Bostedsregistrering av svenske arbeidstakere i Norge

1.
Vi viser til senere tids oppslag i både svenske og norske nyhetsmedier om problemer knyttet til bostedsregistrering av svenske arbeidstakere i Norge. Vi ønsker å arbeide med forbedringer av det norske regelverk på området, slik at disse problemene lar seg løse på en mest mulig smidig måte. I den anledning gir vi her en orientering fra norsk side om de aktuelle forhold, samtidig som vi ber om en del informasjon fra dere om svenske erfaringer og regler.

2.
Etter ”Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering”, sist revidert per 1. november 2004 (og trådte i kraft 1. januar 2007) kan ikke en person være registrert bosatt i to nordiske land samtidig. Avgjørelsen om bostedsregistrering er lagt til innflyttingslandets registreringsmyndighet.

Etter den norske folkeregisterforskriften 9. november 2007 nr. 1268 § 4-2 regnes personer som kommer fra utlandet som bosatt i Norge når de har lovlig opphold og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Etter reglene er det ikke et krav om avvikling av det gamle bostedet i hjemlandet når en person fra utlandet har et langt nok opphold her. Det har ingen avgjørende betydning at familien (ektefelle og barn) fortsatt bor i hjemlandet eller om den som flytter er student eller arbeidstaker. Det innebærer at mange svenske arbeidsinnvandrere skal anses som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig.   Vi har forståelse for at dette kan virke uheldig, især for familieforsørgere. Dette gjelder selv om våre inntekts- og formuesskatteregler ikke påvirkes av selve bostedsregistreringen.

Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge midlertidig og kortvarig (under seks måneder) skal registreres i folkeregisteret som ikke-bosatt med et såkalt D-nummer. Personer som kommer fra utlandet som har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig, må melde innflytting som bosatt, og vil dermed få ordinært fødselsnummer istedenfor D-nummer.

3.
Med virkning fra 17. januar 2011 har det norske Skattedirektoratet innført nye rutiner for identitetskontroll ved tildeling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Dette er et tiltak for å motvirke de tilfellene der utenlandske borgere har fått tildelt D-nummer og deretter skattekort på grunnlag av falsk legitimasjon. Skattekort er grunnlaget for arbeidsgivers trekk av forskuddsskatt ved hver lønnsutbetaling. Uten skattekort skal det trekkes 50 pst. forskuddsskatt, slik at forsinkelse av utstedelsen av skattekort kan medføre økonomiske problemer.

De nye rutinene for utstedelse av skattekort til personer som har D-nummer innebærer at det skal foretas en identitetskontroll ved personlig oppmøte på skattekontoret. Selv om vedkommende har hatt norsk skattekort tidligere, vil dette ikke lenger bli tilsendt automatisk.

I denne forbindelse kan kontrollen avdekke tilfeller der svensker har D-nummer selv om de etter folkeregisterreglene skulle ha vært bostedsregistrert i Norge. Dette kan foranledige krav om at vedkommende melder flytting til Norge. Det antas at det er disse forholdene som er årsaken til at svenske arbeidsinnvandrere, pendlerne og norske arbeidsgivere nå reagerer.
 
Ved dagpendling over riksgrensen (arbeid i Norge uten overnatting her) er det ikke grunnlag for norsk bostedsregistrering, og dermed mindre behov for å vurdere endringer i denne.

4.
Norske myndigheter er opptatt av det legges til rette for mest mulig problemfri svensk arbeidsinnvandring til Norge. Finansdepartementet vil derfor se nærmere på om det - innenfor det handlingsrommet vi har etter den nordiske konvensjonen om flytting og etter EØS-regelverket - kan være aktuelt å endre de norske reglene om bostedsregistrering. Den mest nærliggende endring som kan tenkes, er å gjøre visse unntak fra norsk registreringsplikt ved regelmessig pendling. Imidlertid behøves det noe utredning før departementet kan ha et godt nok beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer.

Vi er derfor nå i ferd med å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere både midlertidige strakstiltak og mer varige tiltak for ulike pendlergrupper over landegrensen. Denne arbeidsgruppen vil kunne ta kontakt med svenske myndigheter under sitt arbeid. Vi vil holde det svenske Finansdepartementet orientert om de endringer som kan bli resultatet av arbeidet i gruppen.

5.
Foreløpig er vi interessert å få informasjon om hvilke erfaringer det svenske Finansdepartementet har på området, gjerne også informasjon om konsekvenser etter svenske regler for svenske borgere ved bostedsregistrering i Norge. Dessuten er det av interesse å få informasjon om de svenske folkbokføringsreglene for nordmenn som pendler til arbeid med overnattinger i Sverige.

Dersom dere har synspunkter på mulige endringer i de norske reglene om bostedsregistrering, tar vi også gjerne imot slike.

Vi ønsker oss et best mulig samarbeid med Sverige for å få bedre regelverk og praktisering av folkeregistreringen av svensker med arbeid i Norge.

Med hilsen

Thorbjørn Gjølstad  e.f. Ekspedisjonssjef
	Helle Harbou-Hals avdelingsdirektør