Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold

Departementet gav 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2002, 2004 og 2006. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002.

Satsene i de veiledende retningslinjene økes med ordinær prisjustering og deretter 5 pst. utover dette fra 1. januar 2007. De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2007 (satser gjeldende fra 1. januar 2006 i parentes):

De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet: mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål). Jf. rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.5.1.

Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, jf. rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.1, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder også dersom stønad utmåles på grunnlag av de veiledende retningslinjene.

Utgifter som i rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.2 er definert som spesielle utgifter er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Dette gjelder utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager, fritidsutstyr, spebarnsutstyr, barnepass, skolestart, videregående opplæring, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syns- og hørselshjelpemidler mv., flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold og særlige behov for øvrig. Dette er utgifter som avhengig av den konkrete situasjonen kan være en del av livsoppholdet, og i disse tilfellene skal inngå i grunnlaget for utmåling av stønad. Det vises til kommentarer til de ulike utgiftstypene i rundskriv I-34/2001.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 5-1 første ledd. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retnings­linjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.5.2 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer.

Stipend til elever i videregående opplæring

Fra høsten 2007 blir det innført en todelt ordning der fylkeskommunen får ansvar for at elever i videregående opplæring får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. Stipendet skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Da stipendet er ment å dekke de særlige utgiftene elevene har i forbindelse med skolegangen, skal stipendet ikke medregnes som inntekt ved beregning av stønad til livsopphold.

Dersom stipend medregnes som inntekt ved vurdering av familiens stønadsbehov, må sosialtjenesten også ta hensyn til de utgifter som stipendet er ment å dekke.

Midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid

I rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.5.4 er spørsmålet om utmåling av stønad til barnefamilier der barn har egne midler kommentert. Departementet viser til at det i slike tilfeller må foretas en konkret rimelighetsvurdering, der det blant annet legges vekt på barnets alder, hvor mye midler det dreier seg om og hvor midlene kommer fra. For eksempel kan det være urimelig å kreve at penger barnet har tjent ved eget arbeid ved siden av skolegang skal gå til underhold.

Utgifter til legemidler

Det vises til rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.2 om utgifter til legemidler. Sosialtjenesten må inkludere utgifter til egenandel på medisiner på blå resept ved vurdering av stønadsbehovet. Sosialtjenesten bør også vurdere utgifter til andre legemidler som er forskrevet (hvit resept) eller anbefalt (reseptfrie) av lege ved vurdering av stønadsbehovet.

Oslo, 21. desember 2006

Med hilsen

Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Heidi Lohrmann
avdelingsdirektør