Avgjørelse i innsigelsessak, 29.11.00

Bærum – Bolig, Ropern

Bærum kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Ropern

Det vises til fylkeskommunens oversendelsesbrev av 29. august 2000, jfr. seinere brev av 9. oktober 2000 med ettersendelse av dokumenter.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse i henhold til forskrift om vedtekter for forsøk i Akershus fylkeskommune med overtakelse av Miljøverndepartementets myndighet til å avgjøre innsigelser etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 17. juli 2000 krevd at saken oversendes departementet for avgjørelse fordi fylkesmannen mener at fylkeskommunen ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt nasjonale interesser av vesentlig betydning.

Miljøverndepartementet opprettholder fylkeskommunens vedtak om å ta fylkesmannens innsigelse delvis til følge. Det innebærer at reguleringsplan for Ropern stadfestes med endringer for eiendommen Fürstveien 105, slik det framgår av Akershus fylkestings vedtak 20./21. juni 2000.

Bakgrunnen for saken:

Det framgår av kommunens saksframstilling at reguleringsplan for Ropern er utarbeidet for å tilrettelegge for boligbygging, samtidig som landskapets virkning som skogkledd ås skal ivaretas. Kommunen har lagt vekt på at allerede fradelte boligtomter skal kunne bebygges med minst 1 bolig. Flere alternativer har vært sendt på høring, og alternativene er forskjellige når det gjelder bebyggelse på Fürstveien 105, der det i 1985 ble gitt byggetillatelse for enebolig.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 27. oktober 1998 fremmet innsigelse til alternativ med utbygging av Fürstveien 105, som fylkesmannen mener bør være friområde. Det vises til rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Det påpekes at eiendommen ligger sterkt eksponert ytterst mot Oslofjorden slik at utbygging vil stå i strid med reguleringsplanens formål om å ivareta områdets landskapsvirkning. I innsigelsen er det også vist til omtale av strandsonen i St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk. Det er dessuten påpekt at i det omarbeidede alternativ 3 som sist er sendt på høring, er hensynet til allmennhetens tilgjengelighet og vern av landskapsverdiene dårligere ivaretatt enn i tidligere planutkast, slik at det anses viktigere enn tidligere at hele området i Fürstveien 105 avsettes som friområde.

Bærum kommunestyre har 17. mars 1999 vedtatt reguleringsplan for Ropern alternativ 3, slik at eiendommen Fürstveien 105 avsettes til boligområde.

Akershus fylkeskommune har etter befaring i brev av 25. mai 2000 bedt om Bærum kommunes uttalelse til at forslag om at stranda langs Fürstveien 105 reguleres til friområde og at det tillates 1 bolighus på bakre del av tomta. Eierne av Fürstveien 105, Torill og Erik Bøhler, har i brev av 24. mai 2000, gitt sitt samtykke til en slik løsning og vedlagt en kartskisse som viser løsningen.

Kommunen har i brev av 13. juni 2000 meddelt at formannskapet i møte 7. juni 2000 har gitt sin tilslutning til fylkeskommunens skisserte løsning.

Akershus fylkesting vedtok i møte 20./21. juni 2000 å ta innsigelsen fra fylkesmannen delvis til følge og stadfeste reguleringsplan for Ropern med endring for eiendommen Fürstveien 105, på følgende vilkår:

"Stranda langs Fürstveien 105 reguleres til friområde 12 meter innover fra strandkanten, slik det framgår av tilsagnsbrev med kartvedlegg fra grunneier.

Bakre del av eiendommen Fürstveien 105 reguleres til boligformål med tillatelse til oppføring av 1 bolig slik det framgår av kommunens alternativ 2 og 3. Fylkestinget forutsetter at grunneier og Bærum kommune kommer til enighet om en lokalisering av boligen i bakkant av tomta i flukt med den øvrige bebyggelsen."

I fylkesrådmannens saksframstilling er det uttalt at allmenne interesser må veie tyngre enn grunneierinteresser ved planlegging langs kysten av Oslofjorden, jfr. de sterke statlige signaler med rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden og Miljøverndepartementets brev av 11. november 1999. Fylkesrådmannen framhever imidlertid at det finnes muligheter for en løsning som ivaretar både hensynet til allmennheten og hensynet til grunneiers interesser, ved at stranda langs Fürstveien 105 reguleres til friområde, og at det tillates oppført 1 bolighus tilbaketrukket på eiendommen. Det vises til brev av 24. mai 2000 fra grunneier, og det forutsettes at grunneieren og kommunen kommer til enighet om at boligen lokaliseres lengst mulig i bakkant av tomta i flukt med den øvrige bebyggelsen.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 17. juli 2000 krevd at saken oversendes departementet for avgjørelse og viser til at fylkestingets vedtak ikke i tilstrekkelig grad ivaretar nasjonale interesser av vesentlig betydning. Fylkesmannen stiller seg tvilende til om fylkeskommunen har adgang til å foreta den endringen i planen som nå er gjort, jfr. at det ikke er anledning til å endre planen i hovedtrekkene. Fylkesmannen mener 12 meters bredde på friområdet er for lite, og er dessuten uenig i den vedtatte boligbygging. Fylkesmannen peker på de klare politiske målsettinger vedrørende vern av kystlinjen langs Oslofjorden, som blant annet er nedfelt i fylkesplan for Akerhus, fylkesdelplan for friluftsliv og fylkesdelplan for miljøvern i Akerhus. Den regionale politikken for Oslofjorden er forankret i nasjonal politikk for å forhindre en videre negativ utvikling, jfr. rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden og Miljøverndepartementets brev av 11. november 1999 om skjerping av plan- og dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet/strandsonen. Fylkesmannen påpeker at siden den aktuelle tomta ligger så eksponert mot sjøen, vil det være vanskelig å innpasse en bolig her uten at det får en uheldig landskapsmessig virkning. Det vil også virke sterkt privatiserende og i betydelig grad redusere verdien av stranden og ovenforliggende areal som oppholdsområde for allmennheten. Aktuelle strand vurderes som særlig verdifull og godt egnet for allmennhetens bruk.

Advokat Stein Ness har i brev av 12. september 2000 på vegne av Erik Bøhler, eier av Fürstveien 105, gitt merknader til fylkesmannens brev. Han mener aktuelle eiendom ikke er brukt eller egnet for allmennheten, og at det ikke er riktig å tillegge den vesentlig betydning for nasjonale interesser.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Konflikten i denne saken gjelder spørsmålet om disponering av eiendommen Fürstveien 105. Bærum kommune har vedtatt reguleringsplan for Ropern etter alternativ 3, som legger eiendommen Fürstveien 105 ut til boligformål og forutsetter at det kan oppføres 1 ny bolig.

Miljøverndepartementet vil peke på at det er et viktig nasjonalt mål å sikre allmennheten ferdselsrett og ivareta natur- og landskapshensyn i 100-metersbeltet langs sjøen. Miljøverndepartementet har gjennom en særlig satsing lansert en rekke tiltak i denne forbindelse, blant annet er det foretatt en innskjerping av plan- dispensasjonspraksis ved Miljøverndepartementets brev av 11. november 1999. Det er også satt sterkere fokus på rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. Bygging så nær sjøen som det her er snakk om er i utgangspunktet i strid med de nasjonale retningslinjer for strandsonen. Departementet er derfor enig med fylkesmannen i at det er av nasjonal interesse å holde stranden ubebygd og sikre området som friområde for allmennheten.

Miljøverndepartementet har likevel funnet å ville opprettholde den kompromissløsning fylkeskommunen etter en nærmere vurdering og befaring på stedet har funnet å ville godta, og som også kommunen har gitt sin tilslutning til. Departementet legger her vekt på at det gjelder en konflikt av begrenset omfang og finner det ikke riktig å overprøve fylkestingets vedtak.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet reguleringsplan for Ropern med de endringer som er foretatt ved Akershus fylkestings vedtak av 20./21. juni 2000.

Det forutsettes at kommunen selv gjør de nødvendige endringer på reguleringskartet, slik fylkeskommunen har forutsatt, og sørger for kunngjøring av stadfestet reguleringsplan etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 3.

Departementet kan ikke se at fylkeskommunen har gått utover sin kompetanse til å foreta endringer i planen, slik fylkesmannen mener, jfr. at kommunen har gitt sin tilslutning til endringene, samt at planen har vært på høring i flere alternativer. Departementet finner for øvrig at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til merknader.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.