§ 5-9 andre ledd Beslutningsmyndighet og klageadgang
Tolkningsuttalelse | Dato: 09.03.2007 | Barne- og familiedepartementet
Opprinnelig utgitt av: Barne- og likestillingsdepartementet
Vår referanse: 200603890-/BLY
Vi viser til brev av 18. august 2006 vedrørende ovennevnte.
I fylkesmannens brev er det vist til departementets brev av 21. november 2005 med presiseringer til forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften). Departementet vil innledningsvis beklage at det ved en inkurie er en feil i overskriften til punkt 3.11 i departementets brev av 21. november 2005, og vil understreke at rettighetsforskriften § 23 kun gjelder begrensninger i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonens område.
Fylkesmannen viser til at departementet i ovennevnte brev uttaler at avgjørelser om bruk av tvang etter rettighetsforskriften er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men at dette ikke gjelder når det besluttes tvang etter forskriften §§ 19, 23 og 24. Departementet vil fastholde at det derfor ikke er nødvendig med nye enkeltvedtak i tillegg.
Som fylkesmannen påpeker har ikke en beboer på institusjon noen formell klagerett etter rettighetsforskriften § 25 når fylkesnemndas vedtak om begrensninger i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonen settes i verk. Beboeren kan imidlertid likevel ta saken opp med fylkesmannen, i kraft av fylkesmannens tilsynsansvar. Begrensninger i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonens område skal protokollføres, og protokollen skal forelegges tilsynsmyndigheten. Etter departementets oppfatning må fylkesmannen både etter henvendelse fra en beboer og etter eget tiltak, kunne føre tilsyn med at institusjonens bruk av tvang i form av begrensning i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonens område, ligger innenfor formålet med plasseringen slik dette fremkommer i fylkesnemndas vedtak.