Bjugn kommune - innsigelse til reguleringsplan for Lysøysund opplevelse (reiseliv/hytter – strandsone/landskap)

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet Bjugn kommunestyres vedtak av 20.05.08 om reguleringsplan for Lysøya Opplevelse, men med følgende tilføyelse i planbestemmelsene § 2.3: Det er forbud mot oppføring av flaggstang, portaler eller andre frittstående innretninger utenom bygningene. Departementets vedtak innebærer at innsigelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ikke er tatt til følge.

Det vises til brev av 28. juli 2008, oversendelse av Reguleringsplan for Lysøya Opplevelse i Bjugn kommune for behandling i samsvar med plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2.

Departementet skal ta stilling til innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling til reguleringsplanen for Lysøya. Innsigelsen er begrunna med at kystlandskapet på yttersida av Lysøya bør bevares uten inngrep.

Miljøverndepartementet tar ikke innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling til reguleringsplan for Lysøya Opplevelse til følge. Det er gjennom planprosessen gjort vesentlige endringer for å ivareta strandsonen, og planen legger vekt på tilpasning til landskapet når det gjelder plassering og utforming av bygninger. Tiltaket kan gi et viktig bidrag til næringsutviklinga i en distriktskommune med nedgang i folketall og tap av arbeidsplasser, og blir av fylkesutvalget vurdert å være i samsvar med fylkesplanen.

Bakgrunn for saka

Bjugn kommunestyre vedtok reguleringsplan for Lysøya Opplevelse i møte 20.05.2008. Planen legger til rette for utvikling av reiselivsanlegg med hotell og fritidsbebyggelse, båthavn, friområder og trafikkområder. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fremmet innsigelse mot nye tiltak på yttersiden av Lysøya begrunnet med at det urørte kystlandskapet her er av stor verdi og viktig å ta vare på. Fylkesmannen har foreslått alternativ plassering av tiltakene på innsiden av Lysøya, inn mot Lysøysundet, noe kommunen ikke fant grunnlag for å arbeide videre med. Planene er likevel justert underveis i planprosessen, ved at utbyggingen er trukket vekk fra 100-metersbeltet. Innsigelsen er likevel opprettholdt.

Området er i gjeldende kommuneplan vist som LNF-område. Det ble startet prosess med kommunedelplan for Lysøya parallelt med reguleringsarbeidet. Samme innsigelse som ble fremmet til reguleringsplanen, ble også fremmet til kommunedelplanen. Kommunen valgte å forsøke å løse uenigheten gjennom reguleringsplanprosessen, framfor å kjøre to parallelle plansaker som det heftet innsigelse ved.
 
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i flere omganger gitt uttalelser til planarbeidet, og med utgangspunkt i nasjonale mål om å unngå bygging i 100-metersbeltet til strandsonen varslet fylkesmannen vesentlige merknader som hindrer egengodkjenning av planen i første uttalelse av 27.03.07. Merknadene ble delvis imøtekommet av kommunen underveis i planprosessen, ved å trekke byggeområdene vekk fra 100-meterbeltet. Innsigelsen opprettholdes ved brev 23.04.08, og begrunnes med at kystlandskapet på yttersida av Lysøya bør bevares uten inngrep. Yttersiden av Lysøya beskrives som et representativt og typisk kystlandskap for Midt-Norge, som pga sin størrelse, eksponering, tilgjenglighet og urørthet anses som så viktig at det er av nasjonal interesse å unngå inngrep som forringer landskapets art og karakter. Fylkesmannen mener at hotellet med tilhørende infrastruktur vil punktere det urørte kystlandskapet, samtidig som det vil medføre store tekniske inngrep i strandsonen. Utbyggingen av hytter med tilhørende infrastruktur vil gjøre inngrepene vesentlig mer omfattende. Dette forsterker de negative effektene i forhold til landskap, strandsone og friluftsliv. Fylkesmannen mener at en aksept for utbygging av hytter i dette området vil skape en uheldig presedens, slik at det vil komme krav om å få bygge på andre tilsvarende områder som er strandnære og framstår som urørte i landskapet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i brev datert 04.09.07 innsigelse til det første planutkastet. Merknadene ble imøtekommet av kommunen ved at byggeområdene ble trukket vekk fra strandsonen, og fylkeskommunen hadde ingen avgjørende merknader ved andre gangs høring. Fylkesutvalget behandlet saken i møte 13.05.08, og viser til at reguleringsplanen er i tråd med fylkesplanens mål om sterkere å utnytte regionens naturressurser til opplevelsesnæringer. Som fylkesfriluftsnemnd viser fylkesutvalget til at utbygginga vil åpne områdene for allmennheten, da strandsonen i dag er vanskelig tilgjengelig fra landsida. Avslutningsvis i vedtaket bemerker utvalget følgende: ”Fylkesutvalget legger vekt på at hotell- og hyttebygging er ett prosjekt, som må utbygges som en helhet. Reguleringsbestemmelsene må sikre dette ved rekkefølgebestemmelser. Prosjektet vil derfor ikke danne presedens for prosjekter som bare omfatter hyttebygging.

Mekling er ikke gjennomført. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet meddelte at de ikke anså det som tjenlig, og anbefalte å sende saken til departementet for avgjørelse.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag oversendte saken til Miljøverndepartementet i brev av 30.05.2008. Det anbefales at innsigelsen tas til følge.

Befaring ble avholdt 25.09.08 med representanter fra Bjugn kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Utbygger deltok på befaringa og orienterte om planene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 16.01.09 anbefalt at innsigelsen tas delvis til følge. DN mener det kan aksepteres bygging av hotell på Lysøya, forutsatt at bygget tilpasses landskapet på en god måte. Når det gjelder utbygging av hyttefelt med tilhørende infrastruktur tilrår DN at innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge. DN er enig i at en utbygging slik det er beskrevet med hotell og hyttefelt samlet vil påvirke landskapet og friluftslivet i en grad som ikke kan aksepteres. Å tillate et hyttefelt slik det er beskrevet i planen vil kunne skape uheldige presedensvirkninger for vurdering av andre planer i regionen i tiden som kommer.

DN mener at realisering av Lysøya opplevelse er lite konfliktfylt i forhold til terrestriske naturmangfoldinteresser. Det er ikke registrert spesielt verdifulle naturtyper eller rødlistearter i planområdet. Lysøyvågen er derimot registrert som en sjelden naturtype; fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Områder med tidvis naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet vil mangle enkelte arter som har krav til permanent god oksygentilgang. Artssammensetningen blir derfor spesiell. I fjorder med permanent oksygenfritt bunnvann vil sedimentet fungerer som et arkiv, der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart. Det er viktig at man innhenter tilstrekkelig kompetanse for å sikre at man ved etablering og bruk av småbåthavna ikke endrer bunnforholdene. Hvis det blir aktuelt å utvide innløpet til fjorden på noen måte eller blåse luft (boblehavn) for å hindre ising i havna om vinteren må det sikres utforming av anlegget som ikke endrer status på fjorden.

Lysøya er kartlagt som kulturlandskap av middels verdi. Når det gjelder friluftsliv mener DN at en slik utbygging vil medføre privatisering som ødelegger følelsen av å ferdes i et tilnærmet urørt kystlandskap slik det i dag framstår på yttersida av Lysøya.

Miljøverndepartementets vurderinger

Det er et prioritert nasjonalt mål å stanse nedbyggingen av strandsonen, jf. St.meld. nr. 26 (2006-2007) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand". Regjeringen vil stanse nedbyggingen av strandsonen og legge opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, hvor vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen. Fylkesplanlegging anses som et viktig virkemiddel for helhetlige vurderinger.

Det er tatt delvis hensyn til fylkesmannens innsigelse ved at planen i løpet av prosessen er omarbeidet slik at 100-metersbeltet holdes fritt for inngrep med unntak av stier, grillplasser og tilrettelagt fiskeplass for funksjonshemmede. Disse tiltakene er planlagt åpne for bruk av allmennheten. Problemstillingen her blir om urørt landskap på hele yttersida av øya skal tillegges så stor vekt at hele reiselivsprosjektet stoppes. Direktoratet for naturforvaltning anbefaler å akseptere hotellet, men ta ut hyttene. Det framgår av sakspapirene fra kommunen at hyttene er et nødvendig element for å sikre finansieringsgrunnlaget og realisere prosjektet, noe som ble understreket på befaringen. Bjugn sliter med å opprettholde folketallet, og trenger nye arbeidsplasser for å kompensere for nedgang i jordbruket og tap av industriarbeidsplasser.
 
Prosjektet er godt gjennomarbeidd, med stor vekt på landskapstilpassing gjennom plassering, fargebruk og utforming av bygninger. Det er et enhetlig prosjekt, med enkle og lave bygninger godt plassert i det åpne kystlandskapet. Et bebygd landskap kan også ha verdi, så en kan ikke ensidig vektlegge naturlandskapet. Det er flere øyer av tilsvarende karakter i området, og kommunen viser til at det er en bevisst politikk på hvilke øyer som skal taes i bruk. Lysøya har infrastruktur med bruforbindelse, kai og bebyggelse på innsida som vender mot tettstedet. Strandsonen på yttersida består i hovedsak av berg som går bratt ned i sjøen, mens vika som kan brukes til bading opprettholdes som tilgjengelig for allmennheten. Bebyggelsen er plassert oppe på et platå, og blir lite synlig før en kommer godt ut på sjøen. Her vil en ha avstandsvirkning som gjør at inngrepene i liten grad vil virke negativt på naturopplevelsen fra sjøsida.

Departementet kan ikke se at aksept for utbygging av hytter i medhold av denne planen vil skape presedens som medfører krav om å få bygge på andre tilsvarende områder som er strandnære og framstår som urørte i landskapet. Hyttene er her en del av reiselivssatsingen og en forutsetning for gjennomføringen. Det stilles krav om hotelletablering før det kan oppføres hytter. Med dette risikerer en ikke at hyttene kommer først, og at den viktigste biten for næringsmessig utvikling ikke blir realisert.

Etter en samlet vurdering mener Miljøverndepartementet at konfliktene i saken ikke er av et slikt omfang og karakter at det strir mot nasjonal arealpolitikk. Det forutsettes imidlertid at planens forutsetninger om god utforming og landskapstilpasning følges opp i videre utbygging. Kommunen bes også innarbeide et punkt i regulerings-bestemmelsene som setter forbud mot oppføring av flaggstang, portaler eller andre frittstående innretninger innen byggeområde fritidsbebyggelse, for å dempe uheldige landskapsvirkninger.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet Bjugn kommunestyres vedtak av 20.05.08 om reguleringsplan for Lysøya Opplevelse, men med følgende tilføyelse i planbestemmelsene § 2.3: Det er forbud mot oppføring av flaggstang, portaler eller andre frittstående innretninger utenom bygningene.

Departementets vedtak innebærer at innsigelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ikke er tatt til følge. 

Det stadfestede plankartet følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.
 
Departementet forutsetter at kommunen selv oppdaterer planbestemmelsene.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 3.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.


Med hilsen

Erik Solheim 

Kopi med vedlegg:
Bjugn kommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune

Kopi uten vedlegg:
Direktoratet for naturforvaltning
Fosen regionråd, 7170 ÅFJORD
Explora Lysøysund AS, 7168 Lysøysundet
SIGHT Byggeplaner, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller


Vedlegg:
Reguleringsplankart med departementets påtegning