§ 4-24 Barneverninstitusjoners varslingsrutiner om mindreårige som rømmer
Tolkningsuttalelse | Dato: 29.01.2009 | Barne- og familiedepartementet
Opprinnelig utgitt av: Barne- og likestillingsdepartementet
Mottaker:
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Oslo kommune
Vår referanse:
200805347-/ASG
Vi viser til brev datert 16.12.08, vedlagt rapport fra Oslo politidistrikt om mindreårige som rømmer fra barnevernsinstitusjon.
Av rapporten fremgår det at bestemmelsen i rettighetsforskriften ved bruk av tvang § 19 ikke følges og at en ser en utvikling der det offentlige hjelpeapparatet tillater at utsatte barn er på drift i skadelige miljøer i lengre tid uten at noen leter etter dem.
Etter departementets syn er regelverket klar på dette punktet. Ved rømming skal institusjonen straks varsle barneverntjenesten. Politiet skal varsles med mindre dette ikke er nødvendig. Beboernes foresattes bør varsles så raskt som mulig og varsling av foresatte skal som hovedregel foretas av barneverntjenesten.
Barn og unge som rømmer fra barneverninstitusjoner er en utfordring som må gripes fatt i. Av forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon av 12.12.02 fremgår følgende i § 23:
Institusjonen kan begrense beboerens adgang til å forlate
institusjonsområdet i den utstrekning det er nødvendig ut fra formålet
med plasseringen.
Når barn er plassert i institusjon med hjemmel i § 4-24 og § 4-26 (dersom det er gitt samtykke om tilbakehold), vil det kunne være i samsvar med formålet med plasseringen å kontrollere beboerens bevegelser og aktiviteter utenfor institusjonen. Hvor omfattende denne kontrollen skal være, må imidlertid vurderes konkret i forhold til hver enkelt beboer. Behovet for å nekte eller begrense adgangen til å forlate institusjonen vil også kunne variere i løpet av institusjonsoppholdet.
Utfordringene med rømming nevnt over er ikke nødvendigvis knyttet til usikkerhet om muligheten for bruk av tvang overfor barn med alvorlige atferdsvansker. Forhindring av eksempelvis rømming og utagering ser ut til å henge mer sammen med behandlingsmetode enn av tilbakeholdelse og tvang (jf. behandlingsmetoden i MultifunC-institusjonene). Ved hyppige rømminger bør en derfor også stille spørsmål ved om behandlingsopplegget barnet får er godt nok.
Vi anmoder Oslo kommune og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å følge opp vedlagt rapport fra Oslo politidistrikt.