Innledning

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) utarbeider etter hvert årsskifte en årsrapport basert på forrige års virksomhetsplan (arbeidet med de viktigste tiltak under det enkelte hovedmål) og større saker som kom til i løpet av året uten at de var nedfelt i virksomhets-planen.

NHDs visjon (2002):

Verdiskaping og innovasjon i en global kunnskapsøkonomi

Hovedmål

Hovedmålene for Nærings- og handelsdepartementets virksomhet i 2002:

1. Skape konkurransedyktige rammebetingelser for langsiktig verdiskaping.
2. Utvikle lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap.
3. Sikre effektiv ressursutnyttelse og godt fungerende markeder i privat og offentlig økonomi.
4. Skape sterk IT-vekst og økt anvendelse av IT i næringsliv og samfunn for øvrig.
5. Utvikle NHD videre som moderne departement/kunnskapsorganisasjon og profesjonelt sekretariat.

Stortingsdokumenter fremmet av NHD i 2002

NHD har lagt frem følgende dokumenter for Stortinget i 2002 (nærmere omtale om arbeidet i tilknytning til det enkelte dokument følger under pkt. IV):

• Ot.prp. nr. 31 (2002-2003) Om lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)
• Ot.prp. nr. 103 (2001-2002) Om lov om endringar i lov om elektronisk signatur
• Ot.prp. nr. 98 (2001-2002) Om lov om endring av lov om offentlig støtte (nye prosedyrereglar)
• Ot.prp. nr. 62 (2001-2002) Om lov om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd
• Ot.prp. nr. 51 (2001-2002) Om lov om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m. (EØS-tilpasning)
• St.prp. nr. 39 (2002-2003) Eierskapssaker vedrørende Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks AS
• St.prp. nr. 18 (2002-2003) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2002 under Nærings- og handelsdepartementet
• St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) Endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2003 under Nærings- og handelsdepartementet
• St.prp. nr. 1 (2002-2003) For budsjetterminen 2003
• St.prp. nr. 37 (2001-2002) Moxy Trucks AS - forlengelse av statlig garanti
• St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap
• St.meld. nr. 10 (2001-2002) Teknologirådet

Organisasjon

Pr. 31.12.2002 hadde Nærings- og handelsdepartementet 219 fast ansatte (inkl. medarbeidere ute i permisjon). Se organiseringen.

Etablering av Eierskapsavdelingen fra 1. januar 2002

Eierskapsavdelingen (ES) ble etablert pr. 1. januar 2002 med bakgrunn i Samarbeidsregjeringens program. Regjeringen ønsker å samle forvaltningen av eierskap, som har hovedsakelig en forretningsmessig begrunnelse, i ett departement. I tråd med dette forvalter nå avdelingen statens eierskap i 23 selskaper.

Avdelingen har 16 stillingshjemler. En matrisebasert organisasjon er etablert, hvor det for hvert selskap og for alle tverrgående oppgaver er opprettet team bestående av en (selskaps)ansvarlig og øvrige teammedarbeidere. Det er utarbeidet stillingsinstrukser for selskapsansvarlige, fagansvarlige og kontormedarbeidere i avdelingen. Videre er det under gjennomføring et overvåkings- og rapporteringssystem som beskriver hvilken rapportering ES skal ha fra selskapene og hvordan det skal rapporteres på porteføljen eksternt. Det er videre utarbeidet retningslinjer for kommunikasjon.

Avdelingen benytter i relativt stort omfang frittstående rådgivere på engasjementsbasis; til generell økonomisk rådgivning, til juridisk og finansiell/økonomisk rådgivning vedrørende enkeltselskaper og gjennomføring av transaksjoner, og til utvikling av informasjonsstrategi.

Omorganisering av Avdeling for nyskaping og forskning

Avdeling for nyskaping og forskning ble omorganisert fra og med 1. mai 2002. I den nye avdelingen er de tre seksjonene avviklet og erstattet med sju faggrupper. Omleggingen har ikke medført vesentlige endringer i arbeidsoppgavene, men innebærer en ny måte å organisere arbeidet på. Den nye strukturen legger vekt på strategisk ledelse og gruppe-orienterte arbeidsprosesser, der fokus på helhet og større fleksibilitet skal gi økt effektivitet og mindre ressursbruk.

Med utgangspunkt i økt delegering av ansvar skal faggruppene i praksis fungere som selvstyrte grupper. Saksbehandlerne har i større grad enn før ansvaret for å forberede, behandle og fullføre alle sider ved saksbehandlingen. For å sikre god kvalitet på arbeidet skal saksbehandlingen skje i samarbeid mellom minimum to saksbehandlere.

Overgangen fra tradisjonell seksjonsledelse til en samlet ledergruppe styrker mulighetene for helhetlig tilnærming til avdelingens arbeidsområder. Videre gir økt delegering av ansvar til medarbeiderne ledelsen større rom for å planlegge og utvikle avdelingens strategi.

Regnskap og økonomiforvaltning

På driftsbudsjettet (post 01) ble det et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 3,35 mill. kroner i forhold til disponibelt budsjett på i underkant av 143,3 mill. kroner. Det ble en viss innsparing i lønns- og reiseutgiftene på grunn av ledige stillinger i forbindelse med gjennomføring av endret intern organisering, blant annet etablering av egen eierskaps-avdeling. Beredskapsområdet (tidl. kap. 0990) ble lagt inn under kap. 0900 i statsbudsjettet for 2002. Det ble gitt en særskilt bevilgning på 2,5 mill. kroner til anskaffelse av beredskapsdrakter under kap. 0990, post 22 på statsbudsjettet for 2001. Bevilgningen ble overført til kap. 0900, post 01 for 2002 og øremerket. Beredskapsdraktene er anskaffet i 2002 til en samlet kostnad på kr 1 991 000, dvs. en innsparing på kr 509 000. Denne mindreutgiften trekkes fra i søknaden om overføring til 2003. Når det tas hensyn til refusjon av fødselspenger, sykelønnsmidler og midler til arbeidsmarkedstiltak på i overkant av 3,2 mill. kroner under kap. 3900, postene 16, 17 og 18, hadde departementet reelt et mindreforbruk for driften på ca. 6 mill. kroner. Dette mindreforbruket søkes overført til 2003.

For post 21, Spesielle driftsutgifter, ble det et mindreforbruk på ca. 40,36 mill. kroner. Av disponibelt budsjett på 72,135 mill. kroner var 20 mill. kroner (av overføringen fra 2001) øremerkede midler til særskilte eiermessige vurderinger. Ca. 10,5 mill. kroner av disse midlene ble disponert til prosjekter i 2002, hvorav ca. 4 mill. kroner ble utbetalt. De resterende midlene til eiermessige vurderinger - kr 16 024 000 - vil bli søkt overført til 2003 under kap. 0950, Forvaltning av statlig eierskap, post 21. Overføringsbeløpet til 2003 på kap. 0900, post 21 blir da ca. 24,3 mill. kroner. Av disse er i underkant av 4,8 mill. kroner knyttet til opprydding etter gruvedrift ved Fosdalen i Verran kommune og ca. 1,9 mill. kroner er knyttet til videreføring og avslutning av Handlingsplan for små og mellomstore bedrifter.

For post 70, Tilskudd til internasjonale organisasjoner, viser regnskapet et mindreforbruk på ca. 5,1 mill. kroner i forhold til bevilgningen på 15,6 mill. kroner. Innsparingen skyldes at det heller ikke i 2002 ble innkrevd kontingent (refusjon) for Ispatruljeovervåking i det nordlige Atlanterhav.

Post 71, Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat, ble overført fra kap. 0993 til kap. 0900 i statsbudsjettet for 2002. Bevilgningen er benyttet fullt ut og kanaliseres gjennom Norges rederiforbund og dekker de kostnadene som påløper i beredskapssekretariatet.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2002 revisjon av departementets kjøp av konsulenttjenester i 2000 og 2001, dvs. av departementets rutiner og foretok stikkprøver for å se om rutinene ble overholdt. Riksrevisjonen avdekket at det ved enkelte kjøp var visse mangler mht. utfylling av innkjøpsprotokoll, innhenting av skatteattest og HMS-erklæring og gjennomføring av evaluering. Departementet har gjennomført og igangsatt aktiviteter for å sikre en bedre overholdelse av rutinene.

Arbeidet med de viktigste tiltak/tiltaksområder under det enkelte hovedmål for NHDs virksomhet

Hovedmål 1:
Skape konkurransedyktige rammebetingelser for langsiktig verdiskaping

Forenkling og modernisering av offentlig sektor

En effektiv, offentlig sektor er en viktig rammebetingelse for næringslivet. Nærings- og handelsministeren er medlem i regjeringens utvalg for modernisering og forenkling av offentlig sektor. Departementet har engasjert seg både gjennom tiltak innenfor eget ansvarsområde og i forhold til tiltak på andre departementers områder.

Elektronisk innrapportering

Det viktigste tiltaket for å redusere belastningen på næringslivet som følge av statlige rapporteringskrav er overgangen til elektronisk innrapportering. I eNorge 2005 står det at alle offentlige etater skal kunne motta rapporteringer fra næringslivet elektronisk innen utgangen av 2004. AltInn-prosjektet er spydspissen på dette området.

I juli 2002 ble det etablert et brukerforum for elektronisk innrapportering og samordning.

Alle de store næringslivsorganisasjonene og offentlig forvaltning (FIN, AAD, SSB, SKD, TAD, RTV, Statskonsult og NHD) deltar. Forumet er et møtested for utveksling av informasjon om pågående/nye prosjekter på området. Forumet har en pådriverrolle, samt setter fokus på gode løsninger som gir forenklinger for nærings­livet. Det er ønskelig å igangsette egne prosjekter innenfor forumets mandat. Ledelsesansvaret/sekretariatet er lagt til Brønnøysundregistrene.

Etter vedtak i Regjeringsutvalget for modernisering og forenkling er det gått ut brev til alle etatene med pålegg om at all elektronisk innrapportering fra næringslivet til staten skal bygge på Oppgaveregisterets metadatabase, samt at etatene så langt mulig skal bruke grunndata fra Enhetsregisteret. Dette er også tatt inn i etatenes tildelingsbrev for 2003. Begge disse påleggene er viktige for å sikre størst mulig gjenbruk av data. Samordnings-arbeidet som gjøres i Oppgaveregisteret er fortsatt meget viktig. Registeret har klart å opprettholde den positive trenden med reduksjon av skjemabelastningen på næringslivet også i 2002.

Rådgivende kontaktforum for forenkling overfor næringslivet

Det er viktig med et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet. Det er derfor etablert et rådgivende kontaktforum for forenkling overfor næringslivet, der representanter for næringslivet kan komme med direkte innspill til dette arbeidet.

Et enklere Norge - handlingsplan

For å gjøre det enklere å starte og utvikle egen bedrift, la NHD i oktober i fjor fram en handlingsplan for Et enklere Norge. I tillegg til 122 konkrete tiltak, inneholder planen en rekke grunnleggende prinsipper/krav til regelverket: Den samlede samfunnsnytten skal være større enn de kostnadene reguleringen påfører næringslivet. Regelverket skal dessuten være forståelig, entydig og enkelt å etterleve. Videre skal det til enhver tid være oppdatert og gi uttrykk for reelle behov. Det vil bli lagt fram en oppdatert versjon i oktober 2003.

Ot.prp. om ehandelsloven

I desember 2002 la NHD frem et lovforslag til ny ehandelslov. Loven er en delvis gjennomføring av direktivet om elektronisk handel. Det tas sikte på at øvrige deler av direktivet kan fremmes i en tilleggsproposisjon før sommeren 2003.

Et av de viktigste prinsippene i lovforslaget er etableringslandsprinsippet. Dette prinsippet betyr at en næringsdrivende som markedsfører eller selger sine produkter over Internett kan forholde seg til sitt eget lands rett. På den måten trenger ikke næringsdrivende kjenne til alle lovkrav m.v. i de 18 EØS-statene dersom hun markedsfører eller selger sine varer innenfor hele EØS. Det gjøres noen unntak fra dette prinsippet, bl.a. ved kontraktsvilkår i forbrukeravtaler. Loven stiller dessuten krav om at næringsdrivende skal gi opplysninger ved markedsføring over Internett (bl.a. opplysning om adresse og kontaktperson), samt ved salg over Internett (bl.a. relevante avtalevilkår og atferdsregler). Disse bestemmelsene vil være et tillegg til allerede gjeldende regulering på området, bl.a. markedsføringsloven.

Direktivet stiller også krav om at det skal være mulig å inngå avtale elektronisk. Dette kravet er allerede ivaretatt gjennom eRegelprosjektet.

Opphevelse av lov om erverv av næringsvirksomhet (ervervsloven)

Departementet fremmet i april 2002 Ot.prp. nr. 62 (2001-2002) Om lov om oppheving av lov om erverv av næringsverksemd. Ervervsloven hadde eksistert siden 1995 og erstattet i sin tid reglene i industrikonsesjonsloven fra 1917 som påla utlendinger å søke konsesjon ved kjøp av fast eiendom i Norge. Loven ble avskaffet i forbindelse med Norges inntreden i EØS-avtalen, da regelverk som diskriminerte utlendinger måtte fjernes.

Ervervsloven påla nye eiere av norske bedrifter å melde bedriftsoppkjøp til departementet, så sant bedriften hadde over 50 ansatte eller en omsetning på over 50 millioner NOK. I løpet av de syv årene loven eksisterte, behandlet departementet i overkant av 2100 saker. Ingen av oppkjøpene ble nektet, mens noen saker ble underlagt en såkalt ”nærmere prøving” fra departementets side. Erfaringene med loven viste at det var lite behov for den type regulering loven ga, i tillegg til at loven var et særnorsk fenomen. Tilsvarende reguleringer i andre land hadde blitt avskaffet. I høringsrunden fikk derfor regjeringen bred støtte til forslaget om å oppheve loven. På denne bakgrunn ble det fremmet en Ot.prp. om å oppheve loven som ble vedtatt i Odelstinget og Lagtinget. Loven ble opphevet med virkning fra 1. juli 2002.

Opphevelsen av loven er også et resultat av regjeringens arbeid med regelforenkling og fjerning av unødvendig offentlig byråkrati.

Arbeidet med en ny minerallov

Departementet satte i fjor i gang arbeidet med en ny minerallov, der aktørene (mineral-næringen, grunneierne og Sametinget) ble invitert til en dialog for å få kartlagt hvilke behov som bør hensyntas i en ny regulering. Departementet arbeider med et nytt lovforslag med sikte på fremleggelse for Stortinget i løpet av 2003.

Ot.prp. om endringer i firmaloven

I mars 2002 sendte departementet et forslag om endringer i firmaloven ut på høring. Bakgrunnen for forslaget var et generelt behov for etterkontroll på grunn av lovens alder og et ønske om bedre harmonisering med varemerkeretten.

En grunnleggende endring som foreslås er at det særlige særpregskravet etter firmaloven fjernes, og at varemerkelovens særpregskrav legges til grunn for å få vern. Område-avgrensningen for firmavernet foreslås opphevet. Videre foreslås det at Foretaks-registerets kontroll av om firma krenker andre rettighetshavere (relative registrerings-hindre) oppheves. Det forelås å etablere en frivillig ordning med adgang til å kreve administrativ overprøving for eldre rettighetshavere som mener seg krenket av en firmaregistrering. Behandlingen av kravene om overprøving og klager på disse foreslås lagt til Patentstyret. Til slutt foreslås begrepsbruken for navnet på et foretak endret fra firma til firmanavn.

Deltaking i EU-testpanel

EU-kommisjonen har tatt initiativ til etablering av et europeisk testpanel sammensatt av ca. 2500 europeiske bedrifter i ulike bransjer og av varierende størrelse. Norge er en del av det indre marked gjennom EØS-avtalen, og påvirkes derigjennom av EU-reglene, og er derfor invitert til å delta i panelet med ca. 100 bedrifter. Arbeidet koordineres av NHD.

Formålet med etableringen av et EU-testpanel er å få bedre vurderinger av de nærings-økonomiske konsekvenser av nye EU-regel­verk, og derigjennom oppnå regler som er bedre/enklere for nærings­livet. Det antas å bli ca. seks konsultasjoner pr. år, gjennomført ved bruk av en elektronisk base som etableres av EU. Panelet skulle opprinnelig være fullt ut etablert innen utgangen av 2002, men forsinkelser i forbindelse med etableringen av EU-kommisjonens database har ført til at panelet trolig ikke er operativt før mai 2003.

Orakel

Konsekvensutredningsgruppen ble etablert sommeren 2002. Gruppen har fått navnet: Orakel - offentlige reformer - administrative konsekvenser - enklere lover

Orakelgruppen skal bidra til at konsekvensene for næringslivets arbeid med offentlige reformer, regelverk og andre tiltak vurderes på et tidlig stadium. Gode kunnskaper om brukerne av regelverk gir de beste forutsetninger for at tiltakene virker.

Orakel skal bistå med:

• Holdningsskaping: Verdiskapende næringsliv er viktig, og regelverk påvirker lønnsomheten.
• Kompetanseoppbygging: Gode kunnskaper om næringslivet gir effektive regelverk.
• Metoder: Hvordan arbeider man for å lage gode konsekvensvurderinger?
• Systemer: Hvordan kvalitetssikres konsekvensvurderinger?

Nærings- og handelsdepartementet ønsker å bidra til at offentlige virkemidler, tiltak og regelverk tar hensyn til næringslivet og at vi på denne måten kommer etterpåklokskapen i forkjøpet.

Styrke det faglige kunnskapsgrunnlaget for næringspolitikken

I 2002 gjennomførte NHD en seminarserie i samarbeid med forskningsmiljøet ved Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen, Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Hensikten med seminarserien har vært å styrke det økonomfaglige kunnskapsgrunnlaget for næringspolitikken. Det ble gjennomført 12 forelesningsdager med høy kvalitet. Det ble i tillegg gjennomført 6 forelesningsdager om skatteteori.

Skatteutvalg

Regjeringen oppnevnte i januar 2002 et ekspertutvalg for å foreta en bred vurdering av skatte- og avgiftssystemet og de bakenforliggende prinsippene. Utvalget ble ledet av Arne Skauge, og leverte sin innstilling 6. februar 2003. NHD deltok i utvalget.

Ekspertutvalg for konkurranseutsatt sektor

15. november 2002 ble det opprettet et ekspertutvalg under Finansdepartementet som blant annet fikk i oppgave å vurdere hvordan rammebetingelsene for konkurranseutsatt sektor påvirkes av innretningen av den økte bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet, samt vurdere om det er behov for tiltak som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. NHD deltar med en person i utvalget og med to personer i sekretariatet.

Referansetesting

For å få et bedre beslutningsgrunnlag for å videreutvikle næringspolitikken, ble det i 2000 satt ned et Referansetestingsutvalg med formål å analysere rammevilkårene for verdi-skaping i næringslivet. Utvalget la i desember 2001 fram NOU 2001:29 "Best i test?". NHD arbeider nå med en oppfølging av utvalgets forslag. Dette innebærer blant annet en videreutvikling av de anbefalingene om metode som ble presentert i ”Best i test?”.

I forbindelse med videreutviklingen av referansetestingsarbeidet er det nedsatt en ressursgruppe som skal bistå NHD i det videre arbeidet. Gruppen består av fagpersoner fra universitets- og utredningsmiljøer. Det er avholdt to møter i 2002. Det er i tillegg nedsatt en referansegruppe bestående av partene i arbeidslivet. Referansegruppen har hatt ett møte i 2002.

NHD følger også det pågående referansetestingsarbeid i OECD og EU-regi. Det er i den forbindelse foretatt en gjennomgang av de strukturindikatorene som EU benytter for å måle medlemslandenes framdrift i forhold til de fastsatte målene i EUs konkurranseevne-strategi, Lisboa-strategien. Som en oppfølging av referansetestingsarbeidet i OECD er det blant annet tatt initiativ til å få gjennomført parallelle analyser for Norge, blant annet for å kartlegge trekk ved det norske venturekapitalmarkedet som er ett av elementene som inngår i OECDs referansetestingsprosjektet.

Næringsstrukturarbeidet

Formålet med næringsstrukturarbeidet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringslivet for å kunne gi bedre bidrag til politikkutvikling og styrke departementets funksjon som sekretariat for statsråden. I 2002 er det gjennomført en rekke aktiviteter som har bidratt til å heve kunnskapen om norsk næringsliv betydelig. Det er gjennomført en omfattende møteserie med bransjeorganisasjoner for å få bedre innsikt i markedsmessige, konkurranse- og andre forretningsmessige forhold i bransjene, bl.a. ut fra verdikjede-betraktninger. Videre har departementet fått overført spesielt tilpasset statistikk fra Statistisk sentralbyrå, bl.a. med utvalgte nøkkeltall for de forskjellige bransjene. Dette gir muligheter til raskt å fremskaffe relevant informasjon, både for analytiske formål og for sekretariatsoppgaver for statsråden. Arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget på næringsstrukturområdet er viktig både for videre arbeid med handelsavtaler og for fremtidige analytiske oppgaver.

Konsekvensutredninger

Departementet er ansvarlig for at det blir utarbeidet melding og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven ved etablering og utvidelse av større næringslivsprosjekter. I tillegg skal departementet godkjenne konsekvensutredningen. I 2002 ble følgende prosjekter behandlet etter bestemmelsene:

• Amersham Health AS, Lindesnes fabrikker
• Borealis AS
• Jessheim Storsenter
• EWOS AS
• Falconbridge Nikkelverk AS (påbegynt i 2000, men ikke avsluttet)

Innovasjon og entreprenørskap

På oppdrag fra Regjeringens forskningsutvalg utarbeidet NHD i samarbeid med UFD og KRD våren 2002 rapporten ”Om utviklingen av en helhetlig norsk innovasjonspolitikk”. I september besluttet Regjeringen at det skal utarbeides en handlingsplan for en helhetlig norsk innovasjonspolitikk. Handlingsplanen skal legges frem høsten 2003 i tilknytning til statsbudsjettet for 2004. Arbeidet er startet og NHD skal lede arbeidet med utarbeidelse av handlingsplanen i samarbeid med UFD og KRD.

EU-programmet for næringsliv og entreprenørskap er forankret i NHD. Det er etablert et eksternt sekretariat og en referansegruppe med representanter fra LO, NHO og virke-middelapparatet. 11 norske eksperter fra organisasjoner, virkemiddelapparatet, departementer og forskningsmiljøer deltar i ulike politikkutviklingsprosjekter under programmet. Hensikten med arbeidet er å beskrive og avdekke landenes praksis, identifisere god praksis og gi anbefalinger for politikkutforming på sentrale områder innenfor næringspolitikken. De samme politikkområdene er reflektert i European Charter for Small Enterprises. NHD har også i år utarbeidet det norske bidraget til charteret der de ulike landenes praksis blir sammenlignet og presentert på EUs vårtoppmøte.

Departementet har videre koordinert innspill til OECDs SMEs Outlook.

Kompetanse

Kompetanse, utdanning og samspill mellom næringsliv og utdanning er viktig for lønnsomhet og verdiskaping. NHD har gitt innspill i sentrale høringer fra UFD vedrørende lærerutdanningene, rekruttering av undervisnings- og forskerpersonell ved universiteter og høgskoler. Departementet har også fulgt arbeidet rundt modernisering av det norske utdanningssystemet og eksternt finansiert virksomhet ved universitet og høgskoler.

Arbeidsliv/arbeidsmarkedspolitikk

NHD deltar i arbeidslivslovutvalget. Utvalget leverte sin delinnstilling vedrørende diskriminering i arbeidslivet i desember i 2002.

Etter initiativ fra NHO og LO deltok NHD i et forprosjekt med partene for å vurdere tiltak for å øke kompetansen hos eldre arbeidstakere for å redusere utstøtning. Senter for seniorpolitikk har fått i oppdrag å vurdere oppfølging av prosjektet.

EU/EØS

Gjennom EØS-avtalen påvirker utviklingen i EU direkte og indirekte en rekke av departementets arbeidsoppgaver. Departementet har ansvar for gjennomføring av konkret regelverk på enkelte områder og deltar i konkret samarbeid bl.a. innenfor ulike programmer. Departementet følger også den overordnede næringspolitiske utviklingen i EU. Departementet har arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området og vil fortsette dette arbeidet i 2003. Det tas sikte på å få gjennomført en analyse av de næringspolitiske implikasjonene av sentrale utviklingstrekk i EU. Departementet har publisert en gjennomgang av de indikatorene EU bruker for å vurdere framgangen i forhold til målene i Lisboa-strategien, og vil revidere denne publikasjonen i 2003. Departementet har deltatt i arbeidet av St.meld. nr. 27 (2001-2002) Om EØS-samarbeidet 1994-2001.

Departementet deltok i 2002 i forberedelsene til forhandlingene om utvidelsen av EØS, og følger i 2003 opp gjennom deltakelse både i forhandlingsdelegasjonen og i koordinerings-gruppen.

OECD

Departementet fulgte løpende arbeidet i ulike komitèer i OECD. Målet er å utnytte internasjonale prosesser og impulser i utformingen av norsk næringspolitikk. Analytiske prosesser i OECD i 2002 som har gitt verdifulle bidrag til å øke vår forståelse, er bl.a. knyttet til referansetesting. Referansetesting er også et område som vil stå i fokus i 2003.

Sikre næringspolitiske hensyn i det internasjonale klimaarbeidet

NHD deltok sammen med andre departementer i FNs klimaforhandlinger. 2002 var på mange måter et ”hvileår” i klimaforhandlingene, der man venter på at et tilstrekkelig antall land skal ratifisere Kyotoprotokollen slik at den kan tre i kraft. I de kommende forhandlingene vil nye forpliktelser for landene etter 2012 ventelig komme på dagsorden.

Handelsforenkling

På området handelsforenkling er følgende vesentlige tiltak gjennomført eller satt i gang:

• Deltatt i EUs pilotprosjekt SOLVIT, en uformell problemløsningsmekanisme for bedrifter og borgere. SOLVIT er etablert og NHD er koordineringssenter i Norge.
• Inngått MRA-avtaler med Latvia, Litauen, Slovenia og Ungarn. Innledet forhandlinger med USA.
• Gjenopptatt forhandlingene om MRA-avtale med Tsjekkia.
• Hatt fellesmøte med Sveits i forbindelse med MRA-avtalen.
• Etablert nasjonal referansegruppe for MRA-avtaler.
• Fulgt opp standardiseringsarbeidet i Norge og EØS for å ivareta norske interesser.
• Meldt 100 klarerte rettsakter til EFTA-sekretariatet under EØS-avtalen vedlegg II.
• Gitt innspill til EUs gjennomgang av ”den nye metode”.
• Gitt innspill til OECDs landgjennomgang ”Rewiew of regulatory reform in Norway”
• Laget høringsdokument til Ot.prp. om lov om informasjonsprosedyre for tekniske regler m.v.
• Behandlet 563 notifikasjoner i hht. Informasjonsprosedyren for tekniske regler m.v.

WTO - forberedelser og forhandlinger m.v.

På ministerkonferansen i Doha høsten 2001 ble det besluttet at det skal forhandles eller forberedes forhandlinger på en rekke områder. Høsten 2003 skal det være en minister-konferanse i Cancun i Mexico, hvor den videre prosessen skal avgjøres. Forhandlingene forutsettes avsluttet innen 1. januar 2005. Det er gjennomført et betydelig arbeid i departementene på aktuelle WTO-områder i 2002. Dette gjelder først og fremst tjenesteforhandlingene og vareforhandlingene, men også områdene antidumping, landbruk, investeringer, offentlige anskaffelser og subsidier. Videre er det arbeidet med tiltredelsesforhandlingene med Russland og med de handelspolitiske gjennomgangene av medlemslandene. Det er dessuten satt i gang en utredning av sammenhengen mellom verdiskaping og internasjonale handelsavtaler.

EFTA

Det viktigste målbare resultatet av EFTA-arbeidet i 2002 var sluttføring av frihandels-avtalen med Singapore, som trådte i kraft 1. januar d.å. En forhandlingsrunde med Chile og senere oppfølging førte partene atskillig nærmere hverandre. Kontakter og besøk i de østlige kanadiske provinsene sammen med en representant for TBL Skip åpnet et nytt og lovende spor for å bringe forhandlingene med Canada videre.

Lov om mål og vekt

Justervesenet er gitt i oppdrag å utarbeide et forslag til ny lov om mål og vekt. Arbeidet startet 1. januar 2002 og utkast for utsendelse på høring vil etter planen foreligge i løpet av 2003.

Standardisering

Etter initiativ fra NHD har de fire standardiseringsorganisasjonene som får tilskudd fra departementet (Norges standardiseringsforbund, Norges Byggstandardiseringsråd, Norsk Teknologisenter og Norsk Allmenstandardisering) vedtatt et opplegg for sammenslåing av organisasjonene.

Skatteincentivordningen

I samarbeid med Finansdepartementet og Norges forskningsråd er det administrative apparatet for gjennomføringen av den nye skattefradragsordningen for FoU-investeringer etablert. Ordningen ble godkjent av ESA og dermed gjort operativ for mindre bedrifter (under 100 ansatte) fra november 2002. Grunnlaget for ordningen ble utvidet til også å omfatte store bedrifter i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet 2003.

Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

Norge spiller fortsatt en aktiv rolle i OECD knyttet til innarbeiding av miljøkriterier for eksportfinansiering samt regelverk for produktive investeringer og et eget regelverk mot korrupsjon. Det er også iverksatt et arbeid rettet mot OECD-avtalens forhold til WTOs subsidieavtale.

Internasjonalt arbeid for bedring av maritim sikkerhet og antiterrorvirksomhet

Gjennom en vellykket diplomatkonferanse i IMO, der Norge ved NHD var en aktiv medspiller, ble det fremforhandlet bedret erstatningsvern for passasjerer ved ulykker på passasjerskip gjennom en protokoll til Athen-konvensjonen.

Det ble lagt ned et betydelig arbeide i forberedelse til og gjennomføring av diplomat-konferansen i IMO der man vedtok et nytt regelverk for bedre å sikre skipsfarten mot terrorvirksomhet. Arbeid mot slik virksomhet ble også utført gjennom OECD og ILO.

I forhold til EU/EØS-avtalen ble det utført et stort arbeid med implementering av rettsakter i norsk rett. Videre ble det avviklet bilaterale møter med det danske og spanske formannskapet i EU samt halvårlige konsultasjonsmøter med EU-kommisjonen for å fremme norske synspunkter på skipsfartsområdet.

Det ble arbeidet mye for å sikre norsk plass i det europeiske sjøsikkerhetsorgan (EMSA) som EU i 2002 besluttet opprettet. Det synes å gå mot styreplass uten stemmerett.

Skipsfartsnæringens rammevilkår. Støtteordninger

Det ble i forhold til et nedsatt statssekretærutvalg nedlagt betydelig innsats til utredning

av ulike spørsmål knyttet til refusjonsordningen for sjøfolk og innføring av nettolønns-ordninger for ulike deler av skipsfartsnæringen.

Statlige tilsyn - Sjøfartsdirektoratet

Det ble i løpet av året medvirket betydelig i det forarbeid som ble utført før fremleggelsen av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn.

En prosjektgruppe med deltakere fra NHD foretok en etatsgjennomgang av Sjøfartsdirektoratet som munnet ut i en rapport med vurderinger og anbefalinger.

Hovedmål 2:
Utvikle lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap

Utredning om det norske kapitalmarkedet

NHD oppnevnte 15. oktober 2001 en prosjektgruppe for å kartlegge og øke kunnskapen om hvordan og hvor godt norsk næringsliv får dekket sitt finansieringsbehov. Gruppen avsluttet sitt arbeid ved å avlevere en rapport 1. november 2002. Rapporten inneholder en kartlegging av markedet for finansiering av næringsvirksomhet, med vekt på de samfunnsøkonomiske sidene ved ulike former for markedssvikt.

Gjennomgang av det offentlige virkemiddelapparatet for næringslivet

NHD har i løpet av 2002 foretatt en gjennomgang av de direkte virkemidlene for nærings-livet. Arbeidets fase 1 involverte en rekke eksterne aktører i form av skriftlige innspill, møter og et stort næringslivsseminar. Fasen ble sluttført ved en uavhengig rapport av 25. juni 2002. Fase 2 er forberedelsene til at regjeringen legger fram en sak om virkemiddelapparatet for Stortinget i vårsesjonen 2003. Arbeidet ble iverksatt i september 2002, og løper inn i 2003.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

En arbeidsgruppe under ledelse av NHD, med medlemmer fra Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, SND og to fylkeskommuner gjennomgikk i 2002 styringssystemet overfor SND. Arbeidsgruppen avleverte i september 2002 en rapport med vurdering av styringssystemet og anbefalinger. Rapporten ble behandlet av en styringsgruppe i oktober 2002. Rapporten inngår som del av arbeidet med gjennomgangen av virkemiddelapparatet.

I 2002 er det arbeidet med å tilpasse SNDs organisasjon til nye rammer og oppgaver som ble gitt i statsbudsjettet for 2002. Omstillingen innebærer at aktiviteten i SND er redusert med om lag 20 pst., dvs. at vil det pr. 1. april 2003 være gjennomført en nedbemanning på 100 årsverk i organisasjonen.

St.meld. nr. 10 (2001-2002) Teknologirådet

Teknologirådet er et uavhengig rådgivende organ for teknologivurdering opprettet ved kongelig resolusjon 31. april 1999. I 2000 bad Stortinget regjeringen legge fram en egen sak om endring av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjonen for Teknologirådet. I februar 2002 ble det lagt fram en egen Stortingsmelding om disse spørsmålene.

Nukleær virksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE)

NOU 2001:30 Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel ble overlevert departementet 11. desember 2001. I 2002 ble den sendt ut på høring. Departementet arbeider nå med hvorledes saken bør følges opp. Det vil bli nedsatt et nytt utvalg i 2003.

I 2002 besluttet Stortinget å støtte Haldenprosjektet for en ny treårsperiode (2002-2004).

Utredning av det offentlige oppdraget for eksportfremme og internasjonalisering

NHD igangsatte høsten 2001 en utredning av det offentlige oppdraget for eksport og internasjonalisering gjennom Norges Eksportråd. Utredningen skulle i første omgang ta stilling til innretning av det offentlige oppdraget, samarbeidet med næringslivet om organiseringen og finansiering av det eksportfremmende arbeidet. I forbindelse med utredningen ble det nedsatt en uformell arbeidsgruppe med deltagere fra NHD, UD, NHO og Eksportrådet. Arbeidsgruppen fremla sin rapport "Vilje til Internasjonalisering?" 1. februar 2002 som et innspill til NHDs gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet.

Norsk deltagelse på EXPO i Aichi, Japan 2005

NHD igangsatte et arbeid for å vurdere ulike alternativ for deltagelse på verdens-utstillingen EXPO i Aichi i 2005. PG utstillingsarkitektur fikk i oppdrag å utarbeide en konsekvensrapport om norsk deltagelse. Rapporten ble levert departementet 1. mai 2002.

Rapporten inneholdt blant annet en vurdering av følgende områder:

• Kostnadsanslag for deltakelse, økonomiske konsekvenser av alternative strategier; norsk versus nordisk paviljong; ulike ambisjonsnivåer; muligheter for næringslivsdeltakelse
• Paviljongens logistikk, funksjonalitet og rammebetingelser
• Attraksjonselementer med visualisering og idéskisser

Rapporten, sammen med høringsuttalelser, vil inngå som del av grunnlaget for avgjørelse om - og eventuelt på hvilken måte - Norge skal delta.

Besøk med næringslivsdelegasjon

I mai og oktober 2002 var det norske kongeparet på statsbesøk til henholdsvis Canada og Ungarn. I forbindelse med disse besøkene deltok også nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen for å fremme økt næringslivssamarbeid, forsknings- og teknologi-samarbeid og ha politiske samtaler. Mer enn 50 bedrifter deltok i næringslivsdelegasjonen til Canada og mer enn 30 til Ungarn. I tillegg deltok statsråd Gabrielsen under stats-ministerens besøk til Kina og Sør-Korea i januar 2002. I overkant av 100 bedrifter deltok til sammen i begge land i den bredt sammensatte næringslivsdelegasjonen. Fokus for besøket var på maritim sektor, sjømat, IKT, teknologi og energi.

Forskningssamarbeid med EU

Den 15. november 2002 la UD frem St.prp. nr. 16 (2002-2003) Om samtykke til god-kjenning av EØS-komitèens beslutning nr 154/2002 av 8. november 2002. Proposisjonen er skrevet av NHD. Stortinget sluttet seg til forslaget. Beslutningen om å delta i EUs 6. rammeprogram for forskning og utvikling trådte i kraft 10. januar 2003.

Sammenslåing av etatene Bergvesenet og Bergmesteren for Svalbard til etaten Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Fra 1. januar 2003 ble de to etatene slått sammen til én etat. Etaten holder til i Trondheim. Sammenslåingen er et ledd i regjeringens satsing på modernisering og effektivisering av forvaltningen. Den del av etaten som var etaten Bergmesteren for Svalbard vil bli styrket ved at den blir en del av et bredere faglig miljø. Dette vil gi et bedre grunnlag for å kunne møte fremtidige faglige utfordringer, spesielt i forhold til miljøspørsmål knyttet til bergverksdriften på Svalbard. Bergmesterstillingen og kontoret på Svalbard vil bli opprettholdt.

Gjennomgang av Brønnøysundregistrenes gebyr- og prispolitikk

NHD startet våren 2002 en gjennomgang av gebyr- og prispolitikk i Brønnøysund-registrene. Arbeidet har resultert i et forslag til endringer i gebyrstruktur, kunngjørings-løsninger m.v., som ble sendt på høring i desember 2002. I høringsnotatet ble det lagt opp til en frikobling av Brønnøysundregistrenes gebyrer fra rettsgebyret (R), det ble foreslått nye prinsipper for gebyrfastsettelsen i Brønnøysundregistrene, det ble skissert tre ulike modeller for den fremtidige gebyrstruktur i Foretaksregisteret, og det ble foreslått en overgang fra kunngjøring i Norsk Lysingsblad til elektronisk kunngjøring. Det siste forslaget vil både gi brukerne et bedre tilbud og innebære en kostnadsreduksjon på ca. 30 millioner kroner pr. år. Departementet tar sikte på å fremme en Ot.prp. til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer våren 2003.

Hovedmål 3:
Sikre effektiv ressursutnyttelse og godt fungerende markeder i privat og offentlig økonomi

NHDs forvaltning av statlig eierskap

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er et kompetansesenter for statlig eierskap, og forvalter eierskap i selskaper som ikke er en del av sektorpolitikken. Departementets portefølje består av 23 selskaper. Disse omfatter syv selskaper hvor staten eier samtlige aksjer (Kings Bay AS, A/S Bjørnøen, Grødegaard AS, SND Invest AS, Entra Eiendom AS, Electronic Chart Centre AS og Bane Tele AS), sju majoritetseide selskaper (Cermaq ASA, Kongsberg Gruppen ASA, NOAH Holding AS, A/S Olivin, Raufoss ASA, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Telenor ASA), seks minoritetsposter (Arcus-Gruppen ASA (tidligere Arcus ASA), Norsk Hydro ASA, SAS AB, Eksportfinans ASA, Moxy Trucks AS og Nammo AS), et fond (Statens Bankinvesteringsfond) og to statsforetak (SIVA SF og Statkraft SF).

Aksjene i seks av selskapene: Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, DnB Holding ASA (forvaltes av Statens Bankinvesteringsfond), SAS AB, Kongsberg Gruppen ASA og Raufoss ASA, er børsnoterte.

Departementet har i 2002 fått overført aksjer i en rekke selskaper fra andre departementer, for å bidra til økt fokus på profesjonell eierskapsutøvelse og reduksjon av mulige rollekonflikter i statlig forvaltning. De selskapene som ble overført til NHD pr. 1. januar 2002 var Statkraft SF fra OED, SIVA SF fra KRD, SAS AB fra SD, Statens Bankinvesteringsfond fra FIN og Grødegaard AS fra FD. Pr. 1. juli 2002 ble SND Invest AS overført fra SND og Entra Eiendom AS fra AAD. I desember 2002 overtok vi BaneTele AS fra SD v/Jernbaneverket. Svalbard Samfunnsdrift A/S ble overdratt til Longyearbyen lokalstyre med virkning fra 1. januar 2002.

Regjeringen fremmet våren 2002 St.meld. nr. 22 for 2002-2002 Et mindre og bedre statlig eierskap. I meldingen ga regjeringen sitt syn på forutsetningene for og betydningen av privat eierskap i Norge og la fram vurderinger av statens rolle som myndighet og eier. Etter regjeringens mening vil private eiere ha bedre forutsetninger enn staten til å møte kravene om hurtighet i beslutningene og til å bidra med kompetanse i omstillings-prosessen på en aktiv måte. Regjeringen foretok i eierskapsmeldingen en bred gjennom-gang av selskaper hvor staten eier hele eller deler av selskapene direkte. Det ble videre i meldingen presentert 10 prinsipper for godt eierskap for å bidra til at statlig eierskap oppfattes som forutsigbart i kapitalmarkedene og slik at staten oppfattes å opptre korrekt og ryddig i rollen som eier og aksjonær.

Stortinget behandlet meldingen 18. juni 2002, jf. Innst. S. nr. 264 for 2001-2002. I behandlingen ga Stortinget tilslutning til hovedlinjene i eierskapspolitikken gjennom prinsippene for forvaltningen og retningen i utviklingen av statlig eierskap, selv om det var noe uenighet knyttet til forslag om statlig nedsalg i enkelte selskaper.

Som en oppfølging av vedtak ved behandlingen i Stortinget oppnevnte regjeringen, ved kgl. resolusjon 15. november 2002 et utvalg - Statseierskapsutvalget - med mandat å foreta en bred gjennomgang med sikte på en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet.

De statlige eierinteressene som NHD forvalter har ulik bakgrunn, og selskapene driver virksomhet innen rekke forskjellige næringer. Det lar seg derfor vanskelig gjøre å uttrykke felles mål og strategier for alle under ett. Felles for alle selskapene er imidlertid at de skal drives best mulig etter bedriftsøkonomiske kriterier. Departementet har utarbeidet utkast til avkastningsmål for hvert enkelt selskap, og det er nå en dialog med selskapene om disse målene.

Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å øke eller minske statens eierandel i flere av selskapene. Våren 2002 overtok Spilka Gruppen i Ålesund 51 % av aksjene i Moxy Trucks AS, etter en opsjonsavtale inngått i 2001. Det er engasjert rådgivere for å bistå med salget av resten av statens aksjer i A/S Olivin og Arcus-Gruppen ASA, samt for å klargjøre for salg og selge SND Invest AS. Generalforsamlingene, med valg av styrer og bedrifts-forsamlinger, ble gjennomført som planlagt våren 2002. Alle årsregnskap ble fastsatt i samsvar med styrenes forslag.

Kort omtale av noen enkeltselskaper:

Cermaq ASA

Et forslag om fusjon mellom Cermaq ASA og Fjord Seafood ASA, som ble behandlet sommeren 2002, fikk ikke nødvendig flertall blant aksjonærene i Fjord. Cermaq ASA har gjennom 2002 særlig arbeidet for å strukturere virksomheten innen kornomsetning og -produkter.

Entra Eiendom AS

NHD overtok forvaltningsansvaret for statens aksjer i Entra Eiendom AS fra AAD den 1. juli 2002. Samtidig overtok NHD ansvaret for statslånet til selskapet.

EFTAs undersøkelsesorgan ESA har reist spørsmål om ulovlig statsstøtte til selskapet. Dette forholdet er nå avklart ikke har vært tilfelle. ESA har avsluttet sine undersøkelser. En prinsipiell sak om fritak av dokumentavgift i forbindelse med etableringen av selskapet gjenstår.

Moxy Trucks AS

NHD stilte i april 2001 garanti for en driftskreditt til Moxy Trucks på 30 mill. kroner med løpetid ut 2001. Garantien var en videreføring av en tidligere morselskapsgaranti fra A/S Olivin. Ved stortingsvedtak 28. februar 2002 ble løpetiden for den statlige garantien forlenget fram til 31. desember 2002, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 90 for 2001-2002.

I mars 2002 solgte NHD 51% av statens aksjer i Moxy til Spilka Gruppen, Ålesund. Salgssummen utgjorde 25,5 mill. kroner. Statens eierandel ble dermed redusert til 48,9 %. Salget til Spilka skjedde på basis av en opsjonsavtale fra 2001 der det blant annet var lagt til grunn at Spilka skulle yte et lån på 12 mill. kroner til Moxy på gunstige vilkår. Spilka tok ikke opp en opsjon på å kjøpe resten av statens aksjepost innen utløpet av 2002.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 39 for 2002-2003, jf vedtak 28. januar 2003, fikk NHD fullmakt til å forlenge løpetiden for den statlige garantien. Den 11. februar 2003 sendte Moxy Trucks AS imidlertid ut pressemelding hvor det ble informert om at selskapets styre hadde fattet vedtak om å begjære oppbud. Vedtaket ble hovedsakelig begrunnet med negativ resultateffekt som følge av sterk norsk krone og lav dollarkurs, samt at Spilka hadde meddelt styret at de ikke kunne delta i en finansieringsløsning for Moxy.

NOAH Holding AS

NOAH har i 2002 solgt sitt anlegg for organisk spesialavfall i Brevik, til Norcem AS. Styret har en tid arbeidet for å reorganisere selskapet og legge forholdene til rette for introduksjon av nye eiere i virksomheten. Det vises til omtale i St.prp. nr. 39 for 2002-2003.

A/S Olivin

NHD solgte 49 pst. av statens aksjer i A/S Olivin til North Cape Minerals AS i 2001. Statens eierandel i A/S Olivin utgjør etter dette 50,99 pst. Ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2002 ble departementet gitt fullmakt til å selge resten av statens aksjer i A/S Olivin.

NHD har engasjert en uavhengig rådgiver til å gjennomføre en verdivurdering av A/S Olivin og tilrettelegge for et eventuelt fullt statlig nedsalg. Salgsarbeidet pågår fortsatt og det er ikke satt noen tidsfrist for når en eventuell transaksjon skal være gjennomført.

Raufoss ASA

Resultatutviklingen i Raufoss-konsernet har lenge vært svak, preget av lav lønnsomhet og behov for satsing innen nye virksomhetsområder. Ved Stortingets vedtak av 28. januar 2003, jf St.prp. nr. 39 og Inst. S. nr. 106 for 2002-2003, fikk NHD fullmakt til å slutte seg til styrets opplegg for salg av aktiviteter i Raufoss ASA til Euralcom B.V. på hovedtrekk de vilkår som ble redegjort for i proposisjonen. Departementet fikk videre fullmakt til å avvikle statens eierinteresser i det gjenværende Raufoss-selskapet.

SIVA SF

Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i SIVA SF ble overført til NHD fra KRD med virkning fra 1. januar 2002. I juli 2002 ble innskuddskapitalen i SIVA økt med 132,6 mill. kroner i forbindelse med SIVAs deltakelse i en kapitalutvidelse i IT Fornebu Eiendom AS.

NHD har arbeidet med å tilrettelegge for en eventuell omdanning av SIVA fra statsforetak til statsaksjeselskap i 2003.

SIVAs utenlandsengasjementer er blitt gjennomgått og vurdert av en intern prosjektgruppe i NHD. Prosjektrapport ble fremlagt medio desember 2002.

SIVAs låneramme i statskassen ble ved stortingsvedtak 13. desember 2002 økt med 100 mill. kroner til 970 mill. kroner med virkning fra 1. januar 2003. Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 for 2002-2003.

Statkraft SF

Nærings- og handelsdepartementet fikk overført ansvaret for forvaltningen av Statkraft SF

fra Olje- og energidepartementet med virkning fra 1. januar 2002. Olje- og energidepartementet har forsatt ansvaret for oppfølgingen av de myndighetspålagte industrikontraktene. Regjeringen har i St.meld. nr. 22 for 2001-2002 bestemt at det vil bli tatt initiativ til å omdanne selskapet til et aksjeselskap. Departementet har arbeidet med å forberede en slik eventuell omdannelse til aksjeselskap. Departementet garanterer gjennom statsforetaksloven for selskapets lån og forpliktelser som er opptatt før 1. januar 2003, jf Ot. prp. nr 13 og Innst. O. nr. 45 for 2002-2003.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Ved behandlingen av St. meld. nr. 22 for 2001-2002 i juni 2002 gav næringskomitèen sin tilslutning til at det legges til rette for å ta inn private medeiere i datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG), jf Innst. S. nr. 264 for 2001-2002. Dette arbeidet er nå igangsatt. Det legges til grunn at SNSK skal beholde en eierandel på minst 51 pst. i SNSG.

Etablering av klagenemnd for offentlige anskaffelser

Det ble i 2002 etablert en klagenemnd for offentlige anskaffelser. Klagenemnda trådte i funksjon fra 1. januar 2003. Klagenemnda består av 10 medlemmer, oppnevnt av Kongen i statsråd. Medlemmene skal være uavhengige og høyt kvalifiserte eksperter, med et sekretariat samlokalisert med Nærings- og handelsdepartementet. Også sekretariatet skal være uavhengig og er ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet.

Klagenemnda vil være et supplement til domstolene. Alle offentlige oppdragsgivere plikter å delta i klagebehandlingen. Partene skal bære egne omkostninger forbundet med å

klage, og klager må betale inn ett rettsgebyr (fra 1. januar 2003 kr 700,-) for å få sin klage behandlet. Klage til klagenemnda har ikke oppsettende virkning, og uttalelsen fra klage-nemnda er bare rådgivende. Det er likevel lagt til grunn at oppdragsgivere normalt vil legge uttalelsen til grunn og også avvente inngåelsen av kontrakt frem til uttalelsen foreligger. Klagenemndas uttalelser er offentlige og det vil hvert år utarbeides en melding om virksomheten.

Handlingsplan for offentlige anskaffelser og SMB

Som et ledd i oppfølgningen av Sem-erklæringen har departementet til utarbeidelse handlingsplan for offentlig innkjøp og SMB. Det overordnede mål for handlingsplanen er at det skal bli enklere å konkurrere om offentlige kontrakter – særlig for SMB.

Årlig anskaffer det offentlige varer, tjenester og bygg- og anlegg for 220 milliarder kroner (ca 18% av BNP). Som en betydelig innkjøper på den ene side og leverandør av offentlige tjenester på den annen side, er offentlig sektor en viktig del av vår nasjonale verdikjede. Gjennom EØS- og WTO-avtalens regler om offentlig innkjøp knyttes dette sammen det europeiske og globale marked.

Ettersom ca 70% av norske bedrifter er SMB, er det spesielt viktig å legge til rette for at også disse kan konkurrere om offentlige kontrakter både nasjonalt og på lengre sikt internasjonalt. En avgjørende forutsetning for effektiv konkurranse om offentlige kontrakter, er at det offentlige opptrer som en profesjonell og krevende kunde, og at det offentliges innkjøps­virksomhet er effektiv i alle deler av forsyningskjeden. Gjennom dette kan konkurranse­­kraften i norsk næringsliv styrkes og offentlig sektor få mer tjenesteyting for pengene.

Konkrete innsatsområder (delmål) for handlingsplanen er at offentlige anskaffelser skal:

1. gi like konkurransevilkår og åpne nye markeder hjemme og ute.

2. bidra til bedre økonomi og mer effektive offentlige tjenesteytinger (” mest valuta for pengene”).

3. ha et brukervennlig og oppdatert regelverk som styringsverktøy.

4. baseres på etiske og forretningsmessige prinsipper i samsvar med regelverket, herunder motvirke korrupsjon.

I samråd med de sentrale aktører innen offentlig innkjøp har departementet høsten 2002 utarbeidet et utkast til tiltaksplan der noen tiltak allerede er igangsatt, bl.a. er det etablert en arbeidsgruppe for direkte anskaffelser (se nedenfor).

Handlingsplanen skal være målstyrt og dynamisk, dvs. at departementet fortløpende vil vurdere kursen i forhold til målene. I praksis betyr dette at det settes egne tidsplaner og konkrete resultatmål/-indikatorer for hver enkelt tiltak. Det dynamiske element vil gi seg utslag i at prioriteringen mellom og gjennom­føringen av tiltakene må vurderes underveis i samarbeid med sentrale aktører innen offentlig innkjøp.

Planen skal igangsettes våren 2003.

Arbeidsgruppen for direkte anskaffelser

I Innst. S. nr. 101 (2001-2002) fra kontroll- og konstitusjonskomitéen ble Riksrevisjonens avdekking av manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser behandlet. Komitéen bemerket at " Komitéen ser videre alvorlig på at flere kontroller som er gjennomført på anskaffelsesområdet, viser manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, både det nasjonale regelverket og EØS-reglene. Komitéen vil understreke betydningen av at regelverket blir etterlevet og forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å rette opp de påpekte forhold. Komitéen ber Regjeringen om en generell redegjørelse for omfanget av manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser."

Statistikk hentet ut fra den obligatoriske kunngjøringsdatabasen DOFFIN viste at det er svært få oppdragsgivere som har foretatt kunngjøringer etter regelverket etter 1. juli 2001. Hovedregelen er at alle innkjøp over kr 200.000 skal kunngjøres, og siden det er grunn til å anta at størsteparten av oppdragsgiverne inngår kontrakter hvor verdien overgår dette beløpet ble denne statistikken ansett som betenkelig.

Oppslag i media og en rekke henvendelser forsterket også inntrykket av at det eksisterer et problem med ulovlige direkteanskaffelser og manglende regelverksetterlevelse.

Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. juli 2001 skal sikre at alle kontrakter om leveranser til det offentlige inngås etter åpen og rettferdig konkurranse. Regelverket legger i første rekke opp til at det er aktørene selv, nemlig potensielle leverandører, som skal overvåke etterlevelsen av regelverket. Dersom oppdragsgivere ulovlig inngår kontrakt direkte med en bestemt leverandør uten at regelverket følges, vil imidlertid potensielle leverandører ikke få kjennskap til kontrakten før den er tildelt, og de er dermed avskåret fra å stoppe tildelingen. Leverandøren kan heller ikke bli tilkjent erstatning for negativ kontraktsinteresse, da man ikke har deltatt i konkurransen og følgelig ikke lidt noe tap. Muligheten for å bli tilkjent erstatning for positiv kontrakts-interesse er også i slike tilfeller svært liten, da det vanskelig kan bevises at man skulle vært tildelt kontrakten dersom konkurranse hadde vært avhold. Motivet for leverandørene til å forfølge ulovlige kontraktstildelinger er dermed sterkt svekket.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra NHD (leder), AAD, Justisdepartementet, Riksrevisjonen, Kommunerevisjonen, Økokrim, Konkurransetilsynet og Regjeringsadvokaten.

Arbeidsgruppen har en referansegruppe oppnevnt av NHD der NHO, Bedriftsforbundet, Kommunenes Sentralforbund, Statskjøp og Norsk lysingsblad er representert. Arbeidsgruppens mandat er å:

• Vurdere om de gjeldende sanksjonsreglene i Lov om offentlige anskaffelser er tilstrekkelig og fungerer etter hensikten. Dette gjelder:
• 1. rettens kompetanse til å sette til side ulovlige beslutninger, jf lovens § 7 andre ledd
  2. adgangen til å begjære midlertidig forføyning, jf lovens § 8
  3. leverandørenes adgang til å kreve erstatning, jf lovens § 10.

• Vurdere andre gjeldende sanksjonsregler, -ordninger og rutiner.
• Utarbeide forslag til nye eller endrede sanksjonsregler, -ordninger og rutiner. Arbeidsgruppen skal ikke begrense sine forslag til innkjøpsregelverkets område, det bør også vurderes om det bør utarbeides tiltak innen andre områder eksempelvis innen kontrakts- og konkurranselovgivning, revisjonens arbeidsområde mm.
• Utrede administrative og økonomiske konsekvenser under det løpende arbeidet, i samsvar med Utredningsinstruksen kap 2.1. Ved vurdering av de ulike forslagene skal konsekvensene tydelig fremgå.

Arbeidsgruppen skal innen 30. mars 2003 legge fram en rapport med vurderinger og forslag til departementet.

Endring av lov om offentlig støtte

Det ble i 2002 fremmet Ot.prp. om Lov om endringer i lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 og Kgl.res. om forskrift om gjennomføring av at rådsforordning nr 659/99 av 22. mars 1999 (Prosedyreforordningen) om fastleggelse av regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93 i norsk rett.

Lov om offentlig støtte er en fullmaktslov som gir hjemmel for å gi nærmere forskrifter innenfor området offentlig støtte. I tillegg inneholder loven bestemmelser om melding av støtte til departementet og tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte.

Prosedyreforordningen er tatt inn som vedlegg til protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA). Prosedyreforordningen ble også tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komitéens beslutning nr. 164/2001 av 11. desember 2001 om endring av EØS-avtalens protokoll 26 om myndighet og oppgaver for EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med statsstøtte.

Formålet med de nye prosedyrereglene er å få klarere og mer effektive regler for håndhevelse av statsstøtteregelverket med bedre rettssikkerhet for partene og større åpenheten på området. Reglene skal gjøre kontrollen av støtte mer effektiv, bl.a. ved at det innføres en ny ordning med kontrollbesøk overfor støttemottager.

Lovendringen ble vedtatt i Stortinget 5. desember 2002 og trådte i kraft 1. februar 2003.

Det ble også lagt frem forslag om gjennomføring av prosedyreforordningen gjennom forskrift. Forskriften skal fastsettes med hjemmel i lov om offentlig støtte (§ 1).

Den nye forskriften vil bli behandlet i statsråd etter at de foreslåtte endringene i lov om offentlig støtte har trådt i kraft.

Regelverket kodifiserer i hovedsak ikke-bindende retningslinjer vedtatt av Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan og innebærer derfor ikke store endringer i forhold til gjeldende rett. Regelverket presiserer derimot nærmere kompetansen til EFTAs overvåkningsorgan på området offentlig støtte. Prosedyrereglene gjenspeiler også i stor grad gjeldende praksis fra overvåkningsorganene, EF-domstolen og EFTA-domstolen.

Strukturindikatorer for offentlig støtte som en del av EUs Lisboa strategi

Indikatoren danner grunnlag for EUs arbeid med å ”bli den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og støtte sosial samhørighet.” Norske myndigheter følger opp EUs arbeid med Lisboa strategien på områder som er av interesse for Norge.

Som en del av NHDs arbeid med referansetesting av rammevilkår foretok vi i samarbeid med Finansdepartementet i 2002 en beregning av Strukturindikatoren for offentlig støtte i 2000. Arbeidet kom i gang på initiativ fra NHD, og omhandler støtte til spesifikke sektorer og ad hoc støtte. Horisontal og regional støtte er så langt holdt utenfor. NHD skal koordinere gjenomgangen av strukturindikatorene for 1998 og 1999 i 2003.

Som en del av Lisboa-agendaen er det videre fastsatt en rekke konkrete mål for gjennom-føringen av reformer og regleverk som skal bidra til at EU når det overordnete målet i strategien. Disse skal nåes ved bruk av såkalt åpen koordinering, der struktur-indikatorene danner grunnlaget for sammenligningen.

I arbeidet med strukturindikatorene har NHD tatt initiativ til et samarbeid med Kommisjonen (DG COMP) og Kommisjonens statistiske kontor (EUROSTAT). Kommisjonen foretar tilsvarende beregninger for EU-landene. ESA har også blitt konsultert i og med organets formelle rolle i overvåkningen av offentlig støtte i Norge. Det har vært avholdt møter med begge organene i Brûssel, og samarbeidet vil fortsette på regulær basis.

Som en del av Kommisjonens arbeid med Lisboa-strategien har NHD også deltatt i seminarvirksomhet om bedre statsstøttekontroll og forbedring av det indre marked. Dette er ledd i prosessen hvor strukturindikatorene er tiltenkt rollen som grunnlaget for en sammenligning av virkningen av en forbedret bruk av offentlig støtte har på det indre marked og på målet om ”reduction and reorientation of State aid”.

I det videre arbeid med denne indikatoren tas det sikte på og utarbeide en resultattavle for offentlig støtte som vil gi en oversikt over bruken av statsstøtte. Resultattavlen vil også inneholde en oversikt over prosessuelle forhold knyttet til notifisering og forenligheten av norsk offentlig støtte med EØS- avtalen.

Dette arbeidet vil gjenspeile tilsvarende arbeid utført av Kommisjonen for EU- medlemmene. Utarbeidelsen av EU Scoreboard og en norsk resultattavle er også nært knyttet opp til Strukturindikatorene og Lisboa-strategien. Departementet kommer i det videre arbeidet til å stå i tett kontakt med Kommisjonen, ESA og andre land i EØS- området.

Satsing rettet mot kvinner i næringslivet

Regjeringen vedtok i mars 2002 å innføre lov om regulering av styresammensetningen i norske allmennaksjeselskaper og statsselskaper dersom ikke selskapene selv når en kvinneandel på 40% innen 2005 (allmennaksjeselskapene) og 2003 (statsselskapene). NHD har etter dette utspillet arbeidet intenst med ulike tiltak for å nå denne målsettingen uten lovregulering. Det er bl.a. etablert et samarbeid med de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Norge for å komme frem til konkrete tiltak. Det er sendt et brev til styreleder i alle allmennaksjeselskapene som er registrert i Brønnøysundregistrene med en oppfordring til å øke kvinneandelen. Nærings- og handelsdepartementet finansierte også en kartlegging av kvinneandelen i styrer og toppledelse i Norges 250 største bedrifter. Departementet har videre deltatt med innlegg på flere arrangementer med kvinner og styrer som tema.

Industri-, forsynings- og skipsfartsberedskap

NHD har utarbeidet en fremdrifts-/handlingsplan for oppfølging av rapport om forsyningssituasjonen til Nord-Norge. Denne tar først og fremst sikte på å øke robustheten i dagligvareforsyningen gjennom samarbeid med grossistene, men samarbeid med fylkesmennene i Nord-Norge og informasjonstiltak er også viktige områder.

Som ledd i øke kompetansen innen næringbasert logistikk og derved sikre en mer operativ beredskap, er det gjennomført logistikkopplæring for medarbeidere fra landets fylkesmannskontorer.

Omlegging til en mer moderne og fleksibel skipsfartsberedskap er prioritert og resulterte bl.a. i etablering av en ny ”Skipsfartsledelse” som et rådgivende og operativt organ i desember 2002.

Det er også gjennomført utredningsarbeid med sikte på omlegging av industriberedskapsarbeidet og avvikling av Direktoratet for utenrikshandel.

Innenfor sikkerhet og kriseplanlegging er arbeidet med et helhetlig internkontrollsystem prioritert. Det er videre gjennomført øvelse i krisehåndtering for ledelsen i departementet og for Bygg-/anleggsledelsen.

Hovedmål 4:
Skape sterk IT-vekst og økt anvendelse av IT i næringsliv og samfunn for øvrig

Senter for informasjonssikring (SIS)

Nærings- og handelsdepartementet har etablert et treårig prøveprosjekt med Senter for informasjonssikring med virkning fra 1. april 2002. Formålet med prosjektet er å utvikle et senter som på sikt kan få ansvar for nasjonal koordinering av oppgaver innen hendelses-rapportering, varsling, analyse og erfaringsutveksling når det gjelder trusler mot viktige IT-systemer. I forsøksperioden vil senteret være lokalisert hos SINTEF i Trondheim med UNINETT som deltaker. Prosjektet ledes av en ekstern styringsgruppe.

Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet

Utvikling av en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet har pågått hele 2002. Møter med sentrale myndigheter og andre interessenter og annen informasjonsinnsamling ble gjennomført i 1. halvår og på grunnlag av dette ble det utviklet et Grunnlagsdokument for strategien. I 2. halvår pågikk drøftelser mellom berørte departementer om hensikts-messige former for koordinering av tiltak på området. Grunnlagsdokumentet ble sendt på omfattende høring og resultatene av denne ble lagt til grunn for utvikling av selve Strategidokumentet. Strategien skal foreligge ferdig i mars 2003. Med bidrag fra bl.a. NHD ble det i 2002 etablert en utdanning på masternivå innen informasjonssikkerhet ved Høgskolen på Gjøvik. Det ble arbeidet for økt FoU-innsats på feltet med sikte på oppstart av et eget program for informasjonssikkerhet i 2003. Sertifiseringsordningen for IT-sikkerhet i produkter og systemer ble satt i prøvedrift. Det ble gjennomført en prøve-evaluering av et produkt og evaluering av et annet produkt ble påbegynt. OECD-retningslinjer for informasjonssikkerhet ble vedtatt i juli 2002 og NHD har deltatt aktivt i oppfølgingsaktiviteter knyttet til disse retningslinjer.

Elektronisk signatur/PKI

Nasjonalt PKI Forum la i mai 2002 frem en strategi for en samfunnsinfrastruktur for elektronisk ID og elektronisk signatur basert på PKI. Strategien ble sendt på omfattende høring. Mål for arbeidet med en slik samfunnsinfrastruktur er nedfelt i eNorge 2005. NHD har hatt flere oppfølgingsaktiviteter for strategien i dialog med AAD - bl.a. gjennom deltakelse i arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til IKT-strategi i offentlig sektor, der PKI-strategiens vesentlige elementer ble nedfelt. Videre arbeidet flere grupper innen Nasjonalt PKI Forum med oppfølging av strategien i privat sektor. Det ble utarbeidet et forslag til løsning av samtrafikkbehovet og det ble nedsatt en prosjektgruppe som skal legge frem forslag til organisering og finansiering av aktiviteter i privat sektor med hensyn på å etablere en samfunnsinfrastruktur for PKI som ivaretar samtrafikk og sikrer gjenbruk av investeringer i brukerutstyr. Gruppen skal legge frem sin innstilling i februar 2003.

NHD støttet Rikstrygdeverkets arbeid med rammeavtaler om PKI-tjenester for helsesektoren og deltok aktivt i referansegruppen.

Bredbånd – HØYKOM

Som et ledd i bredbåndssatsingen er HØYKOM-programmet videreført med tre nye år (2002, 2003, 2004). Programmets sekretariat disponerte i 2002 over 100 millioner kroner til bredbåndsprosjekter. Av disse midlene ble 53,5 millioner kroner bevilget til den opprinnelige HØYKOM-ordningen over NHDs budsjett, og 48 millioner over UFDs budsjett til ”Høykom-skole”. Gjennom HØYKOM er det i 2002 etablert to kompetanse-sentra for bredbånd som blant annet skal bidra med veiledning om bredbånd og bredbåndsanvendelser, herunder opplegg for å samle lokal etterspørsel etter bredbånd. Kompetansesentraene skal også overta ansvaret for HØYKOMs veiledningstjeneste for bredbånd, HØYVIS. Det vil bli foretatt en samlet vurdering av de to treårige HØYKOM-programmene mot slutten av inneværende programperiode.

Samordnet utbygging av nett

Preview/Nexia utarbeidet på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet en forstudie om konvergering av trådløse nett. Formålet med studien var å belyse mulighetene for synergier mellom eksisterende og planlagte trådløse nett. Deres studie konkluderte med at planene om et eget nødnett basert på TETRA-standarden burde skrinlegges og erstattes med en løsning basert på GSM/GSM-R og UMTS. Som en konsekvens nedsatte NHD, Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet og Finansdepartementet en tverr-departemental arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere om - og i tilfelle hvordan - rapportens konklusjoner skulle følges opp. Med støtte blant annet i en rapport fra Gartner Group konkluderte arbeidsgruppen med at det ikke var grunnlag for å følge opp anbefalingene fra Preview/Nexias rapport. NHD vil imidlertid arbeide videre med den generelle problemstillingen om samordning av eksisterende og planlagte nett for digital kommunikasjon. Temaet vil blant annet bli behandlet i Stortingsmeldingen om bredbånd som skal legges fram i løpet av 2003.

eNorge 2005

Regjeringens IT-politikk, eNorge 2005, ble lagt frem 14. mai 2002. Det ble avholdt et stort seminar om planen i juni 2002, med deltakelse fra Statsministeren. Kortfattet oppdatering av tiltakene i planen legges fortløpende ut på den nye nettsiden, www.enorge.org. Det planlegges utarbeidet resultatrapporter for eNorge hvor ulike temaer belyses. En tilstandsrapport, som viser hvordan vi ligger an i forhold til de ulike målene i eNorge 2005, ble offentliggjort i januar 2003 på norsk og engelsk. Statssekretærutvalget for IT videreføres, likeså eKontaktgruppen med representanter fra ulike departementer.

Elektronisk handel og forretningsdrift

NHD har vært pådriver og fulgt med i utviklingen på aktuelle saksområder nasjonalt og internasjonalt; for eksempel EUs benchmarkingaktiviteter, avholdt møter i inter-departemental gruppe for e-handel og deltatt som medlem i styringsgruppe for AADs program for offentlig innkjøp. NHD har bidratt til gjennomføring av et roadshow om den offentlig markedsplassen våren 2002. Agderforskning gjennomførte på oppdrag NHD høsten 2002 rapport om hindringer og utfordringer for elektronisk forretningsdrift i Norge. Fellesforum for e-handel ble reoppnevnt høsten 2002 for en to års periode. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper med temaer: Betaling og innhold, Markedsplassen og Referansegruppe for Agderforskningsrapporten (avsluttet desember 2002). Rapport fra de to første gruppene skal avleveres i april 2003. Nettstedet handel.no i regi av Fellesforum er videreført med ny design i 2002.

"Digital divide" – sosiale og samfunnsmessige spørsmål

Rapporten Digitale skiller, utført ved InterMedia ved Universitetet i Oslo, ble avlevert i NHD i februar 2002. Det var et utredningsarbeid for å belyse utviklingen av informasjonssamfunnet i lys av målet om at det ikke skal oppstå nye sosiale og samfunnsmessige skiller som skyldes bruk av IT. Oppfølging av rapporten har tatt tid, men arbeidet vil videreføres i 2003.

IT-politisk redegjørelse for Stortinget

IT-politisk redegjørelse 2002 ble holdt av statsråd Ansgar Gabrielsen i 14. mai 2002. Fokuset var på IT-politikk, jf. eNorge 2005 som ble fremlagt samme dag.

Statistikk og benchmarking

Arbeidet med utbygging av offisiell IKT-statistikk er videreført. Aktivitetene er særlig rettet mot SSB som nå har styrket dekningen av IT-statistikk. Det er tatt nye initiativer knyttet til utbygging av bredbånd, til bruk av IT i offentlig sektor og til etablering av en regelmessig statistikk for innholdsnæringene. Det har også vært jobbet med IT-statistikk rettet mot Nordisk Ministerråd og OECD. Norge har videre deltatt i EU-programmet PROMISE, og derigjennom EUs aktiviteter knyttet til benchmarking av handlingsplanen eEurope. PROMISE-programmet ble avsluttet i 2002, men aktivitetene vil bli videreført gjennom et nytt program, det såkalte MODINIS-programmet. NHD presenterte i desember en Tilstandsrapport for eNorge-planen basert på tilgjengelig statistikk.

Elektronisk innhold og konvergens

Regjeringens strategi for elektronisk innhold ble lagt frem i april 2002, etter en omfattende høringsprosess i januar. Tiltaket inngår i eNorge-satsingen. Strategien oppsummerer en rekke utfordringer med henblikk på innholdsprodusentenes rammebetingelser og diskuterer statens rolle som dataeier i lys av konvergensutviklingen. Fem pilotprosjekter er igangsatt.

Arbeid med oppfølging av ny tele- og kringkastingslovgivning med utgangspunkt i henholdsvis KKD og SDs implementering av relevante EU-direktiver, er bl.a. sett i sammenheng med innholdssatsingen. EUs satsing på elektronisk innhold er fulgt gjennom deltakelse i eContent-programmets styringsgruppe. Utviklingen av EU-politikk på innholdsfeltet er interessant, og den norske strategien for elektronisk innhold ble presentert for det påtroppende danske formannskapet.

Det er påbegynt et arbeid med å se på aktuelle problemstillinger som berører forholdet mellom innholdsleverandører (media), teleoperatører (tele) og betalingsoperatører (IT). Arbeidet tar bl.a. opp problemer knyttet til betaling av innhold på nettet og forholdet til teleoperatørene. Arbeidet er konsentrert i en arbeidsgruppe nedsatt av Fellesforum for e-handel. NHD har sekretariatet. Rapporten skal ferdigstilles 1. april 2003.

Internasjonalisering/forskning

Forskningsområdet ble prioritert på bakgrunn av at fremleggelsen av eNorge 2005 hadde avdekket behov for et sterkere grep om dette politikkområdet. Dette førte til utarbeidelsen høsten 2002 av strategien for IKT-forskningen 2003-2004 (fremlagt i januar 2003). Denne har for øvrig en klar internasjonaliseringsdimensjon.

IKT har vært tema på flere statsbesøk (Kina, Sør-Korea, Italia, Ungarn). Temaet har også vært tatt opp internasjonalt med europeiske land, men også gjennom kontakt med USA, Japan, India m.fl. Det er videre avholdt møter med en rekke norske IKT-bedrifter og bransjeorganisasjoner, der både eksport og internasjonalisering samt nasjonale problemstillinger er berørt.

Med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd var NHD vertskap for et nordisk IT- ministermøte i Oslo i oktober. Et lukket seminar med eksperter på områdene bredbånd og digitalt innhold var en integrert del av arrangementet. Det ble i 2002 også utarbeidet, og godkjent av Nordisk Råd, en strategi- og handlingsplan for det nordiske IT-samarbeidet frem til 2004.

NHD har deltatt aktivt i forberedelsene knyttet til de kommende forhandlingene på telekommunikasjonsområdet i WTO.

Hovedmål 5:
Utvikle NHD videre som en moderne departement/kunnskapsorganisasjon og profesjonelt sekretariat

Bruk av IT i NHD

Resultatet av vedtatt IT-strategi er fulgt opp med fokus på mobile løsninger og intern drift. Dette er gjort bl.a. ved deltakelse i styringsgruppe for fjernaksess i regi av Statens Forvaltningstjeneste, innkjøp og oppsett av avansert utstyr for sikkerhetskopiering samt økt grad av outsourcing av utviklingsoppdrag. Som bidrag til styring av henvendelser er det innført eget helpdesk-system. Departementet har i perioden også standardisert på ny og moderne operativsystemplattform og kontorstøtteverktøy.

Elektronisk saksbehandling

Elektronisk Saksbehandling (eSak) ble innført for alle ansatte høsten 2002. Innføringen har vært ressurskrevende og har påvirket prioriterte oppgaver, men gevinstene begynner nå å synliggjøres. Arbeidet med gevinstrealisering vil fortsette gjennom 2003.

Organisering

To avdelinger i NHD har i løpet av året gått vekk fra tradisjonell seksjonsinndeling og over til flatere organisering (jf s. 4-5). I tillegg til de prosesser som er gjennomført i tilknytning til selve organiseringen, har det også medført utstrakt fokus på lokaler og arbeidsforhold generelt.

Kompetanseutvikling

I løpet av annet halvår 2002 ble det gjennomført pilotprosjekt med utprøving av elektronisk verktøy for strategisk kompetansekartlegging. Basert på erfaringene fra dette vil departementet ta stilling til hvordan en skal arbeide videre for å bruke og utvikle kompetansen best mulig. Det er gjennomført flere rene kompetanseutviklingstiltak, deriblant et omfattende program med innføring i økonomi for ikke-økonomer (jf s. 10).

Ledelses- og lederutvikling

Med basis i NHDs løpende prosjekt for lederutvikling er det i 2002 gjennomført flere aktiviteter. Mest omfattende var en lederundersøkelse med 360-graders evaluering av samtlige ledere med personalansvar. Med basis i denne er det utviklet program for videre oppfølging og utvikling.