Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995-2021
Rapport | Dato: 27.11.2023 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet analysert bruken av midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendige oppdragstakere i perioden 1995-2021.
De har sett på blant annet forskjeller i lønn mellom ulike tilknytningsformer i arbeidslivet og i hvilken grad disse fører fram til en senere fast ansettelse.
Det har vært en fireårig rammeavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Institutt for samfunnsforskning. Underveis i arbeidet har representanter fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet deltatt i referansegruppe. Det er blitt utarbeidet flere forskningsrapporter og -artikler. Sluttrapporten fra prosjektet ble lagt fram 21. november 2023.
Institutt for samfunnsforskning har sett på de som i sitt hovedarbeidsforhold har midlertidige ansettelse, jobb i vikarbyrå og som selvstendige oppdragstakere. I løpet av perioden er det ikke blitt flere som har slike alternative tilknytningsformer. Det er blitt færre som arbeider som selvstendige. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021. Andelen ansatte i vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det. Midlertidige jobber er vanligst i alderen 20–25 år, mens det å være selvstendig er vanligere senere i karrieren. Personer med innvandringsbakgrunn eller kort utdanning har i snitt høyere sannsynlighet for å være i en atypisk ansettelse. Veksten i andelen ansatte i vikarbyrå i perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa.
De midlertidig ansatte har lavest inntektsnivå. Det skyldes i stor grad at de jobber færre timer, men også at de har lavere timelønn enn fast ansatte. Ansatte i vikarbyrå befinner seg om lag midt mellom midlertidig og fast ansatte når det gjelder lønnsinntekter. Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen. I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter, høyere enn på starten.
Sannsynligheten for overgang til fast ansettelse fra midlertidig ansettelse er ca. 40–50 prosent i snitt og stigende over perioden. For vikarbyråansatte er sannsynligheten for overgang til fast arbeid rundt 30 prosent og stigende etter 2015. Forskjellen mellom midlertidig ansatte og vikarbyråansatte reflekterer delvis at vikarbyråansatte fortsetter som dette året etter. Samlet er det en høyere overgang ut av arbeid fra midlertidig ansettelse enn fra vikarbyråarbeid.