ALTA KOMMUNE – GODKJENNING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2002-2014.

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 31. juli 2002, og til befaring og møte i Alta 8. oktober 2002.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse etter plan- og bygningslovens

§ 20-5 femte ledd. Departementet har vurdert følgende fem områder hvor det foreligger innsigelser fra Områdestyret for Vest-Finnmark:

1. Hytteområde Rabben/Nyvoll
2. Hytteområde Naganas/Bollo
3. Hytteområde Stilla
4. Hytteområde Joatka
5. Akvakulturområde Indre Simavik/Stjernøya

For de øvrige områder gjelder kommunestyrets vedtak av planen.

Som et ledd i departementets behandling er kommuneplanen sendt Landbruksdepartementet til uttalelse.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke hytteområder i Stilla, Joatka og Nalganas. Områdene endres til LNF-områder i kommuneplanens arealdel.

Departementet godkjenner ikke hytteområde Rabben, Nyvoll med nåværende avgrensning, men godkjenner at det plasseres inntil 10 hytter i et mindre område innenfor nåværende grenser. Avgrensing og utforming skal skje gjennom reguleringsplan, med vekt på å minimalisere ulempene for reindriften.

Departementet godkjenner område for akvakulturanlegg i Indre Simavik, under forutsetning av at det arbeides for praktiske tilpasninger mellom reindriftsnæringen og akvakulturanlegget for å redusere konfliktene under prammingsperioden.

GENERELT

Fire av de fem områdene Miljøverndepartementet skal ta standpunkt til gjelder hyttebygging.

Kommunen har stor etterspørsel etter hyttetomter, noe som gjenspeiles i mange dispensasjonssaker og mange søkere på de tomtene som blir lagt ut.

Alta kommune har i dag ca. 1070 hytter, i tillegg er ca. 120 tomter som ble godkjent i forrige kommuneplan under planlegging eller etablering. Kommuneplanen legger opp til ca. 830 nye hyttetomter; av disse ligger 95 innenfor de fire områdene med gjenstående innsigelser. Kommunen peker på at dette er usikre tall, og at antallet hytter kan bli endret i forbindelse med detaljplanleggingen.

I kommuneplanen vises det til at Alta kommune har en relativt liten andel hytter i forhold til folketallet. Kommunen har som mål å øke dekningsgraden fra dagens 16% til 25% innen utgangen av planperioden, 2013. Gjennomsnittet for Finnmark fylke er 32% dekningsgrad.

Ut fra dette er det beregnet et behov for 700-750 nye hytter i løpet av planperioden. På grunn av ulike interesser i områdene er imidlertid disse tallene usikre, og kommunen ønsker å legge inn en reserve i kommuneplanen.

I kommuneplanen legges det til grunn at etablering av nye hytter må vike for viktige natur- og friluftsinteresser, og at hyttene ikke skal etableres langt fra veg, i snaufjellsområder og inngrepsfrie områder og ikke nærmere vassdrag enn 100 meter eller nærmere sjø enn 100/50 meter. Det skal sikres et variert hyttetilbud, og der det legges ut nye hyttefelt skal det være høy grad av utnytting.

En av sakene gjelder tilrettelegging for etablering av akvakulturanlegg. Området er avsatt etter en lang prosess for å finne fram til godt egnede områder, som samtidig har minst mulig konflikter med andre interesser.

Samtlige innsigelser er fremmet av Områdestyret for Vest-Finnmark. Alta kommune grenser til 7 sommerbeitedistrikter og ett fellesbeitedistrikt for rein, og er en av de største reindriftskommunene i landet. Beiteinteressene er i hovedsak knyttet til vår-, sommer- og høstsesongen. Etter Områdestyrets vurdering er beitearealer i reindriften så fundamentale for bevaring av samenes kultur og næring at de må omfattes av ILO-konvensjonen om urbefolkninger, noe som gir en særlig beskyttelse. Reindriftsinteressene er således av nasjonal og delvis internasjonal interesse.

Det er departementets vurdering at Alta kommune har gjennomført en grundig kommuneplanprosess, med flere folkemøter og møter med bl.a. reindriftsnæringen. Planmaterialet og bakgrunnsmaterialet er klart og omfattende framstilt og dokumentert. Det er gjort et betydelig arbeid for å komme fram til avklaring av bl.a. områder for framtidig hyttebygging i kommunen, og dermed redusere antallet enkeltsaker og dispensasjoner. Samtidig legges det opp til et svært stort antall hyttetomter, og selv uten de omstridte områder vil en komme nær opp til det anslåtte behovet i planperioden.

DE ENKELTE OMRÅDER MED INNSIGELSE

2.1 Rabben, Nyvoll - 20 hytter

Innsigelsen fra Områdestyret for Vest-Finnmark mot dette hyttefeltet er begrunnet i følgende tre forhold:

• Området brukes til vårbeite for okserein og fjorårskalver, og simler med kalv trekker gjennom området seinere på våren
• Området er høysommerland, der reinen oppholder seg midtsommers og får dekket behov for beite, ro, avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander
• Naturlig trekklei for rein

Alta kommune peker på at Nyvoll er et attraktivt område for hyttebygging, på grunn av sin nærhet både til sjø og fjell. I første utkast av kommuneplanen var det lagt ut til spredt hyttebygging i området, noe landbruksmyndighetene hadde innsigelse til. Dette er i tråd med tidligere kommuneplan, vedtatt i 1991.

Kommunen viser til at det går en scooterløype gjennom området, og en jordbruksveg inn til to oppdyrkede områder. Den økte menneskelige aktiviteten som følge av hytteområdet vil være svært begrenset i sommermånedene, da det er rein i området. Kommunen er villig til å justere grensene noe, for å imøtekomme reindriftens interesser til en viss grad.

Fylkesmannen i Finnmark anser i sin oversendelse trekkleia for å være det viktigste argumentet mot hyttebygging. Det er bratt lenger sør, og reinen som trekker vestover ledes naturlig mot det aktuelle området. Fylkesmannen vurderer ikke 20 hytter for å utgjøre noen absolutt barriere for reinen, men de vil trolig medføre redusert bruk av den tradisjonelle trekkleia. Dette kan igjen føre til redusert bruk av halvøya, og dermed økt beitepress på øvrige arealer i distriktet.

Det er fra før festet bort større områder til jordbruk i området, og enkelte hyttetomter. Sjøl om området derfor ikke kan betraktes som inngrepsfritt, vil det være summen av inngrep som må vurderes i forhold til reindriften.

Landbruksdepartementet støtter i sin uttalelse av 6. november 2002 Områdestyrets vurdering om at et hytteområde vil medføre direkte tap av beiteland. I tillegg vil en naturlig trekklei til og fra halvøya mellom Korsfjorden og Skillefjorden kunne blir sperret, noe som vil medføre at halvøya ikke kan nyttes som beiteområde. Landbruksdepartementet finner disse konsekvensene så tungtveiende at hytteområdet frarådes.

Miljøverndepartementets vurdering:

Departementet viser til at dette hytteområdet er stort i utstrekning, sett i forhold til de 20 hyttene som er planlagt. Samtidig har kommunen en målsetning om høy utnytting av de hytteområdene som blir lagt ut. Med utgangspunkt i at trekkleia er den mest sentrale konflikten, bør det etter departementets syn være mulig å innpasse et mindre antall hytter i et avgrenset område uten at dette berører trekkleia eller viktige beiteinteresser. Departementet legger til grunn at området tidligere har vært LNF-område for spredt hyttebygging, og at det ligger inntil et LNF-område med spredt bolig – og ervervsbebyggelse. Departementet tilrår ut fra dette at hytteområdet med sin nåværende avgrensning ikke godkjennes, men at det gjennom reguleringsplan kan avgrenses et mindre område der det kan lokaliseres inntil 10 nye hytter. Området skal avgrenses i samråd med reindriftsmyndighetene. Det tilrås å legge opp til utbygging i en eller flere grupper, som må lokaliseres slik at de samlede eksisterende og nye inngrep og forstyrrelser for reindriften blir minst mulig.

VEDTAK

Miljøverndepartementet godkjenner ikke hytteområdet Rabben - Nyvoll slik det er avgrenset i kommuneplanen. Hytteområdet skal vises som LNF-område i kommuneplanen. Det godkjennes regulert et mindre område for inntil 10 hytter, der det legges vekt på at avgrensing og utforming skal gi minst mulig ulemper for reindriftsnæringen.

2.2 Stilla – 35 hytter

Innsigelsen fra Områdestyret for Vest-Finnmark er begrunnet i at området er brukt som kalvingsområde om våren, og at hytter og menneskelig aktivitet vil fortrenge simleflokken østover på barfjellet, med marginale vårbeiter og sein snøsmelting. Hytteområdet er plassert i et område der reinen krysser Tverrelva, fordi det er et av de få stedene der det ligger naturlig til rette for slik kryssing.

Alta kommune viser til at det ble foreslått hyttefelt her også i forrige kommuneplan vedtatt i 1991, men at området ble unntatt rettsvirkning på grunn av innsigelser fra reindriften. Saken ble av forskjellige årsaker aldri oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse. Området er halvert i forhold til opprinnelig forslag. Det er et svært attraktivt område som utgangspunkt for turer innover fjellet, særlig vinterstid. Området er også et viktig utgangspunkt for turer, med en større parkeringsplass i nærheten. Området ligger innenfor vegbommen i Stilla, som er stengt i de mest sårbare periodene for reinen. Kommunen mener derfor at reindriftens behov for ro under kalving og høstbeite blir tilfredsstillende ivaretatt.

Fylkesmannen i Finnmark viser til at feltet ligger i et område der reindriften er sterkt presset, og hvor ethvert nytt inngrep vil forsterke en allerede vanskelig situasjon for reindriften. Hyttefeltet vil også innebære en ny "punktering" i et viktige beite- og gjennomflyttingsområde. Fylkesmannen tilrår derfor at innsigelsen tas til følge.

Landbruksdepartementet støtter områdestyrets og fylkesmannens vurderinger, og minner om at det ble fremmet innsigelse til hyttefelt her i forbindelse med kommuneplanen i 1991.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet viser til dette området er et viktig vårbeite og trekkområde for reinen Området er allerede belastet med inngrep og ferdsel, både sommer og vinter. Selv om dette feltet er av begrenset størrelse, er det etter departementets syn ikke ønskelig å legge opp til ny utbygging som ytterligere vil øke presset i området. Departementet viser også til at reindriftsnæringen hadde innsigelse til området i 1991, og at denne saken ikke er sendt departementet til avklaring i mellomtiden.

VEDTAK

Miljøverndepartementet tar innsigelsen til følge, og godkjenner ikke byggeområde for hytter i Stilla. Området endres til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

2.3 Joatka, 15 hytter – utvidelse av eksisterende område

Innsigelsen fra Områdestyret i Vest-Finnmark bygger på at dette området er et gjennomflyttingsområde mellom Altaelva og Iesjavri som brukes av mange distrikter.

Området brukes i vårperioden under flytting, og fram til kalvemerking i slutten av juni måned. I høstperioden flytter distriktet flokken inn i området fra midten av august, hvor reinen blir levert til slakting ved Joatkavannet i september, og flokken blir til oktober.

Erfaringene en har hatt med etablering av et mindre hyttefelt ved Joatkavannet i 1991 er negative, og eksisterende bebyggelse kan ikke brukes som argument for ytterligere utbygging. Verdien av beiteland vil gradvis innskrenkes i takt med slitasje og forstyrrelser i området, og være i strid med de forutsetningene reindriften hadde før etablering av anleggsvegen til kraftstasjonen.

Alta kommune viser til at reguleringsplanen for Joatka nord ble vedtatt i 1994, og at det var mellom 3000 og 4000 søkere til 22 hyttetomter da området ble utlyst. Feltet ligger i en smal stripe mellom anleggsvegen til Sautso og Joatkavannet. Området brukes i dag delvis til oppstillingsplass for campingvogner og "gumpier". Joatka er et svært populært utgangspunkt for snøscooterbaserte turer innover fjellet, og det er i den forbindelse anlagt flere parkeringsplasser. Kommunen mener at 15 nye hytter inntil anleggsvegen ikke vil berøre reindriftsinteressene i nevneverdig grad, da ferdsel og bruk hovedsakelig er knyttet til vinterhalvåret.

Fylkesmannen vurderer Joatka-området på linje med Stilla, og viser til at reindriften her er presset på grunn av ulike inngrep og ferdsel. Hyttefeltet vil medføre at hele vestsiden av Joatkajavri vil få spredt hyttebygging.

Landbruksdepartementet viser til at dette er et sentralt reindriftsområde som er utsatt for utbygging og inngrep, og at konsekvensene av utbygging kan være tap av kalvings- og beiteland samt at inngrep også vil kunne hindre reinen i å trekke over mot Raipas. Landbruksdepartementet støtter derfor innsigelsen.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet legger vekt på at dette området er et gjennomflyttingsområde for rein som brukes av mange distrikter, og at området brukes både vår og høst. Anleggsvegen og godkjente hytter har allerede gitt et press i området, knyttet til friluftsliv og snøscooterkjøring. Det foreslåtte hytteområdet bryter med kommuneplanens prinsipp om å holde 100-metersbeltet langs vann og vassdrag fri for hyttebygging. Området mellom vegen og vannet er smalt, og hyttene vil beslaglegge mye av det tilgjengelige strandarealet mot vannet. Departementet er enig i at dagens bruk til tilfeldig oppstilling av campingvogner m.v. er uheldig, men dette bør ryddes opp i på en annen måte enn gjennom utlegging til hytter.

VEDTAK

Miljøverndepartementet tar innsigelsen til følge, og godkjenner ikke område for hytter i Joatka. Området endres til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

2.4 Nalganas, Bollo – 25 hytter

Innsigelsen fra Områdestyret for Vest-Finnmark begrunnes med at området brukes i kalvingsperioden (mai-juni) og om høsten (august-oktober). Det vises til at reindriften foreslo å erstatte Nalganas-området med en utvidelse av Detsika og Storelvdalen. I det nåværende planutkastet er både disse områdene og Nalganas med. Dette kan ikke aksepteres av områdestyret.

Alta kommune viser til at området er redusert som følge av merknader undervegs i planprosessen, og at det ikke lenger foreslås hytter oppe på Nalganas. Områdene i Detsika er fredet mot reinbeite, og har blitt betydelig redusert på grunn av sterke natur- og viltinteresser. Trafikken innover fjellet ved Nalganas foregår hovedsakelig langs scooterløypa vinterstid, når det ikke er rein i området. Feltet blir liggende inntil et større, eksisterende hyttefelt, Ballo.

Fylkesmannen i Finnmark viser til at området nyttes som kalvingsområde og at simlene er svært sårbare for forstyrrelser i denne perioden. Det er i hovedsak områdene over skoggrensa som benyttes som kalvingsområde. Det er derfor særlig konfliktskapende at kommunen har trukket hytteområdet helt opp til skoggrensa.

Fylkesmannen viser til at reindriften ikke har hatt innvendinger til hyttebygging lenger vest i Bollo, og tror ikke at en begrenset hyttebygging opp mot Nalganas trenger å medføre vesentlige merulemper for reindriften. En forutsetter da at området for hyttebygging begrenses mot nord slik at det ikke hindrer reintrekket til Raipas, og begrenses til nedre del av lia opp mot Nalganas.

Landbruksdepartementet viser til at Nalganas må kunne sies å være en del av det viktige området som også Stilla og Joatka tilhører. Det er her mange hytter spredt utover i landskapet, og det kan ikke forsvares å tillate flere inngrep. Konsekvensene av flere inngrep vil kunne være forstyrrelser og tap av kalvings- og beiteland og at inngrep vil kunne hindre reinen i å trekke over mot Raipas.

Miljøverndepartementets vurdering

Det vil normalt være en bedre løsning å legge ut hytteområder som fortettings- eller utvidelsesområder framfor å ta helt nye områder i bruk. Departementet støtter derfor kommunen i at en søker å etablere flere hytter i dette området. Planen viser i alt 37 hytter i området uten innsigelse. Departementet finner etter dette at det bør kunne arbeides videre med avgrensing av eventuelle ytterligere utvidelser, med tanke på innarbeiding i neste kommuneplanrevisjon. En vil da også få bedre erfaring med virkningene av den utbyggingen som allerede ligger inne i kommuneplanen.

VEDTAK

Miljøverndepartementet tar innsigelsen til følge, og godkjenner ikke hytteområdet i Nalganas i inneværende planperiode. Området endres til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

2.5 Indre Simavik – område for akvakultur

Områdestyret for Vest-Finnmark begrunner sin innsigelse med at området brukes til prammingsplass. Oppdrettsanlegget vil være med på å stenge flyttevegen/prammingsleia. Reinen kan bli forstyrret av aktivitetene på akvakulturanlegget, noe som vil vanskeliggjøre overflyttingen. Topografien er vanskelig, og det er få områder hvor det er mulig å foreta pramming. Det er forsvaret som i dag utfører flyttingen av rein til fastlandet på prammer.

Alta kommune viser til at området er flyttet fra østre til vestre side av vika, ut fra innspill i planprosessen. Området er attraktivt i oppdrettssammenheng, og kommunen har arbeidet lenge sammen med næringen for å komme fram til egnede arealer. Kommunen viser til at det er nødvendig å finne egnede lokaliteter som erstatning for de anleggene som etter regjeringens høringsforslag til nasjonale laksefjorder/laksevassdrag må flyttes ut av indre Altafjord. Kommunen er villig til å diskutere løsninger som kan redusere konfliktene med anlegget for reindriften, f eks gjennom retningslinjer som begrenser støy i de periodene pramming foregår.

Fylkesmannen i Finnmark viser til at eksisterende prammingsplass ikke er ideell, etter at reinbeitedistriktet måtte flytte fra den tidligere plassen ved etablering av Norsk Nefilin. Oppdrettslokaliteten blir liggende minimum 500 meter fra samlegjerdet, og fylkesmannen tror ikke mærene i seg selv vil ha forstyrrende effekt på reinen. Mærene trenger heller ikke vanskeliggjøre prammingen dersom de plasseres i samråd med sjøforsvaret som har ansvar for prammingen. Fylkesmannen tilrår at akvakulturanlegget i Indre Simavik godkjennes, men at det tas inn en retningslinje om at mærer og fortøyninger skal plasseres slik at pramming av rein ikke hindres.

Landbruksdepartementet viser til at kommunen antas å ville finne tilstrekkelig mange akvakulturlokaliteter, selv om Indre Simavik utgår. Virkningene av et sjøbasert anlegg på reindriften burde vært undersøkt tidligere i planprosessen, og må blant annet ses i sammenheng med hvem som får ansvaret for pramming i framtida. Landbruksdepartementet konstaterer at det er relativt stor grad av usikkerhet knyttet til reindriftens framtidige bruk av områdene, og ser det som vesentlig at reindriftsutøverne på vestre del av Stjernøya fortsatt opprettholder muligheten for å utnytte beitelandet på øya. Landbruksdepartementet tilrår derfor å støtte innsigelsen.

Miljøverndepartements vurdering

Departementet er kjent med at Alta kommune lenge har arbeidet for å få til en alternativ lokalisering av eksisterende akvakulturanlegg inne i Altafjorden. Departementet er også kjent med at den opprinnelige trekkvegen ned til prammingsområdet er stengt, og at en alternativ trekkveg er ødelagt av ras. I forbindelse med møtet om kommuneplanen 8. oktober 2002 ble det enighet om å se nærmere på mulighetene for en reetablering av tidligere trekkveg. Dette ville i så fall gi grunnlag for å frafalle innsigelsen mot akvakulturanlegget.

Konflikten mellom reindriften og akvakulturanlegget vil begrense seg til en kortvarig periode, og dreier seg om perioden med samling og frakting av reinen over til fastlandet. Departementet mener det her må kunne inngås avtaler om gjensidige hensyn som skal tas til de to bruksinteressene i fjorden.

Departementet viser for øvrig til Stortingsproposisjon nr. 79 (2001-2002) "Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder" som ble lagt fram av Regjeringen i juni 2002. I proposisjonen var Altafjorden foreslått opprettet som nasjonal laksefjord med ytre grense mellom Langnesholmen og Storekorsnes. I proposisjonen var det lagt opp til at nye konsesjoner for matfiskoppdrett skulle lokaliseres utenfor laksefjorden mens eksisterende anlegg kunne opprettholdes. Det var imidlertid sagt at det i de største og viktigste laksefjordene ville være aktuelt med frivillige avtaler om utflytting av matfiskanlegg for laksefisk. Stortinget behandlet proposisjonen 25.februar 2003. Stortingets vedtak innebærer flere endringer i forhold til Regjeringens forslag. En viktig endring er at Stortinget besluttet at 13 av de 21 nasjonale laksefjordene skulle være oppdrettsfrie fjordområder, hvor også eksisterende matfiskanlegg for laksefisk må flytte ut innen 2011. Altafjorden er en av disse, og det innebærer at én oppdrettskonsesjon blir berørt. For øvrig ble grensen i Altafjorden endret, og den nasjonale laksefjorden ble opprettet innenfor en grense fra Altenes til Isnestoften.

Det foreslåtte området for akvakultur i Indre Simavik vil dermed bidra til å tilrettelegge for oppfølging av Stortingets vedtak.

På bakgrunn av det omfattende planarbeid som er gjort, og sakens betydning i forhold til næringsutvikling og sikring av laksens leveområder, finner departementet å kunne godkjenne akvakulturanlegg i Indre Simavik som vist i kommuneplanens arealdel.

VEDTAK

Miljøverndepartementet godkjenner område for akvakultur i Indre Simavik. Innsigelsen er etter dette ikke tatt til følge. Det forutsettes at en gjennom reguleringsplan og avtaler kommer fram til ordninger som reduserer ulempene for reindriftsnæringen. Det forutsettes også at det arbeides videre med tanke på en mulig tilbakeføring av gammel trekklei og prammingsområde.

Det godkjente plankartet følger vedlagt med påtegning om godkjenninger og skravur av ikke godkjente områder.

Departementet ber om at kommunen følger opp vedtaket for de aktuelle planområder der det tilrås igangsatt videre plan- og utredningsarbeid.

Departementet finner at kommuneplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Om kunngjøring av endelig arealdel til kommunen viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningsloven §20-5, åttende ledd.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Alta kommune, postboks 1403, Alta
Finnmark fylkeskommune, 9815 Vadsø
Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, 9520 Guovdageaidnu
Sametinget, 9850 Varangerbotn
Landbruksdepartementet, postboks 8007, 0030 Oslo