Asylsaksbehandling: Organisering teller, ressurser avgjør

I en ny rapport blir førstelinjen i asylsaksbehandlingen i norsk utlendingsforvaltning sammenliknet med asylsaksbehandlingen i Sverige, Danmark Storbritannia og Nederland.

I en ny rapport blir førstelinjen i asylsaksbehandlingen i norsk utlendingsforvaltning sammenliknet med asylsaksbehandlingen i Sverige, Danmark Storbritannia og Nederland. Rapporten er utarbeidet av Oxford Research har skrevet rapporten på oppdrag fra Justisdepartementet. 

Rapporten er en komparativ analyse av førstegangsbehandlingen av asylsaker i norsk utlendingsforvaltning. Det er tatt utgangspunkt i asylsaksbehandlingen i fem ulike land; Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland.

Rapporten viser at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan organiseringen av asylsaksbehandlingen bør organiseres, og at alle de fem landene i studien strever med å gjøre asylsaksbehandlingen så effektiv som mulig. Utfordringen er å oppnå balanse mellom kvalitet og effektivitet. De ulike landene har i løpet av de siste årene gjennomført, eller planlegger å gjennomføre større organisasjonsendringer for å bedre effektivitet og kvalitet.

Rapporten viser at det er mulig å oppnå betydelige bedre effektivitet, men det finnes ingen lette løsninger. Effektivisering krever store organisasjonsendringer, tid og betydelige ressurser. Organiseringen av asylsaksbehandlingen i første instans er også avhengig av flere eksterne faktorer, som asylankomster og politisk kontekst.

De organisatoriske barrierene i Norge knytter seg i særlig grad til saksflyt, saksstyring /differensiering og oppgavefordeling mellom PU og UDI. Rapporten viser at det er et stort potensial for en mer effektiv saksbehandling, særlig for å få en bedre saksflyt og unngå passiv liggetid. Hovedutfordringene vedrørende fleksibilitet er knyttet til varierende og uforutsigbare asylankomster.


Last ned rapporten her.