Finnmarksloven: Bakgrunn og historikk

Striden om utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget rundt 1980 førte til at staten erkjente sitt ansvar overfor det samiske folk. Regjeringen oppnevnte Samerettsutvalget.

Gjennom flere utredninger la utvalget grunnen for den videre utviklingen: sameloven med opprettelsen av Same­tinget i 1987, grunnlovsbestem­melsen i 1988 om statens forpliktelse til å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv – og i 2005 den nye finnmarksloven.

Finnmarksloven bygger på en utredning fra Samerettsutvalget fra 1977 om retten til og forvaltningen av land og vann i Finnmark. (NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur). Regje­ringen fremmet sitt lovforslag våren 2003 i Ot.prp. 53 (2002-2003).

I de to årene Stortingets justiskomité arbeidet med loven, holdt komiteen som et ekstraordinært tiltak fire konsulta­sjoner med Sametinget og Finnmark fylkesting der man drøftet lovforslaget.

Stortingets lovvedtak avviker en del fra Regjeringens lovforslag, blant annet ved at det skal opprettes en kartleggingskommisjon og en midlertidig særdomstol for identifisering av eksisterende rettigheter. Mer informasjon finnes i justiskomiteens innstilling ( Innst. O. nr. 80 (2004-2005)).

Stortinget vedtok Finnmarksloven i mai 2005 med et bredt flertall bestående av regjeringspartiene (Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og subsidiært Sosialistisk Venstreparti. På forhånd hadde Finnmark fylkesting med bredt flertall og Sametinget enstemmig sluttet seg til flertallsforslaget.

Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni 2005.

Les mer:

• Fakta om Finnmarksloven

• Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)