Innsigelse til reguleringsplan for nytt kollektivfelt på riksvei 165 Slemmestadveien mellom Hvalsveien og Holmen, Asker kommune
Brev | Dato: 13.04.2007 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Miljøverndepartementet
Avgjørelse i innsigelsessak, 13. april 2007
Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 7. april 2006.
Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Statens Vegvesen Region Øst har innsigelse til planen.
Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra Statens Vegvesen til omfanget av støyskjermingstiltak ved bygging av nytt kollektivfelt, til følge. Når anbefalte grenseverdier overskrides, skal det gjøres konkrete kost/nytte vurderinger av støyskjermingstiltak ved de enkelte eiendommer. Statens vegvesen har lagt en mer generell beregning til grunn. Departementet aksepterer under tvil beregningsgrunnlaget og har kommet til at kostnadene ved støyskjermings¬tiltakene ikke står i rimelig forhold til de totale kostnadene ved prosjektet. Det legges videre vekt på at tiltaket først og fremst er et miljøtiltak som skal gi bedre vilkår for kollektivtransporten samt tilrettelegge for ny gang- og sykkelvei.
Bakgrunn for saken
Asker kommunestyre vedtok reguleringsplanen i februar 2006. Planen innebærer en forskyvning av riksveien mot vest slik at det innenfor dagens begrensning av riksveien mot øst blir plass til kollektivfelt for trafikk i retning Holmen. Samtidig blir gang- og sykkelvei fysisk atskilt fra kollektivfeltet med trafikkdeler. Planforslaget innebærer totalt 1400 meter med nytt kollektivfelt, og inneholder også støyskjermingstiltak.
Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) varslet innsigelse til § 3.2 i reguleringsbestemmelsene, som gjelder omfanget av tiltak mot trafikkstøy. Den omstridte bestemmelsen omfatter lokal skjerming av 17 boligeiendommer til et utendørs ekvivalent støynivå på max 55 dBA. Dette er 10 flere eiendommer enn hva Statens Vegvesen la til grunn i planforslaget.
Megling i saken er forsøkt uten resultat. Befaring i saken ble avholdt 12. september, med representanter fra Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, fylkesmannen, Asker kommune, Statens Vegvesen region Øst og Akershus fylkeskommune.
Asker kommune har lagt til grunn at tiltaket må betraktes som et nytt veianlegg, i motsetning til Vegvesenet som mener dette er et tiltak i kategorien trafikksikkerhet, kollektivtrafikktiltak og gang- /sykkelveier. Veitraséen flyttes vestover i forhold til dagens trasé, og dette innebærer mer støy for enkelte av de tilliggende eiendommene. Kommunen mener at beboerne har krav på en uteplass med et akseptabelt støynivå, dvs under 55 dBA. Kommunen påpeker at når tiltaket defineres som et nytt veianlegg, er kravene til støyskjerming strengere en om anlegget betraktes som en utbedring.
Statens Vegvesen Region Øst fremmet innsigelse til planen 16. desember 2005. Innsigelsen er begrunnet i at de ikke kan akseptere presedensen et slikt vedtak vil medføre for senere planlegging og utbygging av tiltak innenfor trafikksikkerhet, kollektivutbygging og gang- /sykkelvei i regionen. Det vil bli uforholdsmessig kostbart og teknisk vanskelig å gjennomføre støyskjermingstiltak som ivaretar en grense på 55 dBA.
SVRØ har tatt for seg hele veiprosjektets influensområde, det vil si all støyutsatt bebyggelse. Det er beregnet støy på mest eksponert fasade for 82 boliger. Disse boligene skal støyskjermes ved å bygge støyskjermer langs store deler av strekningen. Dette vil også gi støyreduserende virkning for flere mindre støyutsatte boliger. For 7 boliger hvor skjerm langs vei ikke gir ønsket effekt, er det foreslått lokale tiltak.
Støyskjermingstiltakene SVRØ går inn for er beregnet innenfor er ramme på 7,5 mill kr, som utgjør 16 % av anleggskostnaden på totalt 46 mill kr. Lokal støyskjerming til ytterligere 10 boliger, slik kommunen legger opp til i reguleringsbestemmelsene, innebærer en merkostnad på 2,5 til 3 mill kr.
Fylkesmannen tolker støyretningslinjene slik at det i den enkelte plansak der grenseverdien for akseptabelt støynivå overskrides, skal gjøres en konkret vurdering av kostnader ved støyreduserende tiltak opp mot nytteeffekten av disse, og at denne vurderingen skal legges til grunn for de konklusjoner som trekkes for enkelteiendommer.
Fylkesmannen mener at støyretningslinjene inklusive veiledningsmaterialet til disse er relativt klare på prinsippet om at slike vurderinger skal gjennomføres, men samtidig er uklare med hensyn til hvordan slike avveininger skal foretas.
I oversendelsen til departementet, anbefaler fylkesmannen at saken blir returnert til kommunen for ny vurdering i samråd med Statens vegvesen, basert på ovennevnte prinsipper før det fattes endelig reguleringsvedtak. I dette ligger at det bør gjøres en kost-/nyttevurdering for hver av de 10 omstridte eiendommene, slik at begrunnelsen for de endelige beslutningene i saken blir tydeligere.
Samferdselsdepartementet tilrår i sin oversendelse til departementet at innsigelsen tas til følge. De mener saken er prinsipielt viktig ettersom en eventuell overprøving av innsigelsen vil innebære at den vil danne presedens for senere planlegging og utbygging langs eksisterende vei innenfor kategorien gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikk, forsterking m.v. Oppfølging av SVRØs interne retningslinjer for støyskjermingstiltak ved utbygging langs eksisterende vei gir Statens Vegvesen større handlingsrom til å gjennomføre utbyggingsprosjekter langs eksisterende vei som primært er initiert av hensyn til sikkerhet, fermkommelighet og miljøhensyn. Statens vegvesen kan ellers komme i den situasjon at et godt utbyggingsprosjekt blir utsatt eller i verste fall stoppet av kostbare støyskjermingstiltak.
Miljøverndepartementets vurderinger
Miljøverndepartementet fastsatte i 2005 en ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen erstatter seks tidligere retningslinjer, herunder (T-8/79), og omfatter alle viktige støykilder. Den fastsetter et felles ambisjonsnivå og innfører like målemetoder, som gjør at alle støykilder behandles likt. Når det gjelder veitrafikk medfører ikke retningslinjen endringer av betydning. Det er de samme støygrensene som gjelder, og de samme prinsippene som skal legges til grunn for kost/nyttevurderinger som etter T-8/79. Ettersom saksbehandlingen i Asker startet opp før den nye retningslinjen ble fastsatt, ble partene i møte i saken 12. september enige om at rundskriv T-8/79 skal legges til grunn for vurdering av støytiltak for denne saken. Departementet har ingen merknader til dette.
Departementet vil fremheve at planretningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Den angir prinsipper for anvendelse i enkeltsaker, og overlater til kommunen å gjøre de konkrete vurderingene i hver enkelt sak. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse fra statlige myndigheter.
I denne saken har spørsmålet om hvorvidt det dreier seg om et ”nytt tiltak” vært trukket frem som sentralt fordi både T-8/79 og Statens Vegvesens interne retningslinjer stiller lempeligere krav til støyskjerming ved utbedringstiltak enn ved nye tiltak. Asker kommune har i utgangspunktet anledning til å stille både strengere og lempeligere krav enn det retningslinjen gir anvisning på. Unntak bør imidlertid begrunnes. Det sentrale er etter departementets vurdering derfor ikke om tiltaket er nytt eller ikke, men om kravene som stilles står i rimelig forhold til kostnader og nytte forbundet med å gjennomføre støyskjermingen.
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, følger det av retningslinjen at det ved støynivåer over 55 dBA utløses en plikt til å vurdere støyreduserende tiltak, uavhengig av om tiltaket som foranlediger planbehandlingen er å anse som et nytt tiltak eller et utbedringstiltak. Det skal foretas en konkret vurdering av hver enkelt støyutsatt bolig, der kostnadene ved støyskjerming for å overholde støykravene veies opp mot nytteverdien av tiltakene. Ved mindre utbyggingsprosjekter og ved det som ofte omtales som miljø- og sikkerhetstiltak, vil det i noen tilfeller bli uforholdsmessig kostbart å støyskjerme hver enkelt bolig ned til 55 dBA når man ser på samlede kostnader ved prosjektet for øvrig og den samfunnsnytten utbyggingen har.
SVRØ har foretatt generelle beregninger av kostnadene ved støyskjerming av de ti omstridte boligene. Etter departementets vurdering burde det ha vært gjort beregninger av kostnader ved støyskjerming av hver enkelt bolig, da slike beregninger trolig vil vise forholdsvis stor variasjon i kostnader knyttet til støyskjermingstiltakene avhengig av blant annet topografiske forhold.
Departementet aksepterer under tvil beregningsgrunnlaget i denne saken og har kommet til at kostnadene ved støyskjermingstiltakene ikke står i rimelig forhold til de totale kostnadene ved prosjektet. Departementet legger videre vekt på at dette tiltaket først og fremst er et miljøtiltak som skal gi bedre vilkår for kollektivtransporten samt tilrettelegge for ny gang- og sykkelvei.
Vedtak
I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester ikke departementet Asker kommunes vedtak av 7. februar 2006, vedrørende reguleringsplan for nytt kollektivfelt i Slemmestadveien mellom Hvalsveien og Holmen.
Kommunen er orientert om departementets vedtak ved dette brevet.
Med hilsen
Helen Bjørnøy
Kopi:
Asker kommune
Akershus fylkeskommune
Statens Vegvesen Region Øst