Artikkel 10 - Dok nr 8: 6 (2003-2004) om offentliggjøring av politiske partiers inntekter (brev 2)

Saksnummer: 2003/08603 EO KHR/ATV

Dato: 10.12.2003

 

Dok nr 8: 6 (2003-2004) om offentliggjøring av politiske partiers inntekter (brev 2)

Vi viser til e-post i dag fra i Arbeids- og administrasjonsdepartementet der vi bes om å besvare to spørsmål fra Familie-, kultur-- og administrasjonskomiteen angående Dok nr 8: 6 (2003-2004) Forslag fra stortingsrepresentant Trond Giske om lov om endringer i lov 22.5.1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter.

De to spørsmålene fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen som vi er bedt om å besvare, lyder:

- Betyr uttalelsen innhentet fra Justisdepartementet "Dette kravet kan muligens skape problemer dersom det gis en lov som tillegges virkning for støtte som allerede er ytt fra en privatperson til et politisk parti", at den problemstillingen som omtales kun er aktuell dersom loven gis tilbakevirkende kraft?

- Mener departementet at lovforslaget ikke innebærer inngrep i rettigheter som er beskyttet etter den europeiske menneskerettskonvensjonen om det vedtas i 2003, og gis virkning fra regnskapsåret 2004?

I vår uttalelse 7. november 2003 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttalte vi oss bare om de problemer som kunne oppstå dersom lovforslaget ble vedtatt med tilbake­virkende kraft. Vi foretok ingen vurdering av om en slik lovendring kunne sies å innbære et inngrep i retten til respekt for privatliv og familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, retten til ytringsfrihet etter artikkel 10 eller retten til forsamlings- og foreningsfrihet etter artikkel 11. Innskrenkninger i disse rettighetene kan imidlertid foreskrives ved lov i en del tilfeller, jf annet ledd i de nevnte artiklene. Dersom lovforslaget i Dok 8: 6 (2003-2004) skulle anses for å innebære en innskrenkning i disse rettighetene, er det etter vår mening klart at denne innskrenk­ningen vil ha hjemmel i annet ledd i artiklene i likhet med andre innskrenkninger som allerede følger av norsk lov. Slik vi ser det, er det bare dersom lovforslaget vedtas med tilbakevirkende kraft, at det kan reises spørsmål om lovforslaget er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.