Trollcard AS

Innledning

Vi viser til klage datert 31. juli 2012 fra aksjonær Svein Christian Valen som gjelder Foretaksregisterets vedtak den 19. juli 2012 om å registrere melding mottatt 18. juli fra selskapet Trollcard AS. Klagemotpart er selskapet Trollcard AS.

Vi viser også til Foretaksregisterets redegjørelse oversendt til departementet 10. september 2012. Partene ble 13. mai 2013 anmodet om ytterligere opplysninger i saken. Trollcard AS og Svein Christian Valen har sendt inn informasjon henholdsvis den 16. mai og 27. juni. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saken gjelder melding fra selskapet Trollcard AS til Foretaksregisteret 17. juli 2012. Meldingen gjelder beslutninger fra generalforsamling i selskapet den 26. juni 2012. Meldingen omfatter valg av styre og fullmakter til styret.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers anførsler

Klager har anført at det er mangler ved innkallingen til generalforsamlingen, og at innkal­lingen ikke overensstemmer med kravene i aksjeloven, jf. § 5-10. Innkallingen ble sendt til klager på e-post. Klager hevder at det mangler en godkjennelse slik det er forutsatt i aksjeloven, jf. § 18-5. Det er dessuten, etter klagers oppfatning, også mangler i det utsendte materialet. Klager nevner spesielt at regnskapet ikke er slik regnskapsloven krever. Det gjelder noter og kravet om at tallene skal kunne sammenlignes med tall fra tidligere år. Klager påpeker også at årsberetningen ikke er underskrevet av daglig leder, og at det mangler revisjon.

Klager har ut over dette anførsler som gjelder saksbehandlingen på generalforsamlingen. Klager møtte i generalforsamlingen ved fullmektig. Klager hevder at protokollen ikke kan være gyldig fordi den ikke korrekt gjengir de anfektelser som er anført av klagers fullmektig. Videre har klager flere synspunkter som gjelder behandlingen av årsregnskapet, og påpeker at selskapet ikke har fått fritak fra revisjonsplikt.

Klager mener på dette grunnlaget at opplysningene fra selskapet om nytt styre og styre­fullmakter ikke kan registreres i Foretaksregisteret.

Klagemotpartens anførsler

Klagemotparten, Trollcard AS ved styrets leder, har vist til at klager var styremedlem i selskapet frem til generalforsamlingen 26. juni 2012. Klagemotparten viser til at klager tidligere har vært en flittig bruker av e-post i kommunikasjonen med selskapet. Klage­motparten skriver at innkalling i e-post ikke kan ansees som en mangel når det gjelder klager.

Klagemotparten viser videre til at klager som styremedlem har hatt tilgang til den informasjonen som savnes i innkallingen. Klagemotparten mener at påstanden om mangler blant annet kan skyldes at klager ikke har benyttet seg av den informasjonen som selskapet har lagt inn i Altinn. Klagemotparten viser endelig til at klager ikke deltok på det styremøtet som forberedte innkallingen til generalforsamling. Klagemotparten antar at klagers fremmøte kunne ha avverget det som nå oppfattes som mangler.

Rettslig grunnlag

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5 -1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumentene, og andre opplysninger som finnes hos register­føreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaks­registerloven § 6 -1.

Det er de opplysningene som gis ved meldingen som danner grunnlaget for Foretaks­registerets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33, 52 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registreringsmeldinger er på et administrativt plan uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Det heter blant annet på side 52: ”Kontrollen omfatter både innholdet av det som meldes og den saks­behandlingen som ligger til grunn for det”.

Registerførerens kompetanse etter foretaksregisterloven § 5-1 er også behandlet i juridisk teori. I Aarbakke mfl. ”Aksjeloven og allmennaksjeloven - Kommentarutgave” (2004) side 56-57 fremgår det at: ”Dette innebærer at registerføreren må kontrollere om selskapsstiftelsen og andre vedtak som treffes, innholdsmessig er i samsvar med aksjelovene og er blitt til i samsvar med saksbehandlingsreglene i disse lovene (…).”

Innsigelser som gjelder rett innkalling til generalforsamling og gyldigheten av de beslutninger som er ført i protokollen kan reises av blant annet aksjeeier, jf. asl. § 5-22. Aksjeloven inneholder ikke nærmere regler for når et generalforsamlingsvedtak er ugyldig. Det er i rettspraksis og teori forutsatt at ikke enhver feil, for eksempel i saksbehandlingsreglene, medfører ugyldighet. Ugyldighet vil normalt være betinget av at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold.

Når det gjelder aksjelovens regler om bruk av elektronisk kommunikasjon, jf. § 18-5, gis selskapet rett til å benytte elektronisk kommunikasjon dersom aksjonæren uttrykkelig har godtatt dette. Aksjeloven stiller ingen spesielle krav til hvordan et slikt samtykke skal innhentes, og i følge Kommentarutgave til aksjeloven og allmennaksjeloven (Universitets­forlagets nettutgave) har det ikke vært meningen å kreve at samtykket skal gis på papir. I forarbeidene, Ot. prp. nr. 108 (2000-2001) side 59, uttales det: at (selskapet) vil finne frem til praktiske rutiner for å kartlegge hvem som ønsker å motta informasjon og meldinger mv. elektronisk.

Departementets vurdering

Grunnlaget for de endringene som er gjort av registerfører, er meldingen som er sendt inn. Meldingen er underskrevet og i overensstemmelse med de kravene til dokumentasjon som stilles. Til grunn for de innmeldte opplysningene lå generalforsamlingsprotokollen, som også er underskrevet og formelt i orden.

Hvis generalforsamlingen skal kjennes ugyldig, er det for det første en forutsetning at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Dernest må det vurderes om den eventuelle saks­behandlingsfeilen har vært bestemmende for vedtakets innhold. Først hvis begge spørsmål kan besvares bekreftende, kan en generalforsamlingsprotokoll kjennes ugyldig. Det må dermed først avgjøres om det foreligger en saksbehandlingsfeil.

Departementet har fått fremlagt innkallingen til generalforsamlingen. Departementet har ikke mulighet til å kontrollere eller føre ytterligere bevis for om den fremlagte innkallingen er den reelle innkallingen.

Når det gjelder at innkallingen er sendt per e-post, åpner aksjeloven for at selskapet har adgang til å bruke digital kommunikasjon i post til aksjonærer. Det er ikke lagt opp til noen formkrav for hvordan aksjonærene har godtatt dette. I denne saken har klager tidligere brukt digital kommunikasjon i dialogen med selskapet. Selskapet har dermed vært kjent med hvordan aksjonæren kan ta imot e-post og at dette er praktisk for aksjonæren. Dermed vil det for selskapet være overveiende sannsynlig at e-postmeldingen med innkallingen kommer frem. Slik vi ser det, må vi legge til grunn at innkallingen har kommet frem og at innkallingen oppfyller formkravet om skriftlighet.

Innkallingen omhandler ikke styrets forslag til kapitalforhøyelse og vedtektsendringer slik det forutsettes i aksjeloven, jf. § 10-3 fjerde ledd. Den angir heller ikke det nærmere innholdet av styrefullmakten. Innkallingen inneholder dermed formelle feil, og vi må vurdere om feilene har vært bestemmende for vedtakets innhold. Klager var styremedlem i selskapet frem til generalforsamlingen i 2012. Som styremedlem har klager hatt tilgang til de opplysningene som ikke er omtalt i innkallingen. Styremedlemmet vil også ha rett til å være til stede på styremøtet som forut for innkallingen avgjorde hva som skulle tas opp på generalfor­samlingen. Styremedlemmet har dermed vært, eller har hatt mulighet til å være, oppmerksom på hvilke saker som skulle behandles på generalforsamlingen. Slik vi ser det, har ikke formalfeilene hatt innflytelse på vedtakets innhold. 

Når det gjelder fravalg av revisjon, viser vi til det Foretaksregisteret skriver i brevet til Nærings- og handelsdepartementet datert 10. september 2013. Innsigelser mot årsregnskap og årsberetning vedrører ikke registrering av nytt styre og fullmakt i Foretaksregisteret, og blir derfor ikke berørt i denne klagen.

Departementet legger til grunn at opplysningene som selskapet har sendt til Foretaksregisteret om valg av styre og beslutning om fullmakter, er kommet i stand på en måte som samstemmer med gjeldende rett. Klagen kan på denne bakgrunn ikke tas til følge.

Departementets myndighet når vi behandler klager som dreier seg om registreringsspørsmål, strekker seg ikke lengre enn til spørsmål om hva som etter loven kan eller ikke kan registreres i Foretaksregisteret. Hvis en part ønsker å prøve gyldigheten av et vedtak fattet på en general­forsamling, må det gjøres i domstolsapparatet.

Vedtak

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets vedtak av 19. juli 2012 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og handelsdepartementets hjemmesider www.nhd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.