Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Rapporten beskriver hovedtrekk ved utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen og gir et bilde av hvordan pensjonsreformen har påvirket sysselsetting og pensjonsuttak i folketrygden, i privat og i offentlig sektor. Årets rapport har, som følge av en tiltakende samfunnsdebatt, viet et eget fokuskapittel om minsteytelsene i alderspensjonssystemet og den økonomiske situasjonen til minstepensjonister.  

• Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2022.pdf

Rapporten viser at antall mottakere av alderspensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonsleverandørene øker, men at den årlige veksten er avtakene. Mange benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år i de første årene etter pensjonsreformen ble innført i 2011, men veksten har avtatt de siste årene. 2019 var det første året, siden pensjonsreformen ble innført, hvor det var en nedgang i antall mottakere av alderspensjon under 67 år, og andelen fortsatte å falle i 2021. Andelen arbeidstakere i privat sektor som omfattes av innskuddsordningene fortsetter å stige og var på 93,7 prosent i 2021.

I 2021 var det over en million personer som mottok alderspensjon fra folketrygden. Blant alderspensjonister utgjorde personer med minstepensjonsnivå om lag 14,6 prosent i 2021. Hovedbildet er at andelen minstepensjonister er fallende, til tross for en økning i 2019 og 2021. At antallet har økt, henger sammen med heving av satsene for minste pensjonsnivå. Når minstesatsen heves, blir flere alderspensjonister omfattet av det nye minstenivået.

Folketrygdens utgifter har økt betydelig de senere årene, men veksten i utgiftene har avtatt. Veksten i utgiftene skyldes i hovedsak at det har blitt flere mottakere av alderspensjon. Siden pensjonsreformen har utgiftene til alderspensjon økt som følge av at flere har tatt ut pensjon tidlig, mens endret indeksering og leveraldersjustering av pensjonene har trukket i retning av lavere utgifter. 2021 var det første året hvor innsparingselementene i reformen dominerte og bidro til reduserte utgifter på om lag 1,9 mrd.

Et av hovedmålene med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i arbeid. Rapporten viser at pensjonsreformen har gitt økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. yrkesaktiviteten er høyere for alle aldersgruppene over 60 år sammenliknet med yrkesaktiviteten før pensjonsreformen. Fra 2020 til 2021 har veksten i yrkesaktivitet fortsatt for alle over 60 år.

Realinntekten til personer over 62 år har økt kraftig de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon. Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har de senere årene hatt svak utvikling som følge av lav gjennomsnittlig reallønnsvekst for arbeidstakerne. Minste pensjonen har hatt en bedre utvikling, bl.a. som følge av særskilte tillegg i minstepensjonen til enslige.