Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet

Rapporten bygger på en undersøkelse om organisering av barnehager, og organiseringens betydning for kvalitet. Bakgrunnen for undersøkelsen er de senere årenes ekspansive barnehageutbygging i Norge.

Undersøkelsen er gjennomført av International Research Institute of Stavanger (IRIS), i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS).

Undersøkelsen viser at de store barnehagene er komplekse og har utfordringer knyttet til organisering, særlig i etableringsfasen enn de mindre barnehagene. For de pedagogiske lederne brukes det mer tid til planlegging og organisering enn i de minste barnehagene. De store barnehagene har sin styrke i at det er gode muligheter for faglig utvikling og nytenkning, 

De minste barnehagene kjennetegnes av oversiktlighet og forutsigbarhet, nærhet og tillit. Begrensningene ligger i muligheter for faglig utvikling som følge av få ansatte og få pedagoger. Undersøkelsen viser at flere av de større avdelingsfrie barnehagene velger å organisere tilbudet til de yngste barna på samme måte som den tradisjonelle organiseringen i de minste barnehagene.

Basert på utregninger IRIS har gjort er det kun 4 av 10 barnehager som oppfyller pedagognormen. Rapporten viser at med økt barnehagestørrelse øker også sannsynligheten for at pedagognormen blir oppfylt.  –Dette er ikke bra nok. Vi vet at det fortsatt er behov for førskolelærere og regjeringen kommer til å fortsette satsingen på utdanning av førskolelærere slik at vi i fremtiden vil ha nok førskolelærere, sier Halvorsen. 

Om lag 800 barnehager besvarte undersøkelsen som utgjør en svarprosent på  54 prosent.

Les rapporten om barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet her