Anmodning om vurdering av tilsynserfaringer – bestemmelsene om frist i pasientrettighetsloven kapittel 2

Last ned brevet i pdf

Helse- og omsorgsdepartementet reiste i høringsnotat til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (side 410-113) spørsmål ved om gjeldende regelverk i pasientrettighetsloven kapittel 2 på en god nok måte egner seg til å oppfylle formålet med bestemmelsene. Departementet har videre på s. 265 i Prop. 91 L (2010-2011) uttalt følgende: ” Departementet ser at det kan være behov for å se nærmere på bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 2, og vil vurdere på hvilken måte dette skal følges opp videre.”

Etter departementets vurdering er Helsetilsynets tilsynserfaringer en verdifull kilde for informasjon om hvordan fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven i praksis virker inn på helsehjelpen til pasientene. Vi anmoder derfor om Helsetilsynets vurdering av egne tilsynserfaringer relatert til dette innen 1. mars 2012.

Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å foreta en kartlegging av hvordan fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 2 virker inn på helsehjelpen til pasientene. Vi ber derfor om at Helsetilsynet kontakter Helsedirektoratet for eventuelt samarbeid om oppdraget.

Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten – problemstillinger

For en nærmere redegjørelse for problemstillingene viser vi til vår omtale i høringsnotat til forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 38.1 ”Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten – behov for lovendringer?” side 410 – 413. Departementet kan også redegjøre nærmere for dette i møte med Helsetilsynet dersom dette er ønskelig.

Vi ønsker særlig belyst de problemstillinger som er skissert nedenfor med utgangspunkt i erfaringer fra tilsyn og klagesaker i den grad dette er mulig.
Dersom dere ser andre problemstillinger som bør vurderes, ber vi om snarlig innspill til dette.

1. Vurderingsfrist

Det vil være viktig å få belyst hva som i praksis gjøres i spesialisthelsetjenesten fra en henvisning mottas til tilbakemelding gis til pasienten, herunder hvem som faktisk vurderer henvisningene og setter de aktuelle fristene og datoene for innkalling til pasientene.

Sentrale tema er:

• Hvor lang tid går det normalt fra henvisningen kommer inn til den første vurderingen av henvisningen gjøres?
• Når registreres henvisningen som mottatt?
• Hva slags informasjon får pasienten etter at vurderingen er foretatt?

2. Rettighetsvurdering

For å få et inntrykk av hvordan rettighetsvurderinger praktiseres og hvilken betydning dette har for helsehjelpen til pasientene, vil det være sentralt å få belyst i hvilken grad spesialisthelsetjenesten har kunnskap om regelverket og kjennskap til og bruker prioriteringsveiledere.

3. Forsvarlig pasientforløp

Det er skapt et inntrykk av at forsvarlighetskravet, som gjelder for hele pasientforløpet, kan ha kommet i skyggen av fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven. Det at fristbestemmelsene legger opp til at en rettighet knyttes til ett bestemt tidspunkt i behandlingsforløpet, kan ha ført til at oppfyllelse av forsvarlighetskravet for andre deler av pasientforløpet har fått mindre oppmerksomhet. Det er ønskelig med en kartlegging og vurdering av hva som gjøres i spesialisthelsetjenesten for å sikre forsvarlige pasientforløp uavhengig av fristene i pasientrettighetsloven.

4. Ikke rettighetspasienter som trenger spesialisthelsetjenester

Departementet ønsker også en vurdering av hva som gjøres i spesialisthelsetjenesten for å sikre at pasienter som ikke får rett til nødvendig helsehjelp likevel får forsvarlig helsehjelp.

Sentrale tema er:

• Får disse pasientene en tilbakemelding om når de kan forvente å få helsehjelp og hva skjer når dette tidspunktet nærmer seg?
• Hvor mange pasienter får helsehjelp innen forespeilet tid?
• Hva gjør HF/RHF dersom helsehjelp ikke kan gis innen forespeilet tidspunkt?
  Blir det for eksempel foretatt en ny helsefaglig vurdering?

Med vennlig hilsen

Kari Sønderland e.f. ekspedisjonssjef

Tjaarke Hopen fagdirektør