Avgjørelse i innsigelsessak, 03.07.00

Ålesund – Boliger, Klokkersundet

Innsigelse til reguleringsplan for Klokkersundet

Vi viser til fylkesmannens oversendelse hit av 24. februar 2000.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2, nr. 2 oversendt til Miljøvern- departementet for avgjørelse fordi Riksantikvaren har fremmet innsigelse mot regulering av fem tomter til bolig ved kulturminnet Borgundkaupangen.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Klokkersundet med unntak av de 4 vestligste tomter i område B4 og den vestligste tomt i område B5. Innsigelsen fra Riksantikvaren er etter dette tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Ålesund kommune vedtok reguleringsplanen for Klokkersundet den 9. desember 1999.

Det er i reguleringsplanen planlagt 51 boliger. Konflikten gjelder tilsammen 5 tomter, de 4 vestligste tomter i område B4 og den vestligste tomt i område B5. Tomtene er plassert i landskapet rett ved og i synsfeltet fra Borgundkaupangen.

Boligområde B4 ligger langs og på nordsiden av et markert sørvest - nordøst orientert bergparti. Bergpartiet som B4 ligger ved strekker seg fra et nes som ligger på østsiden av Klokkersundet.

På nordsiden av B4 ligger en åpen slåttemark som faller fra østre del av tunområdet ved Klokkersund gård og ned til strandkanten ved Klokkersundet i vest. Slåttemarka er i planen avsatt til SP3 (Spesialområde kulturlandskap), R6 (Spesialområde fornminne (kulturlag fra førromersk jernalder)) og F2 (Felles lekeplass).

På nordsiden av slåttemarka ligger boligområde B5 som er et bergparti med krattskog/bjørketrær og med noe slåttemark/beite i nord. Det ligger allerede et hus i B5 og det er planlagt to tomter til i slåttemarka nord for bergknausen i B5.

Ålesund kommune viser til at det vestligste huset i område B5 blir liggende bak en rygg og derfor knapt blir synlig fra Borgundkaupangen. De 4 tomtene i område B4 vil bli liggende inntil et høydedrag slik at de blir minst mulig eksponert fra kaupangen.

Kommunen har hatt stadfestet arealplan for Nørvasund-Spjelkavik som utgangspunkt for utarbeidelse av detaljplan for Klokkersundet og viser til at den har strukket seg langt når det gjelder å innpasse merknadene fra fylkeskulturavdelingen, spesielt sett i forhold til stadfestet arealplan for området. Reguleringsplanen går svært mye lenger enn arealplanen når det gjelder bevaring av fornminner og kulturlandskap i det aktuelle området.

Riksantikvaren har reist innsigelse mot de aktuelle boligtomtene fordi bebyggelsen utilbørlig vil skjemme kulturminnet Borgundkaupangen, jfr. kulturminnelovens § 3. Riksantikvaren mener utbyggingen vil være et vesentlig inngrep i det åpne landskapet som omgir Borgundkaupangen og opplevelsesverdien av kulturminnet vil derfor bli redusert.

Borgundkaupangen er det viktigste førreformatoriske kulturminnet i Ålesund kommune. Borgundkaupang regnes videre som et av de viktigste kulturminnene i Møre og Romsdal og er ikke bare et regionalt viktig kulturminne, men også et nasjonalt og internasjonalt betydelig kulturminne, på linje med kjente steder som Birka i Sverige og Hedeby i Danmark/nord-Tyskland.

Kaupangen var et av 13 tettsentre eller byer som fantes i middelalderen i Norge. For de fleste av disse kaupangene har de fysiske sporene gått tapt og de landskapsmessige forhold er fullstendig endret. Fordi området på og rundt Borgundkaupangen er såpass sparsomt utbygd er det så verdifullt både for kunnskap, forståelse og opplevelse av et handelssentrum i middelalderen. Selve Kaupangen på Klokkersundets vestside ligger utenfor det konkrete planområdet mens arealene på sundets østside ligger innenfor planområdet. Sammen med selve sundet danner dette på mange måter et naturlig avgrenset rom.

Kulturlandskapet rundt Klokkersundet oppviser en sjelden god kontinuitet i bosetting gjennom de siste 10.000 år. Området inneholder kulturminner med stor tidsdybde. Det er registrert lokaliteter fra eldre steinalder og veidekultur som dekker de første 5000 årene av vår forhistorie samt lokaliteter og løsfunn fra yngre steinalder og bronsealder med en mer permanent jordbruksbosetting. Mens andre lokaliteter og strukturer ved dagens tun peker mot fastboende jordbruksbosetting i eldre jernalder og muligens også yngre jernalder. Samlet sett gir dette oss et landskap med stor kontinuitet og tidsdybde.

Fylkesmannen har i sitt oversendelsesbrev av 24. februar 2000 anbefalt at innsigelsen tas til følge.

Befaring ble foretatt den 12. april 2000. Representanter fra kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet deltok på befaringen.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Det tilligger planmyndighetene på alle nivå å forvalte og bevare et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer for å sikre anledning til historisk forståelse og opp-levelse av vår kulturarv. Dette ble senest understreket i St.melding nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand. Opplevelsesverdien av kulturminnet forsterkes når det inngår som en del av en større helhet og sammenheng. Det er derfor viktig å bevare sammenhengen mellom de historiske objektene, og sammenhengen mellom de enkelte objektene og naturmiljøet.

Ønsket om å bevare og sikre det kulturhistoriske landskapet rundt Borgundkaupangen står svært sentralt i denne saken. Kaupangen, havnen i Klokkersundet og den gress-kledde slåttemarken med bergknauser danner på mange måter en naturlig avgrensing av det historiske landskapet som en gang var Borgundkaupangen.

Kaupangen, havnen i Klokkersundet og den gresskledde bakken som faller ned mot sjøen på Klokkersundets østside (i konfliktområdet) danner et naturlig avgrenset rom.

Den åpne vannflaten mellom det aktuelle boligfeltet og kaupangen vil medføre at en eventuell ny bebyggelse på østsiden av sundet, dvs på høydedraget langs det åpne (dyrkede) arealet SP3, R6 og FL2 vil være i synsfeltet til kaupangen. På denne måten vil kaupangen bli indirekte berørt gjennom at omgivelsene endres. Opplevelsesverdien til kulturminnet vil bli vesentlig redusert gjennom en bebyggelse på alle kanter. Den visuelle påvirkningen som de planlagte boligene vil ha på middelalderkaupangen vil dermed oppleves som uheldig. I et slikt perspektiv er hva som skjer av inngrep i landskapet på begge sider av Klokkersundet viktig.

Etter Miljøverndepartementets vurdering er dette inntrykket viktig for opplevelsen av Borgund kaupang. Bygging av hus inne i dette landskapsrommet vil virke forstyrrende og dominerende og vil framstå som utilbørlig skjemming av Borgundkaupangen og det tilliggende kulturlandskapet.

Konklusjon

Miljøverndepartementet konkluderer etter dette med at det foreligger slike nasjonale interesser i saken som gir grunnlag for å ta innsigelsen fra Riksantikvaren til følge.

De fire vestligste tomtene i område B4 og den vestligste tomten i område B5 tas ut av planen.

Naustområdet BN1 tilpasses lokal byggeskikk og utformes i samråd med kulturminnemyndigheten.

Når de fire vestligste tomtene i område B4 tas ut av planen vil det ikke være nødvendig å forskyve gangveien mellom område B4 og slåttemarka (SP3/FL2/R6) lenger nord.

Videre kan annen lokaliseringen av lekeplassen FL 2 vurderes. Hvorvidt disse forholdene nødvendiggjør en endring av planen vurderes av kommunen.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet Ålesund kommunes vedtak om reguleringsplan for Klokkersundet. Unntatt fra departementets stadfesting er de deler av boligområdene B4 og B5 som er markert med skravur. Videre er det foretatt noen mindre endringer av reguleringsbestemmelsene

Det godkjente plankartet med bestemmelser følger vedlagt med påtegning om godkjenningen.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.