§ 1-3 Tiltak til barn etter fylte 18 år og ansvar for å gi hjelp etter barneloven

Barnevernloven § 1-3 annet ledd gir som kjent adgang til å opprettholde igangsatte tiltak utover 18-årsalder, eller erstatte disse med andre tiltak som nevnt i loven, inntil ungdommen har fylt 23 år. Samtidig følger det av lovens forarbeider at tiltak for ungdom over 18 år først og fremst bør søkes etablert innenfor tjenester eller annen lovgivning, for eksempel ved økonomisk sosialhjelp eller hjelp til anskaffelse av bolig etter sosialtjenesteloven.

Etter departementets oppfatning vil det etter ordlyden i § 1-3 være den kommunen som har iverksatt tiltakene som også vil være ansvarlig for eventuelt å opprettholde eller erstatte dem med andre tiltak.

Dersom en 18 – 23-åring flytter til en annen kommune enn den som har iverksatt tiltakene vil det således være fraflyttings-, og ikke tilflyttingskommunen, som er ansvarlig for å yte tjenestene. Dette gjelder uavhengig av om ungdommen har vært under barnevernets omsorg eller om vedkommende kun har hatt hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.

Ovenstående gjelder i utgangspunktet også der kontakten med ungdommen har vært formelt avsluttet en tid fordi vedkommende ikke har ønsket tiltak etter barnevernloven. Selv om det ikke er noe til hinder for å gi tilbud om tiltak etter barnevernloven, vil det imidlertid i slike tilfeller, eventuelt i samarbeide med barneverntjenesten, ofte være mer naturlig å iverksette tiltak for eksempel etter sosialtjenesteloven, jfr. de ovennevnte forarbeidene til bestemmelsen. Dette vil i så fall være oppholdskommunen sitt ansvar.