Dato: 07.07.2005

Vi viser til Deres e-post av 15. mars 2005 med spørsmål om det hører under foreldreansvaret å gi samtykke til MR-undersøkelse (i forskningsøyemed) av barn plassert i fosterhjem, eller om slikt samtykke kan gis av barneverntjenesten/ fosterforeldrene.

Departementet vil bemerke følgende:

Når et barn plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse, skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 4-18. samtidig beholder de biologiske foreldrene et begrenset foreldreansvar for barnet.

Hva det begrensede foreldreansvaret består av er ikke fullt ut avklart. I Innst.O.nr. 80 (1991-92) la Forbruker- og administrasjonskomiteen til grunn at vesentlige spørsmål som valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål skal høre under foreldreansvaret. Videre understreket komiteen betydningen av at de biologiske foreldre, også etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, vil ha rett til å bestemme/ha innflytelse på spørsmål som ikke angår den daglige omsorgen.

Barne- og familiedepartementet har etter dette i utgangspunktet lagt til grunn at når det er tvil om hvorvidt konkrete spørsmål hører under restforeldreansvaret eller den daglige omsorg, bør tvilen komme foreldrene til gode i den forstand at spørsmålet bør antas å høre under foreldreansvaret.

Dersom et barn er under omsorg av barnevernet etter et tvangsvedtak og barnet trenger medisinsk behandling, framgår det av pasientrettighetsloven § 4-4 andre ledd at det tilligger barneverntjenesten og ikke foreldrene å gi slikt samtykke på vegne av barn under 16 år.

Når det gjelder spørsmålet om å gi samtykke til at barnet deltar i medisinske og psykologiske forskningsprosjekter, anser imidlertid departementet at dette ligger til foreldreansvaret. Begrunnelsen er at Stortinget som nevnt har understreket at foreldrene skal ha rett til å bestemme/ha innflytelse på spørsmål som ikke angår den daglige omsorgen. Skal dette få noen reell betydning vil det etter departementets vurdering ikke være tilstrekkelig at det på enkelte saksområder fremstår som mer hensiktsmessig at barneverntjenesten bestemmer framfor foreldrene.

Dersom barnets foreldre har felles foreldreansvar, er utgangspunktet at begge skal være med på å treffe beslutninger om barnets personlige forhold. Det kreves imidlertid ikke positiv enighet, det er tilstrekkelig at den ene aksepterer den avgjørelse som den andre tar.