partner til internasjonale store IKT-drifts­aktørar.

4.3 Samferdselsdepartementets ­vurderingar

Den omfattande omstillinga som Posten har gjennomført dei siste åra har etter departementet si vurdering i all hovudsak gitt gode resultat, jf. mellom anna at dei samfunnspålagde tenestene er meir tilgjengelege for Postens kundar ved at det er etablert fleire ekspedisjonsstader og opningstidene er utvida, sjølv om talet på postkontor isolert sett har gått ned. Undersøkingar viser at kundane er godt nøgde med tenestetilbode ved postkontora og Post i Butikk. Denne kvalitetsutviklinga av tenestetilbodet har skjedd samstundes som lønsemda i verksemda er blitt styrka. Posten har likevel hatt problem med framsendingskvaliteten for A-post innanlands, og kvaliteten sank dramatisk i samband med innføring av ny flyløysing i november 2006. Det tok tid for Posten å få kvaliteten opp på nivå med kravet i konsesjonen, og departementet er oppteken av dei problema dette har gitt for mange av Postens kundar.

Post- og teletilsynet har følgt utviklinga i Postens leveringskvalitet nøye og fått oppdaterte måleresultat av utviklinga i framsendingskvaliteten kvar fjortande dag. Post- og teletilsynet utelukka ikkje at det kunne bli aktuelt med dagbøter, men ville fyrst avvente effektane av tiltaka Posten sette i verk. Posten oppfylte ikkje konsesjonskravet i fyrste kvartal 2007, men måleresultata viste ei positiv kvalitetsutvikling og at framsendingskvaliteten var i tråd med krava i konsesjonen siste del av fyrste kvartal 2007 og andre kvartal 2007. På bakgrunn av sistnemnde måleresultat, har Post- og teletilsynet ikkje sett grunnlag for å gjere vedtak om dagbøter. Post- og teletilsynet vil likevel fortsette oppfølginga av tiltaka som Posten har sett i verk, og vil framleis få ekstraordinær rapportering anna kvar veke frå Posten om utviklinga i framsendingstider.

Departementet ser særs alvorleg på kvalitetsbristen vinteren 2006/2007, og føreset langt sterkare førebygging mot slik svikt i framtida. Brot på konsesjonsvilkåra får alvorlege følgjer for samfunnet, og Posten må sjølv ta eit større ansvar i framtida. Departementet vil vurdere om det skal stillast fleire krav til leveringskvalitet i den neste konsesjonen til Posten.

Departementet legg til grunn at Posten i tida framover fortset å ha høgt fokus på framsendingskvaliteten, og på kravet til eit likeverdig og godt tenestetilbod i alle delar av landet. Vidare blir det føresett at Posten finn gode og robuste løysingar som bidreg til å sikre ein stabil og høg framsendingskvalitet, minst på nivå med minimumskrava i konsesjonen.

Departementet føreset vidare at Posten såleis gjennomgår strukturen for produksjon for å sikre at det er tilstrekkeleg kapasitet på produksjonen og tilstrekkeleg geografisk dekning. Ei slik vurdering skal òg ta omsyn til miljøkonsekvensane når det gjeld effektiv framsendingstid ved transport og søke å redusere miljøskadelege utslepp.

Det ligg til leiinga i Posten å fastsetje prisane på dei leveringspliktige tenestene i samsvar med krava i konsesjonen til Posten, med unntak av portoen for prioriterte brev innanlands innanfor Postens einerettsområde, som skal godkjennast av Samferdselsdepartementet. Postens portoauke for aviser i 2006, som var i tråd med gjeldande regelverk basert på EØS-avtalen og krava i postdirektivet frå EU om kostnadsbaserte prisar, ramma likevel einskilde aviser hardt. Departementet såg at portoauken verka svært uheldig for einskilde aviser, og at det var behov for å gjere tiltak for å sikre eit rikt avismangfald i heile landet. Departementet ønskte likevel av omsyn til konkurransen i marknaden, ikkje å gå tilbake til ei ordning der overskot frå Postens andre tenester blir nytta til å subsidiere Postens avis- og bladdistribusjon. Regjeringa vedtok difor i 2006 i staden å auke midlane til pressestøtte for aviser som blei ramma av Postens portoauke.

Omlegging av postkontornettet

I samsvar med gjeldande styringsopplegg skal alle saker som vurderast å vere av vesentleg samfunnsmessig eller prinsipiell betydning bli lagt fram for samferdselsministeren. Postens forslag om å leggje om eigendrivne postkontor til Post i Butikk er av ein slik karakter. Det er departementet si vurdering at omstillinga av postkontornettet vil bidra til å sikre at dei samfunnspålagte tenestene blir meir tilgjengelege for privatkundar og småbedrifter, jf. at kvart postkontor som blir lagt ned, blir erstatta med minst ein Post i Butikk. Dei nye Post i Butikkane vil vere minst like sentralt plassert og opningstidene blir monaleg utvida. Sjølv om kundane ved postkontora i dag er noko meir nøgde med tilbodet, viser dei halvårlege kundeundersøkingane at også Post i Butikk-kundane er godt nøgde med tenestetilbodet, og at tilfredsheita er aukande. Postens oppgradering av Post i Butikk-konseptet vil etter departementet si vurdering bidra til å styrkje tilbod i Post i Butikk. Etter departementet si vurdering vil òg Postens planlagde løysingar for bedriftskundar sikre desse eit minst like godt tilbod som før omlegginga. Departementet finn det på dette grunnlaget vanskeleg å forsvare dei høge kostnadene i eksisterande postkontorstruktur, når ein meir økonomisk berekraftig struktur tilpassa dei marknadsmessige endringane vil sikre kundane god kvalitet på dei samfunnspålagte tenestene, samstundes som utvida opningstider vil gjere tenestene meir tilgjengelege for kundane. Departementet godkjenner på dette grunnlag at Posten kan gjere om inntil 124 postkontor til Post i Butikk. Departementet føreset at:

• Forbrukarar og bedriftskundar får eit minst like godt tilbod av dei samfunnspålagte tenestene i ny struktur.

• Alle bedriftskundar får same eller betre vilkår for innlevering/henting av post.

• Posten legg til rette for at det skal vere gode mogelegheiter for å sende ut massesendingar.

• Posten ikkje legg om postkontor til Post i Butikk dersom dei alternative løysingane til dagens postkontor fører til at ei eller fleire brukargrupper får eit dårligare tilbod av dei samfunnspålagte tenestene.

• Posten tek sikte på å ha oppgradert alle eksisterande Post i Butikk innan utgangen av 2010, og har som målsetjing å formidle sal av kultur­billettar ved oppgradering av desse.

• Alle nye Post i Butikk som vert oppretta vil gje tilbod om kulturbillettar.

• Posten tek omfattande personalpolitisk ansvar ved omlegginga.

• Posten sikrar god kvalitet på Post i Butikk gjennom opplæring av tilsette og vilkåra elles.

Departementet legg til grunn at det blir lagt til rette for ein trygg og god omstillingsprosess der dei overtallege får tid og hjelp til å omstille seg. Departementet legg vidare til grunn at omstillinga skjer i samarbeid med og med stor openheit overfor dei tilsette. Omstillinga skal gjennomførast på ein slik måte at risikoen for at dei overtallege endar opp arbeidslause eller på andre trygdeordningar skal vere så liten som mogeleg. Departementet føreset at det blir gitt rom for individuell tilpassing av tidspunkt for avvikling av postkontora og at det blir lagt til rette for at konverteringa til Post i Butikk kan skje i takt med at dei overtallige sine omstillingsbehov blir løyst. Departementet legg til grunn at leiinga i Posten og dei tilsette sine organisasjonar har blitt einige om omstillingstiltak og tempo på omstillinga.

Grunnleggjande banktenester i Postens ­ekspedisjonsnett

Lova som pålegg Posten å tilby grunnleggjande banktenester i ekspedisjonsnettet er med på å sikre god tilkomst til slike banktenester. Samferdselsdepartementet har på bakgrunn av utviklinga i bruken av grunnleggjande banktenester i Postens nett, fått eit eksternt konsulentselskap til å utgreie framtidig behov for banktenester i Postens ekspedisjonsnett, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Oppdraget blei tildelt ECON Analyse. ECON sin hovudkonklusjon er at det ikkje er fagleg grunnlag for å gje ei klår tilråding om plikta bør førast vidare, avgrensast eller halde opp.

Det er departementet si vurdering at ECON sine konklusjonar peikar i retning av at det ikkje er riktig å endre dagens plikt for Posten til å sikre eit grunnleggjande banktilbod i heile landet. Andre løysingar vil innebere at delar av befolkninga vil få eit dårlegare tilbod av banktenester enn i dag, noko som departementet ikkje kan forsvare. Det er heller ikkje noko god løysing å differensiere plikta etter geografi, kanal eller produkt. Departementet er samd med Posten i at ei vidareføring av bankplikta best kan gjennomførast ved samtidig å leggje til rette for ei konvertering av inntil 124 postkontor til Post i Butikk innan 2010.

Statleg kjøp av ulønsame post- og banktenester

Formidling av banktenester i Postens nett var fram til 2002 inkludert i ordninga med statleg kjøp av ulønsame tenester i postnettet. I 2002 blei det lagt til grunn at omstillinga av postkontornettet i 2001-2002 ville føre til at ulønsemda ved banktenester ville falle bort. Utviklinga med stadig mindre bruk av banktenester i postnettet har likevel gjort formidlinga av banktenestene stadig meir ulønsam, og inneber at banktenestene i dag kjem i same stilling som dei andre samfunnspålagte ulønsame posttenestene. Ein omlegging av postkontornettet vil føre til at kostnadene knytt til formidling av grunnleggjande banktenester vil bli betydeleg redusert, men det vil likevel vere ulønsamt for Posten å formidle desse tenestene. Så lenge Posten av samfunnsmessige omsyn er pålagt å drive både ulønsame post- og banktenester, meiner departementet at ulønsame banktenester òg bør inkluderast i ordninga med statleg kjøp. Departementet vil såleis fremje forslag i dei ordinære budsjettprosessane i samsvar med dette.

Konsesjonen til Posten slår fast at Posten skal ha kompensert meirkostnader gjennom statleg kjøp av ulønsame konsesjonspålagte post- og banktenester (konsesjonen pkt. 4.2), i den grad meirkostnadene ikkje blir dekte av monopoloverskotet frå eineretten. Einerettoverskotet vil minke dei neste åra. Statleg løyving vil såleis vere den beste garantien for å sikre eit godt tenestetilbod over heile landet, samstundes som kjøpsordninga bidreg til at Posten kan konkurrere på like vilkår som andre aktørar i konkurranseutsette marknader. Vidareføring av den statlege kjøpsordninga er difor heilt naudsynt for Posten.

Det skal utarbeidast ein modell for etterrekning, slik at ein sikrar at Posten ikkje vert overkompensert ved framtidige løyvinger over statsbudsjettet til statleg kjøp av ulønsame post- og banktenester. Dette er òg viktig sett i lys av at statleg kjøp av slike tenester gjeld kompensasjon for offentleg tenesteyting, jf. EØS-avtalens reglar for offentleg støtte. Kompensasjonen Posten mottek skal ikkje overstige dei konkrete meirkostnadene Posten har ved den pliktige formidlinga av dei ulønsame post- og banktenestene, og det resultatet ein kvart år får ut frå utrekninga av desse kost­nadene.

Strategi

Departementet legg til grunn at Posten fortset å utvikle verksemda til eit moderne og effektivt selskap som tek samfunnsansvar. Posten skal òg i framtida sikre forbrukarar og næringsliv i alle delar av landet eit godt, likeverdig og effektivt posttilbod. Det blir føresett at Posten i sine strategiar søkjer å oppnå høg kundetilfredsheit blant alle sine kundegrupper, og at Posten tek lokale omsyn ved utforming av tenestetilbod.

Ansvaret for den økonomiske leiinga av Posten ligg hos styret og konsernleiinga i Posten. Departementet legg til grunn at Posten innanfor dei rammar som dei samfunnspålagte krava til servicenivå og tenestekvalitet set for verksemda, søkjer å sikre ei best mogeleg verdiutvikling i selskapet gjennom effektiv drift og tenesteutvikling, og ved å tilpasse verksemda til dei strukturendringane som skjer i marknaden. Postens kjerneverksemd omfattar post- og logistikkverksemd baserte på så vel fysiske som elektroniske løysingar. Departementet har merka seg at Posten innanfor delar av marknaden ønskjer å ta ein nordisk posisjon, og at Posten vurderer ein slik strategi som den beste garanti for framleis høg kvalitet på den landsdekkjande servicen i Noreg, òg innanfor dei tradisjonelle tenestene.

Departementet legg til grunn at styret har eit langsiktig fokus på kjerneverksemda, medrekna at eventuelle oppkjøp blir gjort med det formålet å underbyggje kjerneverksemda i Noreg og at Posten har som strategi å selje ut ikkje-strategisk verksemd. Departementet deler Postens syn på at dotterselskapet ErgoGroups rolle i konsernet skal vere basert på selskapet sitt bidrag til ei konkurransedyktig verdiutvikling av Postens post-, logistikk- og ekspressverksemd. Departementet føreset at Posten innanfor desse rammene gjer dei nødvendige tiltaka og investeringane for å sikre ei god verdiutvikling i dotterselskapet, og ser positivt på at ErgoGroup med dei seinaste åras oppkjøp blir ein leiande aktør òg innan marknaden for å tilby konsulenttenester for store verksemder.

Departementet legg til grunn at Posten ved vurdering av eventuelle alliansar eller oppkjøp/sal av verksemder, legg slike vurderingar fram for eigar i tråd med gjeldande styringsopplegg.

Departementet føreset at Posten utviser stor varsemd ved vurdering av eventuelle strategiske investeringar utanfor den nordiske marknaden, og at eventuelle planar blir lagt fram for departementet på eit tidleg tidspunkt i prosessen.