Analyse av de behovsprøvde ordningene i Statens lånekasse
Rapport | Dato: 27.02.2013 | Kunnskapsdepartementet
Rapporten analyserer hvordan utdanningsstøtteordningene påvirker deltakelse og fullføring av høyere utdanning, hvordan deler av utdanningsstøtten som er behovsprøvd treffer de elevene og studentene som har svak økonomi, og hvordan ordningene med lettelser i tilbakebetalingen treffer låntakere med svak økonomi.
Viktige funn i undersøkelsen:
Videregående opplæring:
- De som mottar grunnstipend kommer i gjennomsnitt fra husholdninger med lavt inntektsnivå. Undersøkelsen viser samtidig at ordningen kan gjøres mer treffsikker ved at innslagspunktet for behovsprøving av inntekt i større grad tar hensyn til antall voksne og barn i husholdningen.
- Det er en positiv sammenheng mellom å fullføre videregående skole innen tre år og motta grunnstipend, når det kontrolleres for sosiale bakgrunnsvariabler og karakterer fra grunnskolen.
Høyere utdanning:
- Kvalitetsreformen i høyere utdanning har bidratt til bedre studieprogresjon. Det er en positiv sammenheng mellom det å utnytte rammen for studielånet og fullføre innen tre og fem år.
- Det er sosiale forskjeller både i rekruttering til høyere utdanning og i bruk av utdanningsstøtteordningene blant de som studerer. Studenter som kommer fra lavere sosioøkonomiske grupper bruker fortsatt mindre utdanningsstøtte enn andre, men forskjellene er blitt redusert etter Kvalitetsreformen.
- Reduksjon i forsørgerstipendet tar ikke tilstrekkelig hensyn til antall voksne som skal leve av husholdningen. Det er en høyere andel av parene enn av de enslige som får redusert stipend.
Tilbakebetaling:
- Låntakere som får lånet midlertidig overført til Statens Innkrevingssentral, har i gjennomsnitt meget svak økonomi. Inntektsnivået er langt under halvparten av medianinntekten i befolkningen. Enslige bruker ordninger med betalingslettelser i betydelig større omfang enn gifte/samboende og lånet deres blir oftere overført til Statens Innkrevingssentral.
- Tilbakebetalere på de laveste utdanningsnivåene er overrepresentert blant de som får lånet overført til Statens Innkrevingssentral eller ettergitt. Tilbakebetalere i den laveste utdanningsgruppen utgjør om lag 10 prosent av alle tilbakebetalere, men over 50 prosent av de som får lånet permanent overført. Innvandrere er sterkt overrepresentert blant de som får lånet overført, særlig varig overføring.