Bergen Skoleskib Utdanningsfond for Sjøfolk

Vi viser til klager fra Øystein Meland på vegne av Bergen Skoleskib Utdanningsfond for Sjøfolk (BSUFS) av 21. og 26. januar 2013. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justisdepartementet i brev av 28. februar 2013. Ansvaret for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 31. mars 2014. Vi beklager den meget lange samlede saksbehandlingstiden.

Klagene gjelder to enkeltvedtak: Stiftelsestilsynets vedtak av 21. desember 2012 om å avvise klage av 13. desember samme år, og vedtak om ilagt årsavgift for 2013. Klagen av 13. desember gjaldt Stiftelsestilsynets brev av 23. november 2012 hvor det ble lagt til grunn at BSUFS var en stiftelse. Brevet ble utferdiget som svar på henvendelse av 13. oktober 2012 fra den av Stiftelsestilsynet oppnevnte styreleder, Henning Brath. Brath forespurte i brevet tilsynet blant annet om en redegjørelse for hvorfor BSUFS skulle anses å være en stiftelse. Stiftelsestilsynet begrunnet sitt avvisningsvedtak med at svarbrevet ikke er et enkeltvedtak, og derfor ikke kan påklages. Ileggelsen av årsavgift for 2013 er begrunnet i at BSUFS er en stiftelse og således skal svare årsavgift til Stiftelsestilsynet.

Begge klagene har sitt utspring i klagers oppfatning av BSUFS’ organisasjonsform. Klager fremholder at BSUFS ikke er en stiftelse, men at fondets midler tilhører Bergens Rederiforening (BR). Med bakgrunn i dette er det klagers oppfatning at Stiftelsestilsynets brev av 23. november 2012 fastsetter rettigheter og plikter for fondet og foreningen, og derfor er et enkeltvedtak som kunne påklages. Videre skal BSUFS etter klagers oppfatning ikke svare noen årsavgift til Stiftelsestilsynet, da fondet ikke er en stiftelse.

Da det er avgjørende for utfallet av begge klager å bringe på det rene om BSUFS er å anse som en stiftelse eller ikke, har departementet behandlet begge klagene under ett.

Departementet har kommet til at BSUFS ikke er å anse som en stiftelse, og at fondets midler tilhører Bergens Rederiforening. Det må således regnes som en feil at fondet er registrert i Stiftelsesregisteret. I tråd med lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 8 femte ledd, jf. foretaksregisterloven § 7-1 skal feil rettes. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Nærmere om saken
BSUFS ble opprettet i 1968. Bakgrunnen var salget av seilskipet ”Statsraad Lehmkuhl”, og den påfølgende oppløsningen av institusjonen Bergen Skoleskib (BS). Det fremgår av den innsendte dokumentasjonen at BR eide seilskipet i sameie med Norges Rederforbund med en halvpart på hver. BRs andel fra salget var 915 585 kroner. Fra den innsendte dokumentasjon fremgår det at disse midlene ble skutt inn i foreningens kapital.

De midlene som BS hadde i frie fond og disponible midler, ble 1. januar 1969 overført til BSUFS. Av BRs årsberetning fremgår det at dette utgjorde  1 847 116,60 kroner.

BSUFS har ikke registrert vedtekter, herunder formelt angitt et formål. Det har heller ikke selv oppnevnt styre eller knyttet til seg revisor. Styret utgjøres i dag av advokat Henning Brath, som ble oppnevnt av Stiftelsestilsynet som ledd i tilsynssak overfor BSUFS.

BSUFS ble i 1996 registrert i Enhetsregisteret under organisasjonsformen stiftelse. Bakgrunnen for denne registreringen var en omfattende opprydningsaksjon i Enhetsregisteret av enheter registrert under organisasjonsformen ”ANNA”. Enhetsregisteret forespurte BSUFS blant annet om opplysninger knyttet til enhetens bransje og formål. BR ved nåværende daglig leder Øystein Meland besvarte henvendelsen, og opplyste at BSUFS var en fortsettelse av ”institusjonen Bergen Skoleskib”. BSUFS’ formål ble oppgitt å være å ”bistå til utdannelse av sjøfolk”.

I 2007 ble BSUFS registrert i Stiftelsesregisteret etter en overføring av data fra Enhetsregisteret. Deretter ble tilsynssak åpnet overfor BSUFS i 2010 etter gjentatte henvendelser fra Stiftelsestilsynet vedrørende fondets manglende registrering av revisor og styre.

Stiftelsestilsynet fattet i juli 2012 vedtak om avsettelse av styret, og oppnevnte Henning Brath med mandat til å få i orden det som ble ansett som mangler ved fondet. 13. oktober samme år tilskrev Brath tilsynet med sitt syn på fondets rettslige status. BSUFS var etter hans oppfatning ikke en stiftelse, da det manglet stiftelsesgrunnlag. Etter Braths vurdering var registreringen i Stiftelsesregisteret feil. 23. november besvarte Stiftelsestilsynet Braths brev, og konkluderte med at de vurderte fondet til å være en stiftelse.

BR påklaget Stiftelsestilsynets brev av 23. november, og gjentok sitt synspunkt om at BSUFS ikke er en stiftelse . Tilsynet avviste denne klagen med henvisning til at brevet av 23. november ikke var et enkeltvedtak. Avvisningsvedtaket er påklaget i e-post av 23. januar 2013. I tillegg har BR klaget på ileggelsen av årsavgift for 2013 i brev av 26. januar samme år. Også denne klagen er begrunnet med at BSUFS ikke er en stiftelse.

Rettslig grunnlag
Stiftelsesbegrepet er definert i stiftelsesloven § 2 første punktum:

”Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave, eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.”

For at noe skal anses som stiftelse, må altså fire kumulative vilkår være oppfylt. Det må foreligge en formuesverdi (1).Denne formuesverdien må gjennom en  rettslig disposisjon (2) stilles selvstendig (3) til rådighet for et bestemt formål (4).

Rettsdannelser som oppfyller de fire vilkårene, er stiftelser i lovens forstand. Dette gjelder uavhengig av om de betegnes som legat, institusjon, fond eller noe annet (§ 2 annet punktum). Omfattes en rettsdannelse av stiftelsesloven § 2, må den opprettes, organiseres og forvaltes i samsvar med lovens regler. I motsatt fall, dersom rettsdannelsen ikke oppfyller vilkårene i loven, er den ikke en stiftelse.

Gjeldende stiftelseslov er av nyere dato, og regulerer således i utgangspunktet ikke gyldigheten av rettsdannelser som ble opprettet før loven trådte i kraft. Det følger imidlertid av både den eldre stiftelsesloven av 1980 og dennes forarbeider (NOU 1975:63, pkt. 8.5) at selvstendighetskravet var gjeldende rett også før stiftelsesretten var lovregulert.

For at det skal foreligge en stiftelse, må den rettslige disposisjonen som oppretter stiftelsen, gå ut på å stille grunnkapitalen ”selvstendig” til rådighet for formålet. I dette ligger at ingen utenforstående eier stiftelsens formue eller kan utøve noen form for eierrådighet over denne. Et karakteristisk trekk ved stiftelsen er dermed at den er en selveiende institusjon. Er ikke selvstendighetskravet oppfylt, foreligger det ingen stiftelse. Selvstendighetskravet innebærer at stiftelsen har selvstendighet overfor utenforstående, først og fremst oppretteren. Overfor denne betyr selvstendighetskravet at oppretteren ikke eier midlene som er skutt inn i stiftelsen, og han/hun kan heller ikke ha slik innflytelse over stiftelsen eller stiftelsens midler at han/hun i realiteten utøver eierrådigheten over disse. Den omstendighet at stiftelsen ikke er gitt tilstrekkelig grad av selvstendighet, kan bety at det i det hele tatt ikke er opprettet en gyldig stiftelse. Dette var tilfelle blant annet i lagmannsrettens dom inntatt i LG-2005-175906 hvor en rettsdannelse grunnet manglende selvstendighet ikke ble ansett for å være en stiftelse.

Etter stiftelsesloven § 8 femte ledd skal foretaksregisterloven § 7-1 gjelde tilsvarende for Stiftelsesregisteret. Foretaksregisterloven § 7-1 lyder:

”Dersom registerføreren oppdager at en innføring i registeret er uriktig eller at det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Foretaket skal underrettes om feilen, om hvordan den vil bli rettet og at retting vil bli foretatt dersom det ikke fremkommer innsigelser innen en bestemt frist. Har noen på grunn av feilen fått uriktige opplysninger, skal disse, så vidt mulig gis underretning om rettingen.

Dersom det er uklart hvorledes feilen skal rettes eller den på annen måte ikke kan rettes uten etter ny melding fra foretaket, kan registerføreren innta en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge foretaket å inngi ny melding innen en bestemt frist. § 4-5 annet ledd får tilsvarende anvendelse.”

Departementets vurdering
Innledende bemerkninger
Slik departementet forstår Rederiforeningens klager, er det vesentlige i denne saken å bringe på det rene om fondet er en stiftelse eller ei. Ileggelsen av årsavgift vil avhenge fullt og helt av fondets rettslige status. Vi forstår klagen vedrørende Stiftelsestilsynets avvisningsvedtak slik at resultatet i denne klagesaken vil være uten betydning dersom departementet finner at BSUFS ikke er en stiftelse. Så langt angår departementets konklusjon i saken, har vi derfor ikke tatt stilling til klagen knyttet til om brevet av 23. november 2012 er å anse som et enkeltvedtak eller ikke.

Bergens Rederiforening har besvart Stiftelsestilsynets og Enhetsregisterets henvendelser på en måte som tilsier at den er enig i at fondet er en stiftelse. BR har blant annet betalt årsavgift til tilsynet, og fra registreringen i 1996 unnlatt å agere for å endre fondets rettslige status. På tross av at et slikt handlingsmønster er uheldig, er det ikke slik at en rettsdannelse skal anses som en stiftelse på bakgrunn av slik passivitet og samtykkende handlinger. En stiftelse er gyldig opprettet kun dersom vilkårene i stiftelsesloven § 2 er oppfylt.

Forhold knyttet til opprettelsen
Av Rederiforeningens brev av 5. mars 1996 fremgår det at BSUFS ble opprettet i 1968 og skulle være en fortsettelse av institusjonen BS. Videre fremgår det av foreningens redegjørelse i brev av 1. oktober 2012 at Bergen Skoleskib muligens var en form for stiftelse. At BSUFS ble opprettet i etterkant av de samme omstendighetene som førte til avviklingen av BS, medfører imidlertid ikke automatisk at fondet skal ha den samme rettslige statusen som sin forgjenger. Departementet legger til grunn at avviklingen av BS og den påfølgende opprettelsen av BSUFS var to separate forhold. Om BS var en stiftelse eller ikke, kan etter departementets vurdering derfor ikke tillegges avgjørende vekt, da institusjonen slik vi ser det, uansett ble avviklet i 1968.

Det fremstår for departementet som usikkert om midlene som ble avsatt til BSUFS ved opprettelsen, stammet fra den avviklede institusjonen BS, Rederiforeningen, eller begge. I forlengelsen av dette fremstår det for departementet som uklart om det var BR eller BS som formelt opprettet fondet. Det er uansett vår vurdering at midlenes opphav, og hvem som formelt sett var oppretteren, ikke kan tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om fondet skal anses som en stiftelse.

Etter departementets vurdering er det nødvendig med faktiske holdepunkter for å anse BSUFS som en stiftelse. Det er ingen tvil om at det i forbindelse med opprettelsen av BSUFS ble avsatt midler til fondet. I tillegg følger det av BRs brev av 5. mars 1996 at fondet har et bestemt formål, nemlig å bistå til utdannelse av sjøfolk. Om fondet skal anses som en stiftelse eller en båndleggelse av rederiforeningens egne midler, må etter departementets mening derfor bero på om selvstendighetskriteriet er oppfylt eller ikke. Det avgjørende er etter vår vurdering derfor om den aktuelle kapitalen ved opprettelsen var ment å skulle forvaltes selvstendig i en stiftelse, uten for tett påvirkning av rederiforeningen.

Vurdering av om selvstendighetskravet er oppfylt
Det fremgår ikke av loven hva som skal til for at lovens selvstendighetskriterium er oppfylt. Ofte kan spørsmålet ikke besvares uten en sammensatt helhetsvurdering. Et absolutt vilkår for å oppfylle kravet til selvstendighet er imidlertid at ingen eier eller andre utenforstående kan utøve eierbeføyelser av noen sort over stiftelsens verdier.

Kravet til selvstendighet forutsetter ikke bare at den aktuelle formuesverdien skal disponeres selvstendig, uten hensyn til andre utenforstående. For at kravet skal kunne være oppfylt, er det normalt en forutsetning at det både finnes retningslinjer for hvordan verdiene skal forvaltes selvstendig, og at det eksisterer et styre eller et annet organ som er i stand til å etterleve disse retningslinjene. Til tross for at styre og utforming av vedtekter ikke er absolutte gyldighetsvilkår ved opprettelsen av en stiftelse, er omstendighetene i den foreliggende saken av betydning ved den helhetsvurderingen som skal foretas.

BSUFS har per i dag ikke registrerte vedtekter, og hadde frem til Stiftelsestilsynets oppnevnelse av Henning Brath heller ikke et eget styre eller andre egne organer til å forvalte fondets midler. Av BRs brev av 5. mars 1996 fremgår det at fondet ikke har noen ansatte, og at det administreres av rederiforeningen. Den mest naturlige tolkningen av dette er etter departementets vurdering at det tilligger  Rederiforeningen å forvalte fondets midler i tråd med sistnevntes formål om å ”bistå til utdannelse av sjøfolk”. Tolkningen innebærer at BR eller BRs styre i praksis har fungert som BSUFS’ styre. Det er etter loven ikke adgang til at verken rederiforeningen som sådan eller styremedlemmene i foreningen kan utgjøre stiftelsens styre. Det følger av stiftelsesloven § 27 første ledd at juridiske personer ikke kan være styremedlemmer. I tillegg fremgår det av bestemmelsens tredje ledd bokstav c at personer med tillitsverv i eller som står i et ansettelsesforhold til den som har avgitt midler til grunnkapitalen, ikke kan utgjøre stiftelsens styre. Reglene om stiftelsers styresammensetning er begrunnet nettopp i et ønske om å styrke selvstendighetskriteriet. Det faktum at BSUFS siden opprettelsen har vært administrert av BR, tilsier etter departementets vurdering at BSUFS ikke har, og aldri har hatt, den nødvendige selvstendigheten som kreves for stiftelser.

Det forelå ved opprettelsen av BSUFS heller ikke noe formelt stiftelsesdokument. På tross av at dette i seg selv ikke er avgjørende for hvorvidt fondet ble opprettet som en stiftelse, mener departementet at det er av interesse at det ikke fremgår av sakens dokumenter at rederiforeningen på noe tidspunkt har ment å opprette en stiftelse. Dette taler etter vår vurdering for at det er tale om en båndleggelse av rederiforeningens egne midler, og ikke en stiftelse.

Etter en helhetsvurdering av de ovenfor nevnte momenter kan vi ikke se at det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at midlene var ment å stilles selvstendig til fondets disposisjon. Departementet anser derfor at fondet verken ved opprettelsen eller i dag oppfyller kravet til selvstendighet i stiftelsesloven § 2. Bergen Skoleskib Utdanningsfond for Sjøfolk er dermed ingen gyldig opprettet stiftelse, og må således slettes fra Stiftelsesregisteret, jf. stiftelsesloven § 8 femte ledd, jf. foretaksregisterloven § 7-1.

Vurdering av ileggelse av årsavgift til Stiftelsestilsynet
Det er kun stiftelser som er forpliktet til å betale årsavgift til Stiftelsestilsynet. I lys av konklusjonen ovenfor skal Bergen Skoleskib Utdanningsfond for Sjøfolk dermed ikke ilegges slik avgift. Det er kun avgiftsileggelsen for 2013 som er påklaget. Departementet har derfor ikke tatt stilling til årsavgift som er ilagt for årene før 2013.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Bergen Skoleskib Utdanningsfond for Sjøfolk slettes fra Stiftelsesregisteret.

Bergen Skoleskib Utanningsfond for Sjøfolk fritas for betaling av årsavgift til Stiftelsestilsynet for 2013. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.