A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

Rundskrivet er erstattet av rundskriv Q 27-2015.

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet
Landets kommuner        

Nr.                                Vår referanse                                    Dato

A-27/2007                      200604412                                      29.06.2007

Rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

 

1. Innledning
Dette rundskrivet er en oppfølgning av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), jf. kapittel 17.

Introduksjonsloven (lov 4. juli 2003 nr. 80) trådte i kraft 1. september 2003. Fra 1. september 2004 er lovens ordning obligatorisk for kommunene. Den enkelte kommune har plikt til å tilrettelegge introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere som etter introduksjonsloven § 2 har rett til å delta i slikt program.

Lovens målsetning om at introduksjonsordningen skal føre til en raskere overgang til ordinært arbeid for nyankomne innvandrere, tilsier at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en sentral rolle i utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram.

Oppdateringen av dette rundskrivet har sin bakgrunn i at rundskrivet nå har vært praktisert noen tid og det er behov for forbedringer, samt at den nye loven om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006. Fra samme dato erstattet den nye Arbeids- og velferdsetaten tidligere Aetat og Trygdeetaten.

Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal gjennom lokale samarbeidsavtaler opprette felles lokale kontor (NAV-kontor). Alle kommuner skal være dekket av minst ett NAV-kontor innen 2010. I NAV-kontoret skal Arbeids- og velferdsetatens tjenester og minimum kommunenes ansvar etter sosialtjenesteloven kapittel 5 inngå, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 13 annet ledd. Arbeids- og velferdsetaten og kommunen kan i tillegg avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret. Hvorvidt introduksjonsordningen inngår i NAV-kontoret, vil variere fra kommune til kommune. Selv om introduksjonsordningen ikke inngår blant de kommunale tjenestene i NAV-kontoret skal de lokale avtalene regulere forholdet til kommunens øvrige tjenester, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første ledd.

I henhold til introduksjonsloven har den enkelte kommune hovedansvaret for etableringen av introduksjonsprogram til nyankomne innvandrere, jf. introduksjonsloven § 3. Dette innebærer ansvar for organisering og igangsetting av programmet, og ansvar for oppfølging og samordning av tiltak i samarbeid med andre instanser. Dette ansvaret endres ikke ved etablering av NAV-kontor.

Det er viktig å få til et velfungerende samarbeid mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker. Dette kan enten gjøres gjennom en særskilt samarbeidsavtale som regulert i dette rundskrivet eller ved at tilsvarende innarbeides i samarbeidsavtalen om NAV-kontoret.

Det er viktig at gruppen nyankomne innvandrere prioriteres, og at arbeidet med oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen samordnes mellom den instansen i kommunen som koordinerer introduksjonsordningen, og aktiviteten og prioriteringene i Arbeids- og velferdsetaten lokalt.

Dette rundskrivet beskriver ansvar og forpliktelser etter introduksjonsloven, jf. punkt 2. Som et verktøy i arbeidet skal Arbeids- og velferdsetaten lokalt, etter initiativ fra den enkelte kommune, inngå forpliktende samarbeidsavtale med vedkommende kommune om introduksjonsordningen. Rundskrivet gir retningslinjer for hvordan dette samarbeidet mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten skal foregå, jf. punkt 3. Til slutt gir rundskrivet regler for samordning av ytelser mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen, jf. punkt 4.

2. Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen

2.1 Kommunens ansvar
I henhold til introduksjonsloven har den enkelte kommune ansvar for:

• Å tilrettelegge introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Dette omfatter kartlegging av kompetanse, utarbeiding av individuelle planer, programoppfølging, utstedelse av deltakerbevis og administrering og utbetaling av introduksjonsstønad.
• Å samordne ulike virkemidler i programmet som også andre sektormyndigheter kan ha ansvar for, for eksempel videregående opplæring og yrkesprøving (fylkeskommunen) eller arbeidsmarkedstiltak (staten ved Arbeids- og velferdsetaten).
• Å registrere opplysninger om deltakernes gjennomføring av introduksjonsprogram i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), jf. forskrift 20. april 2005 nr. 342 om Nasjonalt introduksjonsregister.
• Å skriftliggjøre deltakernes individuelle planer og formidle disse til Arbeids- og velferdsetaten lokalt dersom den enkelte deltaker samtykker i dette.
• Å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

I tillegg kan det være hensiktsmessig:

• At det utpekes en etat i kommunen som har et hovedansvar for å iverksette introduksjonsordningen og som tar initiativet til å etablere en skriftlig samarbeidsavtale med Arbeids- og velferdsetaten lokalt.
• At det etableres et samarbeidsforum eller tverrfaglig team.
• At hver deltaker i introduksjonsprogram har en kontaktperson i kommunen.

2.1.1 Sentrale aktører i kommunen

Kontaktpersonen
Erfaring og forskning viser at tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig for en vellykket programgjennomføring. Kontaktpersonen bør ha en sentral rolle i arbeidet med kartlegging, utarbeiding av individuell plan og oppfølging av den enkelte deltaker.

Kontaktpersonen bør være den som samordner arbeidet mellom berørte instanser i et tverrfaglig team og som innkaller til møter. Det er viktig å sikre at samarbeidet fungerer slik at målene i den individuelle planen nås, og unngå at den enkelte deltaker blir en kasteball mellom ulike etater.

Voksenopplæringen
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et kjerneelement i introduksjonsprogrammet, jf. introduksjonsloven § 4, og §§ 17 til 19. Det er kommunen som har plikt til å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven. I mange kommuner vil derfor voksenopplæringen ha en meget sentral rolle i programarbeidet, men kommunene kan også velge helt eller delvis å sette ut gjennomføring av norskopplæringen til private aktører. Kommunen skal videre sørge for etablering av språkpraksis. En vellykket språkpraksis vil ofte være avhengig av god oppfølging fra f.eks. lærere i voksenopplæringen. Den enkeltes behov for kvalifisering vil avgjøre om og når det er aktuelt med språkpraksis i regi av kommunen eller arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

2.2 Arbeids- og velferdsetatens ansvar
I forbindelse med utforming og gjennomføring av introduksjonsprogram har Arbeids- og velferdsetaten lokalt ansvar for:

• Å gi generell informasjon om arbeidsmarkedet og Arbeids- og velferdsetatens virkemidler, herunder arbeidsmarkedstiltak. De skal også formidle erfaringer fra arbeid med handlingsplaner og veiledningsmetodikk. Ved behov skal Arbeids- og velferdsetaten også delta i kartlegging av den enkeltes kompetanse og utarbeidelse av individuell plan.
• Å delta i samarbeidet/teammøter rundt den enkelte deltaker som har kommet så langt i programmet at personen vurderes som aktuell i forhold til arbeid eller veiledning/kvalifisering rettet mot arbeid. Behov for bistand må vurderes individuelt på bakgrunn av deltakernes forutsetninger og behov, og i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. I en del tilfeller kan gjennomført opplæring på nivå A2 i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og det felles europeiske rammeverket for språk eller tilsvarende, være et aktuelt nivå som kan legges til grunn ved vurdering av tilbud om ulike arbeidsmarkedstiltak.
• Å gi informasjon og veiledning til den enkelte deltaker i programmet om arbeids-, yrkes- og utdanningsmuligheter, samt bistå kommunen i vurderingen av muligheter for realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving.
• Å formidle deltakere til arbeid.
• Å vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak hvis ikke direkte formidling til arbeid er mulig. Vurderingen skal bygge på den enkeltes behov for bistand med sikte på å komme over i jobb.
• Å vurdere behovet for ytterlige bistand fra Arbeids- og velferdsetaten i sluttfasen av introduksjonsprogrammet.

3. Skriftlig samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt om introduksjonsordningen
Det skal utarbeides skriftlig samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune, der det framkommer hvilke instanser internt i kommunen som deltar i samarbeidet. Avtalen skal sikre ansvarsdeling, informasjonsflyt og samarbeidsrutiner. Det skal klart framgå av avtalen hvilke oppgaver henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten har i forhold til introduksjonsprogrammet og den enkelte deltaker, jf. punktene 2.1 og 2.2 i dette rundskrivet. Avtalen kan enten være en særskilt avtale eller kan inngå som en del av samarbeidsavtalen om NAV-kontor.

3.1 Avtalens innhold
Avtalen skal minst inneholde bestemmelser om:

• Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen, herunder en spesifikasjon av på hvilken måte Arbeids- og velferdsetaten skal bidra konkret i planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogrammet.
• Oppfølging både på leder- og saksbehandlernivå.
• Samarbeidsformer (f. eks. opprettelse av og deltakelse i tverrfaglige team), herunder en spesifisering av hvem som er kontaktpersoner i henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt og hvem som har ansvar for å følge opp kontakt og informasjonsutveksling mellom avtalepartnerne.
• Rutiner for informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen (Dette gjelder bl.a. informasjon om kommunens planer for årlig bosetting av flyktninger, informasjon før/ved aktuell bosetting og ankomst av flyktninger i kommunen, og informasjon om den enkelte deltaker i introduksjonsordningen og målsetningen i hans/hennes individuelle plan). Informasjonsutvekslingen, herunder form og hyppighet generelt og i forhold til den enkelte deltaker avklares innenfor de rammene lov og forskrifter setter.
• Regelmessig evaluering av samarbeidet og av avtalen.
• Avklaring med sikte på oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten etter endt introduksjonsprogram til deltakere som er kommet i arbeid eller utdanning.
• Felles mål, resultatkrav og rapporteringsrutiner mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Samarbeidsavtalen mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt kan i tillegg inneholde andre punkter som avtalepartene ønsker å inkludere i avtalen, herunder oppgavefordeling mellom avtalepartene i forhold til framskaffelse av praksisplasser, oppfølging av deltakere på praksisplass og eventuell oppfølging av arbeidsgivere som har deltakere på praksisplass. Det bør også, ved behov, etableres lignende rutiner for informasjonsutveksling i forhold til ev. andre samarbeidspartnere. 

3.2 Oppfølging på leder- og saksbehandlernivå
Samarbeidet mellom den enkelte kommune og Arbeids- og velferdsetaten lokalt skal foregå på to nivåer: ledernivå og saksbehandlernivå. Lederne undertegner den skriftlige samarbeidsavtalen og skal følge med på om den fungerer etter hensikten, og om spesielle problemer oppstår. Saksbehandlerne skal iverksette og følge opp avtalen.

3.3 Samarbeid i tverrfaglige team med mer
Det kan være hensiktsmessig at arbeidet med introduksjonsprogram foregår i tverrfaglige team. Teamorganisering er en metode som kan bidra til en bedre samordning av virkemidler fra ulike instanser.

Aktuelle teamdeltakere er deltakerens kontaktperson samt representanter for voksenopplæringen, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten. Andre fag/ressurspersoner kan trekkes inn i teamet etter behov. 

I arbeidet med den individuelle planen vil programdeltakeren være en del av teamet.

Det kan også være hensiktsmessig at kontaktpersonene i henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt (jf. pkt. 3.1 ovenfor) bidrar til en sterkere forankring av felles målsettinger, å skape relasjoner på tvers av etatene, og å etablere felles møteplasser, kurs og seminarer for ansatte i de to etatene.

4. Regler for samordning av ytelser mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen
Når en deltaker i introduksjonsprogrammet som ledd i opplæringen deltar på arbeidsmarkedstiltak, f. eks. arbeidspraksis, og arbeidsmarkedsopplæring (AMO), fatter Arbeids- og velferdsetaten vedtak om individstønad. Etter introduksjonsloven

§ 12 annet ledd trer den enkelte kommune i slike tilfeller inn i deltakernes krav på stønad til livsopphold, barnetillegg, tilsynstillegg for barn og andre familiemedlemmer, borteboertillegg eller reisetillegg til tiltaksdeltakere etter forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsetaten skal derfor utbetale ovennevnte ytelser til vedkommende kommune og ikke direkte til deltakeren.

Deltakeren mottar original av vedtaket, hvor han/hun informeres om at ytelsene vil bli utbetalt til kommunen (Kommunens navn, adresse og kontonummer). Kommunen mottar en kopi av vedtaket. Ytelsene utbetales etterskuddsvis i henhold til frammøtelister.

Etter fullmakt 

Barbro Bakken
ekspedisjonssjef
Integrerings- og mangfoldsavdelingen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ulf Pedersen
ekspedisjonssjef
Velferdspolitisk avdeling
Arbeids- og inkluderingsdepartementet