Børge Fjell

Vi viser til klage datert 1. mars 2013 som er oversendt fra Justervesenet med brev datert 10. april 2013. Vi viser også til mottatte vedlegg fra Justervesenet. Vi beklager den lange saks­behandlingstiden.

Klagen gjelder Justervesenets vedtak av 28. februar 2013 om ikke å godkjenne et taksameter som er installert i en drosje. Justervesenets vedtak er begrunnet med at måleredskapet ved kontroll gjennomført 27. februar 2013 avdekket målefeil for tilbakelagt distanse samt plombebrudd uten at det er bestilt opp­følgings­kontroll (rekvisisjon).

Vedtaket ble påklaget av løyvehaver 1. mars 2013. Klager utdyper klagen i e-poster til Justervesenet datert 7. mars 2013. I brev 10. april 2013 fra Justervesenet til Nærings- og handelsdepartementet opprettholder Justervesenet sitt vedtak og sender klagen til Nærings- og handelsdepartementet for endelig avgjørelse.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager skriver at det er urimelig at han skal betale gebyr for målefeilen når taksameteret i dette tilfellet viste for kort tilbakelagt distanse. Klager kan ikke se at han skal måtte betale gebyr når han ikke har noen fortjeneste av målefeilen.

Klager etterlyser smidighet fra Justervesenets side. Han skriver at det fremdeles er innkjøring vedrørende rutiner rundt taksameterkontroll, og at Justervesenet bør utvise skjønn. Han bemerker også at gebyrene er økt, og at det er urimelig at han skal betale gebyr både for kontrollen som påviste målefeil (og plombebrudd) og den etterfølgende oppfølgings­kontrollen, samlet 6 140 kroner (2 x 3 070 kroner) når han ikke har forsøkt å manipulere taksameteret til egen fordel. 

Klager skriver at det er servicepartneren Cencom som tar seg av justering av taksameteret. Han mener at deres oppdateringer etter service og id-forandring­er får stå for deres regning. Klager skriver også at det ikke er mulig for ham å ha kontroll i og med at han selv ikke har teknisk kompetanse.

Justervesenets vedtak datert 10. april 2013
Justervesenet skriver at det for å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virk­somhet skal betales gebyr til Justervesenet for behandling av godkjenninger, vedtak, tilsyn og kontroll med at kravene i forskriften blir oppfylt, jf. forskrift om målenheter og måling § 6-1 første ledd. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at det skal betales gebyr uavhengig av resultatet av kontrollen.

Justervesenet skriver i vedtaket at taksameteret ikke oppfylte kravene i forskriften og dermed ikke ble godkjent. På bakgrunn av den utførte kontrollen ble klager ilagt et gebyr på kroner 3 070 som er i tråd med målenhetsforskriften § 6-2 andre ledd.

De fleste kontroller resulterer i at måleredskapet blir godkjent. Dersom måleredskapet ved ordinær kontroll ikke oppfyller kravene i regelverket, skal Justervesenet kreve forholdet rettet innen rimelig tid. Dette følger av forskrift om målenheter og måling § 5-16 andre ledd. Når mangelen er rettet, må løyvehaver i tråd med bestemmelsene i målenhetsforskriften bestille en ny kontroll for å få taksameteret godkjent. Justervesenet har praksis for å gi pålegg om retting med rettefrist ved overtredelse av maksimalt tillatte målefeil som nevnt i taksameter­forskriften § 35 bokstav b. I dette tilfellet vil det rent praktisk ikke være mulig å sluttføre kontrollen av taksameteret med godkjent resultat uten at taksameteret reguleres til korrekt visning og fremstilles for ny kontroll. Gebyr for denne kontrollen pålegges bruker.

Normalt er det løyvehaver som er ansvarlig for etterlevelse av kravene. I denne saken fore­ligger det ikke særlige grunner som kan tale for at sjåføren eller andre skal anses som bruker. Justervesenet bemerker også at reparatør­ens plikt til å sende melding om plombebrudd, heller ikke fritar brukeren fra plikten til å forsikre seg om at måleredskapet har gyldig godkjenning.

Justervesenet skriver at de ikke kan se at gebyret i denne saken er svært urimelig, og har ikke kommet til at gebyret kan frafalles helt eller delvis.

Avslutningsvis skriver etaten at det ikke har betydning for saken om unnlatelse av å følge målenhetsforskriften § 5-6 er gjort med overlegg eller til løyvehavers fordel. Det vises også til at vedtaket ikke er en administrativ sanksjon som pålegges av forvaltningen.

Rettslig grunnlag

Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid (måleloven) stiller krav til måleredskaper, målinger og måleresultater. I henhold til § 1 er lovens formål å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt samt å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfreds­stillende nøyaktige ut fra formålet samt ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser. Et viktig formål med regelverket er at man skal kunne ha tillit til at apparater som brukes til økonomisk oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige.

Justervesenet er den nasjonale, måletekniske myndigheten og skal føre nødvendig tilsyn med at loven etterleves. Utgangspunktet for Justervesenets tilsyn er måleloven kapittel 7, der § 20 fastsetter at Justervesenet fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av denne lov etterleves.

Forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre stiller flere krav til taksametre, blant annet om konstruksjonskrav, funksjonskrav og maksimale tillatte målefeil. I forskriftens § 35 er den maksimale, tillatte målefeilen ved installasjon og under bruk for tilbakelagt distanse satt til +/- 3 %. Det skilles ikke mellom positive eller negative målefeil. 

I målenhetsforskriften § 6-1 står det at det betales gebyr til Justervesenet for tilsyn og kontroll for å dekke kostnadene ved Justervesenets måletekniske virksomhet. I andre ledd står det at for kontroll- og tilsynsaktiviteter skal gebyrene belastes den som er ansvarlig for etterlevelse av kravene som kontrolleres. Videre står det at det skal betales gebyr uavhengig av resultatet av kontrollen. Justervesenet kan helt eller delvis frafalle gebyret dersom størrelsen på et gebyr er svært urimelig tatt i betraktning Justervesenets kostnader ved kontrollen.

Forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling (målenhetsforskriften) fastsetter i § 5-6 første ledd bokstav c at godkjenning av et måleredskap faller bort hvis plomberingen brytes. I samme bestemmelse andre ledd, står det at dersom måleredskapets godkjenning er bortfalt, må måleredskapet ha en oppfølgingskontroll og ny godkjenning. Videre står det at måleredskapet ikke kan tas i bruk før bruker av måleredskapet rekvirerer oppfølgingskontroll hos Justervesenet. Bruker må kunne dokumentere at rekvisisjonen er mottatt av Justervesenet.

Etter samme forskrifts tredje ledd, har den som utfører reparasjon, vedlikehold eller har et annet oppdrag på et måleredskap, plikt til å gi melding til Justervesenet om at oppfølgings­kontroll og ny godkjenning må utføres på måleredskapet etter plombebrudd og reparasjon.

Etter § 5-5 i forskriften plikter bruker av et måleredskap som skal være godkjent, å forsikre seg om at måleredskapet til enhver tid har gyldig godkjenning. I taksameterforskriften § 31 står det også at bruker av et taksameter er ansvarlig for etterlevelse av kravene. Videre står det at løyvehaver normalt anses som bruker av et taksameter dersom ingen særlige grunner taler for at sjåfør eller andre skal anses som bruker.

Størrelsen på de ulike gebyrene er fastlagt i målenhetsforskriften § 6-2. For tiden er kontrollgebyret på 3 070 kroner.

Departementets vurdering

Den planlagte kontrollen av taksameter som ble gjort av Justervesenets kontrollør 27. februar 2013, av­dekket målefeil og plombebrudd.

Når det gjelder det faktum at målefeilen slår ut til løyvehavers ulempe, kan vi forstå klagers frustrasjon over at han ilegges gebyr for dette. Det er imidlertid ikke skilt mellom hvorvidt målefeilen slår ut til drosjeeiers eller kundens fordel.

Cencom bestilte oppfølgingskontroll samme dag som kontrollen ble gjennomført, men omkring to timer etterpå. Den pålagte rekvisisjonen av ny kontroll som påligger reparatør og bruker ved plombebrudd, ble dermed bestilt etter at Justervesenets kontrollører hadde gjennomført kontrollen og avdekket plombebruddet.

Gebyret på 3 070 kroner er gitt for målefeilen og manglende rekvisisjon etter plombebruddet samlet i og med at begge forhold ble avdekket i samme kontroll. Det pålagte gebyret er etter vår vurdering ilagt rettmessig og i tråd med målenhetsforskriften § 5-6 første ledd bokstav c jf. tredje ledd.

De aller fleste kontrollene Justervesenet utfører, resulterer i at måleredskapet blir godkjent. De fleste tilsynsobjektene ilegges dermed ett gebyr for ordinær kontroll. Så lenge løyvehaver sørger for at taksameteret er i orden etter de krav som stilles, vil han altså ikke pålegges noen oppfølgingskontroll med tilhørende gebyr.

Når det er avdekket målefeil ved en kontroll, krever forskriftene imidlertid at det foretas ny kontroll for å påse at målefeilen er rettet. I dette tilfellet er det korrekt som Justervesenet påpeker, at det rent praktisk ikke er mulig å sluttføre kontrollen av taksameteret med godkjent resultat uten at taksameteret først reguleres til korrekt visning og deretter fremstilles for ny kontroll. Det samme gjelder for plombebrudd, da det må gjøres en ny kontroll for å påse at plomben er ubrutt. I slike tilfeller pålegges dermed løyvehaver gebyr også for oppfølgings­kontrollen. Etter forskriftene skal bruker betale gebyr også for oppfølgingskontrollen.

Gebyrene for hver enkelt måling som gjøres av Justervesenet beregnes ut fra anvendt tid på stedet, og kostnadene for reisetid, for- og etterarbeid samt eventuell overnatting i tilknytning til kontrollen er innlemmet i gebyret eller timesatsen. I tillegg til selve kontrolloppgaven, dekker gebyrene utvikling, oppdatering og administrasjon. Justervesenets gebyrstruktur og gebyrnivået vurderes fortløpende.

Når det gjelder hvem gebyret skal ilegges, går det frem av regelverket som det er referert til under avsnittet om rettslig grunnlag, at løyvehaver er ansvarlig for at måleredskapet til enhver tid tilfredsstiller kravene. Verken Justervesenet eller departementet kan ta stilling til en eventuell uenighet om ansvarsfordelingen mellom løyvehaver og servicepartner i denne saken. Dersom løyvehaver mener at servicepartneren er å laste for det inntrufne, er det et alternativ å diskutere en utgiftsfordeling med servicepartneren.

Klager ønsker at Justervesenet i dette tilfellet skal utvise smidighet og frafalle det ene gebyret. Vi har forståelse for at utgiften på over 6 000 kroner kan virke høy. Justervesenet har i denne saken ikke funnet særlige grunner som tilsier redusert gebyr. Bak­grunnen for å innføre en mulighet til å redusere gebyret i målenhetsforskriften § 6-1 siste ledd, er en skjevfordeling som oppstår når Justervesenet foretar kontroller på steder der det er mange måleredskaper. I og med at gebyrene for hver enkelt måling også skal dekke reisetid, vil bedrifter med flere måleredskaper måtte dekke reisetid flere ganger. Dette ble forsøkt rettet opp ved å endre timegebyret og å innføre muligheten til helt eller delvis frafall av gebyret. I denne saken er det kontrollert ett måleredskap i virksomheten, og gebyret for både den ordinære kontrollen og oppfølgings­kontrollen dekker etter vår vurdering normal kontroll, medgått reisetid, samt for- og etterarbeid.

Likebehandlingshensyn tilsier også at det vil være urimelig å legge vekt på klagers innsigelser om at han er ilagt gebyr for begge kontrollene, særlig tatt i betraktning at andre drosjeeiere blir pålagt å betale tilsvarende gebyr for både ordinær kontroll og oppfølgingskontroll.

Vedtak

Med hjemmel i forvaltningsloven § 34 fatter Nærings- og handelsdepartementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Justervesenets vedtak av 28. februar 2013 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nhd.dep.no/enkeltvedtak.

Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.