Avgjørelse av klage på reguleringsplan for ny RV714 over Dolmøya - Hitra kommune

Miljøverndepartementet stadfester ikke Hitra kommunes vedtak av 26. juni 2008 av reguleringsplan for RV 714 over Dolmøya, fordi vegen berører en nasjonalt viktig hubrolokalitet. Hubro er klassifisert som ”sterkt truet” i Norsk Rødliste 2006, og tiltaket vil ha betydelig negativ effekt på hubrobestanden. Klagene tas derfor til følge.

Miljøverndepartementet viser til oversendelse av klagesak mottatt 17.6.2009 i ovennevnte sak. Det ble avholdt møte og befaring i saken 27.11.2009 og i etterkant har Miljøverndepartementet mottatt uttalelser fra DN, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Miljøverndepartementet stadfester ikke Hitra kommunes vedtak av 26. juni 2008 av reguleringsplan for RV 714 over Dolmøya, fordi vegen berører en nasjonalt viktig hubrolokalitet. Hubro er klassifisert som ”sterkt truet” i Norsk Rødliste 2006, og tiltaket vil ha betydelig negativ effekt på hubrobestanden. Klagene tas derfor til følge.

Bakgrunn

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har mottatt klage fra Norsk Ornitologisk Forening, WWF og Naturvernforbundet i Sør Trøndelag.  Klagene gjelder reguleringsplan for ny riksveg 714 Dolmøya over Vettastraumen, som ble vedtatt av Hitra kommunestyre 26. juni 2008. Reguleringsplanen er påklaget av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Sør-Trøndelag, WWF-Norge og Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag. Klagene fra de tre organisasjonene går i hovedsak ut på at reguleringsplanen vil ødelegge en viktig hekkeplass for den sterkt truete arten hubro. Det kreves at reguleringsplanen blir endret slik at vegen blir lagt utenfor hubroens hekketerritorium.

Miljøverndepartementet valgte å ta over klagebehandlingen da saken berører nasjonale interesser og ettersom omstendighetene rundt planen vesentlig har endret seg siden stadfesting.

Plaprosess

Miljøverndepartementet fattet i 1996 avgjørelse i saken etter at Statens vegvesen og Frøya kommune hadde hatt innsigelser til planen. Departementets vedtak innebar at trasevalg og en broløsning over Dolmsundets Østre del skulle legges til grunn for den videre planlegging. Kommuneplanen ble egengodkjent av kommunen i tråd med departementets vedtak i 1996.

På bakgrunn av nye fagrapporter og etter initiativ fra lokalt næringsliv valgte imidlertid kommunen å starte en ny kommunedelplanprosess i 1999. Resultatet av denne prosessen var valg av ny trase og påfølgende innsigelse fra Statens Vegvesen. Planen ble oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Departementet la avgjørende vekt på det kommunale selvstyre i denne sak og tok ikke innsigelsen fra Statens vegvesen til følge. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet 6.10.2000. Ved departementets behandling av planen var det hensynet til lokal næringsutvikling og kommunens rolle som planmyndighet som veide tyngst. Departementet understreker at hubrolokaliteten ikke var kjent ved godkjenning av planen i 2000.

Påfølgende reguleringsplanen for ny RV ble egengodkjent av Hitra kommunestyre den 26.6.2008 og kunngjort 25.11.2008. Planen er i samsvar med trase fastsatt i kommunedelplan for Dolmsundet.

Fylkesmannens kommentarer

Fylkesmannen ga ved oversendelse datert 14.10.2009 noen kommentarer til saken. Fylkesmannen viser til at trasevalget i all hovedsak er en oppfølging av kommunedelplanen. Hubrolokaliteten ble først kjent i 2002 og var derfor ikke gjenstand for vurdering ved trasevalget. Fylkesmannen viser til at hubroen er oppført på den nasjonale rødlisten og at det er et nasjonalt mål og verne om rødlisteartene.

I oversendelsen viser fylkesmannen spesielt til at Kvernhusvik Skipsverft var årsaken til at Hitra kommune ønsket en annen trase en Statens Vegvesen. Dette verftet har i ettertid inngått en skriftlig avtale med Statens Vegvesen om kompensasjon dersom brua bygges øst for skipsverftet. Denne forutsetning for trasevalg synes derfor å være endret.

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler at Miljøverndepartementet tar klagene til følge, og mener det ikke vil være tvil om at hekkeområde for hubroen vil gå tapt dersom utbygging i tråd med reguleringsplan realiseres. En vegtrase fra Vettastraumen og østover Dolmøya vil gå direkte gjennom hekke- og leveområdet. Det vil ikke være mulig å gjennomføre avbøtende tiltak for å hindre at leveområdet går tapt.

Hubro er i Artsdatabankens rødliste fra 2006 klassifisert som ”sterkt truet”. Arten er omfattet av flere internasjonale konvensjoner, den er en av et fåtall arter som direktoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for som ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Hubroens status forutsetter en sterk beskyttelse av leveområder og tiltak for å sikre overlevelse og reproduksjon. Hitra og Frøya er påvist å være viktige leveområder for hubro. Lokaliteten ved Dolmsundet er dokumentert å være det hekke- og leveområdet i dette distriktet som har hatt den mest stabile og største ungeproduksjonen av alle lokalitetene på Hitra og Frøya siden den ble kjent. Direktoratet vurderer lokaliteten ved Dolmsundet som spesielt viktig for utviklingen av hubrobestanden i dette kystområdet.

Miljøverndepartementets vurdering

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Planprosessen for ny RV 714 over Dolmøya har vært omfattende både tidsmessig og i forhold til kompleksiteten i saken. I denne saken har omstendighetene for valg stadig vært i endring og påvirket utfallet av saken både i 1996, 2000 og nå i 2010. Det er viktig at plansystemet gir forutsigbarhet og på best mulig måte koordinerer konkurrerende samfunnshensyn i den kommunale planlegging. Imidlertid er det også slik at plansystemet er fleksibelt i forhold til endrede omstendigheter som berører nasjonalt viktige interesser. Departementet har ved behandling av denne klagen avveid forutsigbarhet og samfunnsøkonomi opp mot hubrolokaliteten på Dolmøya.

Konsekvensene av det foreslåtte tiltaket for natur er dokumentert i klagesaks-behandlingen, blant annet med innspill fra Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmannen. Denne dokumentasjonen viser hvordan tiltaket påvirker hubroen. Det er med bakgrunn i denne dokumentasjonen vurdert som lite sannsynlig at hubroen vil flytte seg til et annet egnet område dersom tiltaket iverksettes. Hubroen vil derfor sannsynligvis bli i området, men vil ikke lenger reprodusere seg. Området ved Dolmsundet på nordsiden av Vettastraumen vil dermed miste sin betydning som hekkeområde for hubro.  Erfaringer tilsier at når hubroparet dør, vil området bli stående uten hubro.

Hubro er klassifisert som ”sterkt truet” i Norsk Rødliste 2006. Arten er opplistet på vedlegg til Bern-konvensjonen, og dette innebærer at Norge internasjonalt er særlig forpliktet til å ivareta arten og dens leveområder.

Dersom vegen bygges som vist i reguleringsplanen er det etter departementets syn ikke mulig å gjennomføre avbøtende tiltak for å hindre at leveområdet går tapt. Hubrolokaliteten i Dolmsundet er spesielt viktig for utviklingen av hubrobestanden i det aktuelle kystområdet. Miljøverndepartementet anser på denne bakgrunn at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som er framskaffet i denne saken er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven § 8.

Ivaretakelse av hubrolokaliteten vil være i tråd med det nasjonale målet om å opprettholde eller bygge opp igjen truete arter til livskraftige nivåer, jf. Prop. 1 S (2009-2010) s. 65. Videre vil det bidra til å følge opp handlingsplanen for hubro (DN-rapport 2009-1), der det er anbefalt å ta bedre hensyn til hubro i arealplanleggingen.
Miljøverndepartementet viser til naturmangfoldloven § 12 om at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slik lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater. Merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) s. 382 utdyper: ”Det er den løsningen som etter en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene, som skal velges. Dette kan bety at økonomiske forhold i enkelte saker vil veie tyngre enn hensyn til naturmangfoldet, men generelt bør den løsning velges som er best for naturen.” Det framgår videre av merknadene at hva som er de beste samfunnsmessige resultatene, må ses i lys av bl.a. naturmang-foldlovens formål i § 1 og forvaltningsmål for arter i § 5. Departementet mener at en lokalisering for vegen som innebærer konflikt med den aktuelle hubrolokaliteten, er en løsning som ikke gir de beste samfunnsmessige resultatene i dette tilfellet.

En ivaretakelse av den aktuelle hubrolokaliteten vil være i tråd med naturmangfoldloven § 5 om at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 er vurdert, men får mindre virkning ettersom det er et godt kunnskapsgrunnlag i saken og fordi departementet fatter en beslutning som ikke anses å medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er vurdert og tillagt stor vekt. Utviklingen i hubrobestanden både i Norge og i Sør-Trøndelag er urovekkende negativ, derfor er den klassifisert som ”sterkt truet” i Norsk Rødliste 2006. Hitra og Frøya har i lang tid vært ansett som særlig viktige for hubro i Sør-Trøndelag. Likevel går også her bestanden ned, og ungeproduksjonen er lav. Alle faktorene bak denne nedgangen er ikke kjent, men den totale menneskelige aktiviteten i området gir en stor samlet belastning på bestanden. Det er kjent at territorier er forlatt pga hyttebygging. Lokaliteten ved Dolmsundet vurderes som viktig for bestandens overlevelse.  Miljøverndepartementet vurderer derfor den samlede belastningen på hubrobestanden som så stor at det bør tillegges stor vekt i vurderingen av om tiltaket bør få tillatelse.

Prinsippene i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får liten betydning da tiltaket ikke tillates.

Vedtak

Miljøverndepartementet stadfester ikke Hitra kommunes vedtak av 26. juni 2008 av reguleringsplan for RV 714 over Dolmøya, jf. plan- og bygningsloven § 15.

Klagene har etter dette ført frem. Klagesaken er dermed endelig avgjort.

 

Med hilsen

Erik Solheim


Kopi:
Samferdselsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Hitra Kommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning
Frøya kommune
Norsk ornitologisk forening
WWF Norge
Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag