Begrensning av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 – presentasjonsvaluta og regnskapsvaluta

Vi viser til epost 2. november 2018 fra Ernst & Young om krav til presentasjonsvaluta for regnskap ved anvendelse av den balansebaserte unntaksregelen i rentebegrensningsreglene, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd.

I eposten er det reist spørsmål om selskapsregnskapet (eller regnskapet for den norske delen av konsernet) som ligger til grunn for anvendelse av unntaksregelen, kan være utarbeidet med en annen presentasjonsvaluta enn konsernregnskapet og om regnskapet må benytte samme presentasjonsvaluta som benyttes i offisielle norske regnskaper som sendes inn til Brønnøysundregistrene.

Norsk Regnskapsstandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta inneholder blant annet følgende definisjoner knyttet til regnskap og valuta (jf. også tilsvarende i IAS 21):

«4. Regnskapsvaluta er den valuta som finansregnskapet måles i. Regnskapsvaluta skal etter regnskapsloven § 3-4 være norske kroner eller funksjonell valuta.

5. Funksjonell valuta er den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til. [….]
6. Presentasjonsvaluta er den valuta som finansregnskapet presenteres i. Finansregnskapet kan etter regnskapsloven § 3-4 presenteres i norske kroner, euro eller regnskapsvalutaen.»

Unntaksregelen i skatteloven § 6-41 åttende ledd innebærer at skattyter kan kreve fullt fradrag for årets rentekostnader dersom egenkapitalandelen i selskapet, eller den norske delen av konsernet, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet.

Ved anvendelse av unntaksregelen i skatteloven § 6-41 åttende ledd skal det tas utgangspunkt i regnskapet for selskapet (eller innretningen) året før inntektsåret. Dette betyr selskapsregnskapet slik det er avlagt og innsendt til Regnskapsregisteret.

Skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav c oppstiller likevel krav om at skattyters regnskap, eller det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være utarbeidet etter de samme regnskapsreglene og verdsettelsesprinsippene som konsernregnskapet ved benyttelse av unntaksregelen. Dette kravet betyr ikke at presentasjonsvalutaen i skattyters regnskap, eller det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være den samme som i konsernregnskapet. For øvrig gir unntaksregelen i skatteloven § 6-41 åttende ledd ikke adgang til omarbeidelser eller justeringer av selskapsregnskapet utover det som angis i § 6-41 åttende ledd bokstav c og d. Ved anvendelse av den egenkapitalbaserte unntaksregelen er det derfor ikke anledning til å ta utgangspunkt i et regnskap som er omarbeidet til en annen presentasjonsvaluta enn den som er benyttet i avlagt og innsendt regnskap.

Det følger av skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav a nr. 2 at skattyter kan benytte et konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet ved anvendelse av unntaksregelen. Det følger videre av bokstav e at «[d]et konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet skal utarbeides som om konsernet bare består av den norske delen». I slike tilfeller vil det normalt ikke foreligge et konsolidert regnskap som er avlagt og innsendt Regnskapsregisteret, men et regnskap som er utarbeidet for skatteformål. Valg av presentasjonsvaluta for dette regnskapet må foretas i tråd med regnskapsstandarden som det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet er utarbeidet etter.

Departementet bemerker at det som er omtalt ovenfor om presentasjonsvaluta, også gjelder for regnskapsvaluta. Ved anvendelse av den egenkapitalbaserte unntaksregelen er det derfor ikke krav om at regnskapsvalutaen i skattyters selskapsregnskap, eller det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være den samme som i konsernregnskapet. Det er heller ikke anledning til å ta utgangspunkt i et regnskap som er omarbeidet til en annen regnskapsvaluta enn den som er benyttet i avlagt og innsendt selskapsregnskap. Valg av regnskapsvaluta for konsolidert regnskap for norsk del av konsern må være i tråd med regnskapsstandarden som det konsoliderte regnskapet er utarbeidet etter.

Med hilsen

 

Beate Bentzen   e.f.
fagdirektør

                                                                                                                                                                 Håkon Frede Foss
                                           rådgiver