Avstemming i miljøkomiteen i Europaparlamentet om en kommende resolusjon om plast

• Stort flertall ved avstemming i miljøkomiteen (ENVI) i Parlamentet om en kommende resolusjon om plast.

• De peker bl.a. på behovet for:

  • bærekraftig produksjon, design, bruk og håndtering som reduserer plastavfall, mikroplast og miljøgifter i plastprodukter og som fremmer sirkulær økonomi. Forbrukernes rolle understrekes.

  • felles og koordinert innsats

  • et stabilt indre marked for avfallsbasert råvare, og at det er nødvendig å øke tilliten til slik råvare hos industrien og forbrukere.

  • forskning og innovasjon, og kobling av EUs agendaer for digitalisering og sirkulær økonomi.  

• Kommisjonen og landene oppfordres til å vise aktivt lederskap under FNs miljøforsamling.

Europaparlamentet arbeider med en resolusjon som følger opp EU-kommisjonens strategi om plast i den sirkulære økonomien fra 16. januar 2018, her, som har 39 handlingspunkt for «smartere» og mer bærekraftig bruk av plast. Strategien skal snu dagens problemer til nye muligheter for Europa.

Det er bredt engasjement om temaet i Parlamentet, og det var stor støtte under avstemmingen om innholdet i resolusjonen i miljøkomiteen (ENVI) 10. juli 2018. 51 parlamentarikere stemte positivt, og kun en mot. Det var fremmet hele 484 endringsforslag til den belgiske saksordføreren Demesmaekers «draft report», her, men de politiske gruppene klarte å enes om 39 «compromise amendments» som i stor grad dekker disse. Denne innberetningen omtaler innhold i «draft report» og «compromise amendments».

Miljøkomiteen støtter Kommisjonen i at utfordringen framover er å sikre bærekraftig bruk og håndtering av plast gjennom livsløpet fra råvareuttak og produksjon til avfallshåndtering og marked for avfallsbaserte råvarer. De påpeker at dette er viktig for utvikling av en sirkulær økonomi, men at det ikke skal gå utover miljø, klima eller helse.

De legger vekt på behovet for felles og koordinert innsats, å dele erfaringer om beste praksis, og utvikling av nye forbruks- og adferdsmønstre. Kommisjonen oppfordres til å utvikle en politikk for sirkulær økonomi og bio-økonomi som gjelder etter 2020, og som støttes av EUs nye langtidsbudsjett (MFF) og forskning. Europeiske aktører bør se på Kinas importrestriksjoner for avfall som en mulighet for investering i sirkulære løsninger.

Miljøkomiteen ønsker at utviklingen skal gå videre fra design for materialgjenvinning til design for sirkulær økonomi. Her viser de til viktigheten av revideringen av emballasjedirektivets grunnleggende krav til emballasje, og at produkt- og avfallsregelverket må gjennomføres og håndheves i medlemslandene. De trekker fram virkemidler som utvidet produsentansvar, produktstandarder, bruk av livsløpsanalyser, utvidelse av virkeområdet til økodesigndirektivet til å dekke alle vesentlige plastprodukter, verifiserte miljømerker og Product Environmental Footprint.

Videre peker de på nødvendigheten av tiltak som sikrer et velfungerende og stabilt indre marked for materialgjenvunnet plast, og konkurranse på like vilkår. Nye kvalitetsstander og sertifisering vil bidra til nødvendig økning i tilliten til slike råvarer. For å øke bruk av avfallsbasert råvare ønsker de at Kommisjonen vurderer virkemidler for minimumsinnhold av slik råvare i enkelte plastprodukter, og medlemslandene oppfordres til å innføre redusert merverdiavgift for produkter som inneholder slik råvare. De understreker at anskaffelser er et essensielt verktøy for å sikre overgang til sirkulær økonomi, og oppfordrer Kommisjonen til å etablere EU-nettverk for sirkulære anskaffelser. Medlems­landene må forbedre kontroll med importerte materialer og produkter. De trekker også fram arbeidet med grenseskillet mellom regelverk for kjemikalier, produkter og avfall.

Miljøkomiteen ønsker at forebygging av plastavfall skal prioriteres. De vektlegger behovet for å adressere engangsplast, og mener at det er nødvendig med en kombinasjon av frivillige og obligatoriske virkemidler. I tillegg peker de på behov for endringer i forbrukernes bevissthet og adferd. De henviser til Parlamentets behandling av direktivet som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast og fiskeriutstyr i plast, men nevner virkemidler som utvidet produsentansvar med «modulated fees» som gir produsent/importør ønskede insentiver, pant, økt bevissthet hos forbrukere og utveksling av informasjon om beste praksis. De viser videre til Kommisjonens forslag til langtidsbudsjett og om et økonomisk bidrag fra landene basert på mengden plastemballasjeavfall som ikke materialgjenvinnes. Her understreker miljøkomiteen at avfallsforebygging bør prioriteres.

Bruk av biobasert og bionedbrytbar plast er et omdiskutert tema i Parlamentet. Miljøkomiteen ønsker at slike materialer skal brukes der det er fordelaktig basert på livsløpsvurderinger, men anser særlig ikke bionedbrytbar plast som en generell løsning. For at forbrukerne skal få klar informasjon om slike materialer støtter de Kommisjonens arbeid med klare standarder, harmoniserte regler og definisjoner.

For å redusere spredning av mikroplast ønsker de forbud mot bruk av oxo-nedbrytbar plast og mot tilsatt mikroplast i kosmetikk, personlige pleieprodukter, vaskemidler og rengjøringsprodukter innen 2020. De mener at kjemikaliebyrået Echa skal vurdere og forberede forbud mot tilsatt mikroplast også for andre produkter, men at dette bl.a. må vurderes opp alternativer i markedet. Minimumskrav i produktregelverk er nødvendig for å redusere utslipp av mikroplast ved kilden, særlig for tekstiler, dekk, maling og sigarettsneiper. Det vises til EU-regelverk for vann og hav.

Behovet for forskning og innovasjon understrekes, både under Horizon 2020 og det kommende programmet Horizon Europe. De ønsker et «mission plastic free oceans» som skal stoppe tilførsel og sikre innsamling av plast fra havet. EUs agenda for digitalisering og sirkulær økonomi bør kobles.

Når det gjelder handling på globalt nivå, ønsker de at EU spiller en aktiv rolle i utvikling av en global plastprotokoll, jf. initiativ fra Ellen MacArthur foundation. EU må sikre at forpliktelser i EU og globalt (eks. Our Ocean konferansen og kampanjen i plaststrategien) skal være sporbare og transparente. Kommisjonen og medlemslandene skal vise aktivt lederskap i arbeidsgruppen om plast under FNs miljøforsamling, jf. resolusjonen fra desember 2017. De peker også på at arbeid med plastforurensning og avfallshåndtering bør være en del av EUs utenrikspolitikk.

Fiskerikomiteen (PECH) har tidligere stemt over sin «opinion» til miljøkomiteens arbeid, her. Neste steg er nå diskusjon i plenum i Parlamentet før avstemming, trolig 12 og 13 september 2018. Resolusjonen om plast vil være en anbefaling fra Parlamentet, men er ikke juridisk bindende. Noen av anbefalingene er imidlertid knyttet til pågående lovgivningsprosesser, der det er et eget løp. Etter at resolusjonen er vedtatt vil Kommisjonen vurdere videre oppfølging, der resolusjonen blir gjenstand for fortolkning i hvert generaldirektorat (DG).