Vestevik Eiendom AS

Vi viser til klage fra Wikborg, Rein & Co Advokatfirma DA på vegne av Ryggefjord AS datert 17. juni 2013 som er oversendt med brev fra Brønnøysundregistrene datert 30. juli 2013. Vi viser også til tilleggsbrev fra klager datert 17. juni 2013, 3. februar, 18. februar og 5. mars 2014 samt et omfattende materiale som er oversendt fra Brønnøysundregistrene sammen med saken. Vi viser også til klagemotpartens svar i saken senest ved brev datert 10. mars 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. 

Klagen gjelder Foretaksregisterets vedtak 23. mai 2013 om å omgjøre vedtak av 26. februar 2013 om å registrere nytt styre i Vestevik Eiendom AS, org.nr. 986 214 429. Omgjørings­vedtaket er fattet på bakgrunn av protest mot registreringen fra klagemotparten Kluge Advokatfirma DA. 

Departementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor. 

Om saken

Det er uenighet mellom klager og klagemotparten om flere forhold knyttet til Vestevik Eiendom AS (Vestevik).  Det er blant annet uenighet om hvem som er aksjonærer i selskapet og hvem som sitter i selskapets styre.

I mai 2011 solgte Ole B. Rabben (Rabben) sine aksjer i Vestevik til Yme Holding AS (Yme) og Mar Holding AS (Mar) slik at disse ble eiere av totalt 50 % av aksjekapitalen, hver med 25 %. Overdragelsen ble meldt til selskapets registrerte styre. Samtykke til ervervet ble ikke nektet innen aksjelovens frist på to måneder.

Det opplyses samtidig om at et annet enn det i Foretaksregisteret registrerte styre, nektet samtykke til ervervet. Dette andre styret ble nektet registrering i Foretaks­registeret. Nærings- og handelsdepartementet opprettholdt registreringsnektelsen i vedtak datert 5.2.2013.

Stridspunktet når det gjelder aksjonærene i selskapet, er om aksjeoverdragelsen fra Rabben til Yme og Mar er gyldig eller ikke. Selskapenes representanter ble bortvist fra general­for­samling i selskapet avholdt 22. februar 2013 fordi de ikke ble ansett som aksjonærer. På general­forsamlingen ble det etter bortvisningen valgt nytt styre i Vestevik. Dette nye styret ble først registrert i Foretaksregisteret, men registreringen ble omgjort etter klage.

Foretaksregisteret har i oversendelsesbrevet datert 30. juli 2013 gitt en oversikt over saken. Vi gjengir det som er mest sentralt for denne klagesaken, og henviser for øvrig til Foretaks­registerets redegjørelse.

  • 5.2.2013

I departementets vedtak datert 5. februar 2013 opprettholdt Nærings- og handelsdepartementet Foretaksregisterets vedtak datert 9. juli 2012 om å nekte å registrere nytt styre i selskapet på grunn av mangler ved innkallingen og gjennomføringen av generalforsamlingen der styre­valget ble gjort.

  • 15.2.2013

Nordhordland tingrett avsa 15. februar 2013 kjennelse om å innkalle til ny generalforsamling i Vestevik i tråd med aksjeloven § 5-9 andre ledd. I kjennelsen la tingretten til grunn at det var det styret som var godkjent av Foretaksregisteret som var å anse som selskapets styre. Retten kom også frem til at aksjeoverdragelsen fra Rabben til Mar og Yme er gjort i tråd med lovens bestemmelser og at de to selskapene dermed er å anse som aksjonærer.

  • 22.2.2013

Etter innkalling i samsvar med tingrettens kjennelse ble det 22. februar 2013 avholdt general­forsamling i Vestevik. Det ble ikke enighet om valg av møteleder og valget ble gjort ved loddtrekning i tråd med reglene i aksjeloven § 5-17 andre ledd. Møteleder foreslo at general­forsamlingen skulle ta stilling til om de to selskapene som hadde ervervet aksjer i Vestevik (Yme og Mar) skulle godkjennes som aksjeeiere med stemmerett på general­forsamlingen. Ved avstemningen ble det stemmelikhet og møteleders stemme ble avgjørende for utfallet i tråd med aksjeloven § 5-17 første ledd. Generalforsamlingen vedtok deretter at de to selskapene ikke kunne anses som aksjeeiere og de ble bedt om å forlate møtet. Etter at representantene for Yme og Mar hadde forlatt møtet var kun representanten fra aksjeeieren Ryggefjord AS igjen. Det ble deretter holdt styrevalg. 

  • 26.2.2013

Foretaksregisteret registrerte 26. februar 2013 valg av nytt styre. 

  • 23.5.2013

Etter klage fra Kluge Advokatfirma DA ble registreringsvedtaket omgjort i Foretaksregisteret 23. mai 2013. Det er dette omgjøringsvedtaket som nå er påklaget.

Klagers og klagemotpartens beskrivelse av saksforholdet

Klager er Ryggefjord AS (Ryggefjord) som er representert ved Wikborg, Rein & Co Advokatfirma DA. Klager skriver blant annet i klagen datert 17. juni 2013 at styret som ble valgt på generalforsamlingen 16. januar 2012 er å anse som selskapets rette styre og at generalforsamlingens bortvisning av representantene for Yme og Mar således var rettmessig (punkt viii). Klager skriver også at Yme og Mar mottok samtykkenektelse til erverv av aksjer i Vestevik fra selskapets rette styre innen aksjelovens frist (punkt iv). Klager har også bemerkninger til Foretaksregisterets rettsanvendelse.  

I tilleggsbrev til klagen datert 17. juni 2013 skriver klager at Foretaksregisteret må legge til grunn av et vedtak fattet av generalforsamlingen er gyldig etter at tremånedersfristen for søksmål er løpt ut.

I brev til departementet 5. februar 2014 skriver klager at innkallingen til styremøtet 6. januar 2012 var gyldig (punkt 2.1), at innkallingen til generalforsamlingen 16. januar 2012 ble gjort av et vedtaksført styre (punkt 2.2), at feilen som ble gjort på generalforsamlingen er irrelevant så lenge det ikke er tatt ut anfektelsessøksmål (punkt 3) og at samtykkenektelsen til Yme og Mars aksjeerverv var gyldig (punkt 4) 

I brev til departementet datert 5. mars 2014 kommenterer klager klagemotpartens brev datert 28. februar 2014 og Foretaksregisterets og Nærings- og fiskeridepartementets roller som henholdsvis registerfører og administrativt klageorgan.

Klager ber om at Foretaksregisterets omgjørelsesvedtak datert 23. mai 2013 oppheves.

Klagemotparten er Mar Holding AS og Yme Holding AS representert ved Kluge Advokat­firma DA. Klagemotparten skriver i brev 2. juli 2013 at styremøtet 16. januar 2012 hverken var vedtaksført eller ble lovlig innkalt i og med at vedtektene krever at tre styremedlemmer skal være til stede for at styret skal være vedtaksført. 

Når det gjelder Foretaksregisterets rettsanvendelse og forholdet til søksmålsfristen, skriver klagemotparten at kun vedtak truffet av en lovlig generalforsamling kan få sin ugyldighet reparert som følge av manglende anfektelsessøksmål.  

I brev til departementet datert 28. februar 2014 skriver klagemotparten at departementets vedtak i den forrige klagesaken om Vestevik datert 5. februar 2013 er endelig avgjort og må legges til grunn ved avgjørelsen av denne saken. Klagemotparten skriver videre at Yme og Mar hadde fulle aksjonærrettigheter da det ble holdt generalforsamling 22. februar 2013 og at bortvisningen dermed var ugyldig.  

Klagemotparten ber om at Foretaksregisterets omgjøringsvedtak av 23. mai 2013 blir stående og at klagen ikke tas til følge. 

Foretaksregisterets behandling av klagen

Foretaksregisteret har i oversendelsesbrevet datert 30. juli 2013 gitt en detaljert gjennomgang av sakens faktiske sider. I drøftingen av de rettslige forhold kommer Foretaksregisteret til at Yme og Mar var rettmessige aksjeeiere med rett til å utøve aksjonærrettigheter på general­forsamlingen som ble avholdt 22. februar 2013. Bakgrunnen for vedtaket er at det ikke fore­ligger en gyldig samtykkenektelse av aksjeoverdragelsen fra Rabben til Yme og Mar slik at selskapene dermed var rettmessige eiere av til sammen 50 % av aksjene i Vestevik på tids­punktet for generalforsamlingen. 

Foretaksregisteret er videre kommet til at bortvisningen av Yme og Mar, og dermed at aksjeeierne ble fratatt stemmeretten, medfører at styrevalget fattet på generalforsamlingen er ugyldig. Registerfører omgjorde den opprinnelige registreringen av styrevalget. 

Rettslig grunnlag

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos register­føreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaks­registerloven § 6-1.

Det er de opplysninger som gis ved meldingen som er utgangspunktet for Foretaksregisterets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registreringsmeldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. På side 52 står det: Kontrollen omfatter både innholdet av det som meldes og den saksbehandlingen som ligger til grunn for det.

Registeret prøver om den dokumentasjonen som danner grunnlaget for registreringen stemmer med lov og forskrift. Ut over det har verken Foretaksregisteret eller departementet adgang til å foreta en nærmere vurdering av de opplysningene som ligger til grunn for selve dokumentet. Det er med andre ord en forholdsvis summarisk kontroll som skal foretas av registerfører.

Når et vedtak påklages, påhviler det imidlertid Foretaksregisteret og departementet en noe utvidet plikt til å undersøke underlagsmaterialet i saken. Det følger av loven og forarbeidene at registerfører har kompetanse til å prøve om de vedtak som meldes til registeret er i samsvar med og er blitt til i samsvar med selskapslovgivningen og selskapets vedtekter. Dersom grunnlaget for meldingen er en selskapsbeslutning, må registerfører kunne ta stilling til beslutningens gyldighet. Dermed kan også registerfører etter foretaksregisterloven § 5-1 prøve om innkallingen til generalforsamlingen var lovlig og om de personer som stemte på general­forsamlingen hadde stemmerett etter lov og vedtekter. [1] 

Bevisvurderinger kan imidlertid hverken gjøres av Foretaksregisteret eller av departementet.  Eventuelle vurderinger av bevis må i tilfelle gjøres i en sak for domstolene der det kan foretas vitneavhør. Det er opp til parten selv å ta stilling til om en sak skal bringes inn for domstols­apparatet. 

Reglene om overgang av aksjer står i aksjeloven kapittel 4. Hovedregelen i § 4-1 sier at alle aksjer gir lik rett i selskapet. I § 4-2 første ledd står det at erververen av en aksje bare kan utøve de rettighetene som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierboken eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger fastsatt i vedtekter eller lov. Aksjeloven § 4-5 setter krav til føring av aksjeeierbok. Aksje­eierne skal føres inn i alfabetisk orden og det skal angis antall aksjer og nummer på aksjene.

Erververen av en aksje skal etter § 4-12 straks sende melding til selskapet om sitt aksjeerverv. Selskapet plikter så å føre inn nye eiere i aksjeeierboken etter § 4-7.

Etter aksjeloven § 4-15 kan en aksje skifte eier ved overdragelse og på annen måte for så vidt ikke annet er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne. Normalt er erverv av aksjer betinget av samtykke (jf. andre ledd). Etter § 4-16 kan slikt samtykke bare nektes hvis det er saklig grunn for det. Det hører inn under styret å avgjøre om samtykke skal gis. Hvis erververen ikke er varslet om at samtykke er nektet innen to måneder, anses samtykke å være gitt (jf. fjerde ledd).

Aksjeloven §§ 5-2 og 5-3 har regler for aksjeeiernes møterett og stemmerett på general­forsamlingen. Aksjeeieren har etter § 5-2 rett til å møte på generalforsamlingen og møteretten kan ikke begrenses i vedtektene. I § 5-3 slås det fast at hver aksje gir én stemme. Organisator­iske rettigheter som møterett og stemmerett på generalforsamlingen, er en sentral del av aksjonærenes rettigheter. Aksjeloven gir altså aksjeeierne rett til å stemme på general­forsamlingen.

Aksjeloven § 5-17 har regler for krav til stemmetall på generalforsamlingen. En beslutning på generalforsamlingen krever flertall blant de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen slutter seg til. Dette gjelder uavhengig av om møteleder har stemmerett eller ikke. Valg eller ansettelse som vedtas av generalforsamlingen krever også alminnelig flertall. Står stemmetallet likt, skal valget gjøres på bakgrunn av loddtrekning (jf. andre ledd).

Aksjeloven inneholder ikke nærmer regler for når et generalforsamlingsvedtak er ugyldig. Det er i rettspraksis og teori forutsatt at ikke enhver feil, for eksempel i saksbehandlingsreglene, medfører ugyldighet. Ugyldighet vil normalt være betinget av at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold.

Departementets vurdering

Forhold som ikke er relevante for vurderingen av det påklagede vedtaket av 23. mai 2013, vil ikke bli drøftet i det nedenstående. Vi viser her spesielt til at departementet i vedtaket den 5. februar 2013 tok endelig stilling til hvem som anses som selskapets lovlig valgte styre. 

Spørsmålet som må besvares, er om omgjøringsvedtaket fattet 23. mai 2013 er gyldig. For å svare på det, er det flere forhold som må avklares. Omgjøringsvedtaket ble fattet fordi Foretaksregisteret kom til at vedtaket fattet på generalforsamlingen måtte kjennes ugyldig. For at et vedtak fattet på en generalforsamling skal kjennes ugyldig, er det for det første en forutsetning at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Dernest må det vurderes om den eventuelle saksbehandlingsfeilen har vært bestemmende for vedtakets innhold. Først hvis begge spørsmål kan besvares bekreftende, kan en generalforsamlingsprotokoll kjennes ugyldig. Det må dermed først avgjøres om det foreligger en saksbehandlingsfeil.

Først må vi vurdere om Mar og Yme var å anse som rettmessige aksjeeiere i Vestevik på tidspunktet for generalforsamlingen. Så lenge Vestevik ikke har vedtektsbestemmelser eller selskapsrettslig bindende avtaler som regulerer aksjeoverdragelser i selskapet, er utgangs­punktet at aksjene i selskapet er fritt omsettelige. Når ervervet er meldt til selskapet og begge aksjonærer er innført i aksjeeierboken, må det eventuelt foreligge en samtykkenektelse fra selskapets styre for at ervervet skal anses ugyldig. 

Det at uenigheten om hvem som er selskapets styre, gjør at selskapet de facto ikke har et styre som fungerer, er selskapets egen risiko. Det styret som per overdragelsen var registrert i Foretaksregisteret, har ikke nektet samtykke innenfor fristen som er satt i aksjeloven, og vi ser det dermed slik at Yme og Mar har aksjonærrettigheter i tråd med det som er registrert i aksjeeierboken.

Dernest må det vurderes om bortvisningen av Yme og Mar var rettmessig. Det er ikke omstridt at representantene for Mar og Yme møtte, men ble bortvist fra generalforsamlingen. Bortvisningen medførte at aksjonærene ikke fikk brukt sin stemmerett på generalforsam­lingen. Stemmeretten er imidlertid ikke det samme som en stemmeplikt. En aksjonær kan altså frivillig la være å møte opp på generalforsamlingen og dermed ikke vareta sin stemmerett. En aksjonær som møter har imidlertid rett til å stemme. Det følger av dette at bortvisningen av aksjonærene på generalforsamlingen må anses som en saksbehandlingsfeil. 

Styrevalget ble deretter foretatt kun med representanten fra Ryggefjord til stede.

Dernest må det vurderes om saksbehandlingsfeilen har virket bestemmende på styrevalgets innhold. De to bortviste aksjonærene besitter samlet 50 % av aksjene, og etter aksjeloven skal valg på generalforsamlingen avgjøres ved loddtrekning i de tilfellene det er stemmelikhet. Det er dermed rimelig grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Vi har dermed kommet til at generalforsamlingsprotokollen må kjennes ugyldig, og at Foretaksregisteret vedtak om omgjøring må opprettholdes.

Vedtak

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets vedtak 23. mai 2013 om å omgjøre registreringsvedtak av 26. februar 2013 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.



[1] Jf. departementets vedtak 2007/2930-2 datert 10.8.2007, Stavanger Aftenblad ASA.