Åmot kommune – Innsigelse fra Forsvarsbygg til reguleringsplan for SIBO (strid i bebygde områder), del av Rødsmoen øvingsområde.

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 5. mars 2003.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Forsvarsbygg har reist innsigelse mot planen. Innsigelsen retter seg mot den foreslåtte bestemmelsen til reguleringsplanen pkt. 2.4 om støy og vibrasjoner.

Departementet stadfester reguleringsplanen for reguleringsplanen for SIBO, del av Rødsmoen øvingsområde i Åmot kommune, med unntak av pkt. 2.4 i tilhørende reguleringsbestemmelser. Innsigelsen fra Forsvarsbygg er dermed tatt til følge. Kravene til støyutslipp fra SIBO vil reguleres gjennom konsesjon etter forurensningsloven.

Bakgrunn for saken:

Reguleringsplan for SIBO (strid i bebygde områder) er en av de mange planer som forutsettes utarbeidet i forbindelse med utbyggingen av Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison. Regionfelt Østlandet er et regionalt skyte- og øvingsfelt for Hæren i Sør-Norge, vedtatt etablert ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 ( 1998-99).

Arealet der SIBO-anlegget er under etablering inngår i dag i reguleringsplanen for Rødsmoen øvingsområde. Reguleringsplanen for SIBO-anlegget er i utgangspunktet blitt til gjennom et samarbeid mellom Forsvarsbygg og Åmot kommune. Forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 13. september – 8. november 2002.

Hedmark fylkeskommune reiste innsigelse mot planen på grunn av manglende oppfyllelse av undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9 for deler av planområdet. Dette forhold er løst mellom partene ved å dele planområdet i to deler.

Forsvarsbygg reiste innsigelse ved brev av 11. november 2002. Innsigelsen retter seg mot forslaget til reguleringsbestemmelser punkt. 2.4. Begrunnelsen for innsigelsen går på følgende forhold:

1. Deler av bestemmelsen forutsetter tiltak mot støy på bygninger som ligger utenfor planområdet.
2. Forholdet til støy bør etter Forsvarsbyggs oppfatning dessuten løses gjennom konsesjon etter forurensningsloven og ikke gjennom reguleringsbestemmelser. Konsesjonen vil være overordnet og gjelde samlet for hele området, i motsetning til bestemmelser til reguleringsplan, som kun vil gjelde for den enkelte plan.
3. Forsvarsbygg hevder at det ikke foreligger dokumentasjon som tilsier at SIBO-anlegget vil medføre at det er nødvendig med bestemmelser om støyreduksjon, da utslippet er beregnet til å ligge innenfor eksisterende utslippsrammer gitt i den gjeldende konsesjonen for Rødsmoen øvingsområde.

Åmot kommune vedtok i kommunestyremøte den 6. februar 2003 ikke å ta innsigelsen fra Forsvarsbygg til følge. Kommunestyret pekte på at reguleringsplanen var i samsvar med kommuneplanens arealdel for perioden 2002-2012, vedtatt den 14. november 2002. Reguleringsbestemmelsene om støy og vibrasjoner er en oppfølging av de retningslinjer som er gitt i kommuneplanen. Kommunen mener dessuten at bestemmelsene er hjemlet i plan- og bygningslovens § 26, og at de knytter seg til tiltak innenfor planområdet.

Når det gjelder forholdet mellom plan- og bygningsloven og forurensningsloven, viser kommunen til forurensningslovens § 11 tredje avsnitt. Ifølge kommunen gir denne bestemmelsen uttrykk for at forurensningsspørsmål skal løses gjennom oversikts­planlegging og reguleringsplaner. Videre hevdes det at dersom forurensnings­myndigheten ønsker å fravike de føringer som er lagt i reguleringsplanen, må samtykke gis av kommunen som planmyndighet. En eventuell motstrid må løses enten ved at den senere konsesjonen tilpasses plansituasjonen eller ved at det skjer en planendring.

Hedmark fylkeskommune avga en supplerende uttalelse til saken i brev av 24. februar 2003. I uttalelsen vises til at fylkesutvalget gjennom sitt vedtak støtter prinsippet om at kommunen som ansvarlig planmyndighet selv, innenfor de rammer lovverket gir og med bakgrunn i faglige utredninger og vurderinger, skal kunne legge føringer for akseptabelt støynivå.

Forsvarsbygg ga i brev av 25. februar 2003 kommentarer til kommunens behandling og en oppsummering av sitt standpunkt og vurderinger i saken. Forsvarsbygg mener at bestemmelsene viser at kommunen setter unødvendig strenge og detaljerte krav til Forsvarets aktivitet. Det blir dessuten bedt om at reguleringsplanen vedtas som helhet, og ikke delt slik kompromisset mellom kommunen og fylkeskommunen vedrørende kulturminner har ført til.

Fylkesmannen i Hedmark bemerker i sitt oversendelsesbrev hit av 5. mars 2003 at konflikten i realiteten gjelder hvilket lovverk støyforholdene bør håndteres etter. Fylkesmannen peker på at det er klart at kommunen kan gi reguleringsbestemmelser som begrenser forurensning. Det vises i den forbindelse til Miljøverndepartementets avgjørelse av 18. juni 2002 vedrørende innsigelse mot bestemmelse i en reguleringsplan i tilknytning til et veganlegg. I denne avgjørelsen uttalte departementet seg prinsipielt om forholdet mellom det å gi reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven og konsesjon etter forurensningsloven. Avgjørelsen konkluderte med at slike reguleringsbestemmelser kan gis, og at disse kan være strengere enn de krav som settes i konsesjonen.

På den annen side peker fylkesmannen på at det fra Forsvarsbyggs side er uttalt at slike reguleringsbestemmelser vil hindre en forsvarlig utnyttelse av området i samsvar med reguleringsformålet. Dette er i tråd med den begrensning som Høyesterett har uttalt i begrunnelsen for en sak i Rt. 1993 side 278. I nevnte avgjørelse har Høyesterett bl.a. uttalt at "det vesentligste synes å være at det ikke skal gis reguleringsbestemmelser som motvirker reguleringsformålet. Bestemmelsen bør derfor forstås slik at det ikke kan gis bestemmelser som vanskeliggjør en forsvarlig utnyttelse av området til det reguleringsformål som er fastsatt." I følge fylkesmannen har imidlertid ikke Forsvarsbygg konkretisert hva det er som vil hindre utnyttelsen av området. Det foreligger heller ikke etter fylkesmannens mening noen konkret dokumentasjon fra Forsvarsbygg som underbygger påstanden.

Fylkesmannen nevner også at i de saker som har vært prøvd for retten har støyen kommet fra en kilde innenfor reguleringsplanens avgrensning. Det som klart skiller denne saken fra disse, er at det er støy fra mange kilder innenfor et område som omkranser planområdet, samt fra selve planområdet. I forbindelse med fylkesmannens uttalelse til bestemmelsene viste fylkesmannen nettopp til at det vil bli vanskelig å skille støyen fra SIBO-anlegget fra støyen fra annen aktivitet i det aktuelle området, og at det vil bli vanskelig å håndheve innholdet i reguleringsbestemmelsen. En samlet konsesjon synes derfor etter fylkesmannens mening å være et bedre redskap til å håndtere støyforholdene samlet sett, enn bestemmelsene til flere reguleringsplaner. Fylkesmannen tilrår ut fra dette at innsigelsen fra Forsvarsbygg tas til følge.

Miljøverndepartementets vurdering

Konflikten i saken gjelder først og fremst spørsmålet om hvilket lovverk støyforholdene skal håndteres etter.

Åmot kommune mener at de støymessige konsekvensene bør reguleres med hjemmel i plan- og bygningslovens § 26 gjennom bestemmelser til reguleringsplanen. Dette vil være mest i samsvar med kommunens rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det vises også til at reguleringsbestemmelsene om støy og vibrasjoner er en oppfølging av de retningslinjer som er gitt i kommuneplanen, vedtatt 14. november 2002.

Forsvarsbygg peker på at forholdet til støy fra SIBO bør løses gjennom konsesjon etter forurensningsloven. Konsesjonen vil være overordnet og gjelde hele området, og ikke bare den enkelte reguleringsplan i området. Utbyggingen av Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison forutsetter utarbeiding av en rekke reguleringsplaner som inneholder støyspørsmål.

Miljøverndepartementet vil understreke at det er fullt mulig å fastlegge kravene til støy og vibrasjoner i reguleringsbestemmelsene til planen. Vanligvis vil dette også være den mest hensiktsmessige måte å regulere støyforholdene på. Det vil i den forbindelse også være mulig å sette strengere krav til støyforholdene enn kravene som følger en gitt konsesjon. Kravene må likevel ikke være så strenge at de undergraver formålet med reguleringen.

I reguleringen av Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison er det som nevnt aktuelt å utarbeide en rekke reguleringsplaner som vil inneholde støyspørsmål. Reguleringsplanen for SIBO ligger også innenfor et allerede regulert område, Rødsmoen øvingsområde, hvor det foreligger konsesjon med gitte utslippskrav for støy. Departementet antar som fylkesmannen at det kan være vanskelig å skille den konkrete støyen fra SIBO fra den støy som for øvrig vil komme fra aktiviteten innenfor Rødsmoen øvingsområde.

Etter departementets syn vil det i den spesielle situasjonen som foreligger være mest hensiktsmessig med en samlet konsesjon for utslipp til luft, vann og grunn for alle de aktuelle planer innenfor Regionfelt Østlandet og Østerdal Garnison. Gjennom en samlet konsesjon kan en få en enhetlig vurdering og praksis.

På grunnlag av de foreliggende opplysninger finner Miljøverndepartementet derfor at kravene til støy fra SIBO bør fastlegges gjennom konsesjon etter forurensningsloven.

Innsigelsen fra Forsvarsbygg tas til følge og bestemmelsen i pkt. 2.4 til reguleringsplan for SIBO tas ut av planen.

Vedtak

I medhold av § 27 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet Åmot kommunes vedtak i møte den 6. februar 2003 om reguleringsplan for SIBO, del av Rødsmoen øvingsområde.

Unntatt fra stadfestingen er pkt. 2.4 i tilhørende reguleringsbestemmelser.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Saksdokumentene følger vedlagt.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Åmot kommune
Hedmark fylkeskommune
Forsvarsdepartementet
Forsvarsbygg

Vedlegg: Reguleringskart og bestemmelser med påtegning om stadfestelsen