Håndvåpen (Small Arms and Light Weapons, SALW) er betegnelsen på våpen som betjenes av enkeltpersoner eller et våpenlag. I kjølvannet av den kalde krigen oppsto det en betydelig omsetning av ulovlige håndvåpen. Rikelig tilgang på slike våpen bidro til å forverre og forlenge mange interne og regionale konflikter. På 1990-tallet var håndvåpen den eneste våpenform som ble benyttet i 90% av voldelige konflikter.

Det antas å være ca. 640 mill. håndvåpen i omløp globalt, 60 prosent av dem i sivilt eie. Ca. 500.000 mennesker blir årlig drept med slike våpen, 300.000 i konfliktsituasjoner og resten gjennom kriminalitet. Håndvåpen kan med rette betegnes som ”masseødeleggelsesvåpen”.

FN arrangerte en håndvåpenkonferanse i juli 2001 hvor det ble vedtatt et handlingsprogram for å forebygge og bekjempe ulovlig handel med håndvåpen. Oppfølgingen er forankret i FNs nedrustningsavdeling. I tillegg er det igangsatt regionale og sub-regionale initiativ, i Europa (OSSE, NATO, Stabilitetspakten), Afrika (ECOWAS, SADC, Øst-Afrika) og Latin-Amerika (OAS) for å bekjempe spredning av ulovlige håndvåpen. Det legges vekt på praktiske tiltak som informasjonsutveksling, politi/grensesamarbeid, opplæring og destruksjon av håndvåpen. Bekjempelse av ulovlige håndvåpen inngår også i arbeid med konfliktløsning/forebygging og utviklingsarbeid.

FNs handlingsprogram anbefaler medlemslandene å treffe tiltak for å forbedre nasjonal lovgivning, styrke internasjonalt samarbeid for å bekjempe ulovlig handel med håndvåpen og bistå land som har særlige behov på dette område med lovgivning, opplæring og destruksjon av håndvåpen. Oppfølging av handlingsprogrammet skjer på to-årlige konferanser (Biennial Meetings of States), hvorav den første fant sted i 2003 og den andre fant sted i 2005. I 2006 skal handlingsprogrammet gjennomgås på en tilsynskonferanse (Review Conference) med tanke på forlengelse og eventuelt styrking på utvalgte områder.

Handlingsprogrammet anbefaler bl.a. at det utarbeides et eget internasjonalt instrument for merking og sporing av håndvåpen, med tanke på å sikre ensartet internasjonal praksis for merking og mekanismer for sporing av håndvåpen som kommer på avveie eller benyttes i kriminell sammenheng. Forhandlingene ble avsluttet i juni 2005, med enighet om et politisk bindende instrument for merking av håndvåpen.

Handlingsprogrammet inneholder også en oppfordring til medlemslandene om å vurdere et styrket inteernasjonalt samarbeid for å bekjempe ulovlig mekling av håndvåpen (small arms brokering). Norge og Nederland har engasjert seg sterkt i dette arbeidet (Dutch-Norwegian Initiative). FNs 59. generalforsamling anbefalte i 2004 at generalsekretæren oppnevner en ekspertgruppe for å se nærmere på denne problemstillingen i 2006/07 og vurdere muligheten for å et styrket internasjonalt samarbeid for dette formål. For henvisning til FNs arbeid vises det til organisasjonens hjemmesider.

Norge har arbeidet aktivt for å sette håndvåpenspørsmål på den internasjonale dagsorden og fremme internasjonalt samarbeid på dette område som ledd i vårt arbeid for fredelig løsning og forebygging av konflikter.

Fra norsk side har vi lagt vekt på tre satsingsområder for å få bukt med håndvåpenproblemet:

• Strengere regulering av, og større åpenhet om, lovlig produksjon og handel.
• Stans i den ulovlige handelen med håndvåpen.
• Reduksjon i antallet ulovlige håndvåpen, gjennom våpeninnsamling, destruksjon av våpen og reform av sikkerhetssektoren.

Norge bidrar årlig med ca. NOK 10 mill. til ulike tiltak for å styrke arbeidet for å bekjempe ulovlig omsetning av håndvåpen, både i regi av regjeringer, NGOer og internasjonale organisasjoner.

Norge vil, sammen med Nederland, fortsette sitt arbeid for å få fortgang i arbeidet med å forhandle frem et internasjonalt instrument om å bekjempe ulovlig mekling av håndvåpen. Norge støtter også et britisk initiativ som tar sikte på å utarbeide en bindende internasjonal traktat for handel med konvensjonelle våpen, herunder håndvåpen (Arms Trade Treaty, ATT).