Investeringer i infrastruktur

Ved forskrift 21. desember 2010 om endring i kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikring og pensjonskasser ble det bl.a. åpnet opp for å investere kundemidler i en ny investeringskategori, kalt infrastrukturinvesteringer.

Saken vedrørende investeringer i infrastruktur har sider både til hva slags virksomhet som kan drives etter forsikringsvirksomhetslovgivningen (både i Norge og i andre land), og hvordan investeringer av kundemidler kan foretas (når de faller innenfor forsikringsvirksomhetslovgivningen).

For å falle inn under (denne nye) kategorien infrastrukturinvestering nevnt i første avsnitt, må investeringen bestå av aksjer i foretak uten gjeld ut over normal driftskreditt, og investeringen skal være godkjent av Finanstilsynet. Kundemidler kan også plasseres i infrastrukturinvesteringer som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, men investeringene må da kunne plasseres inn under en av forskriftens øvrige 19 investeringskategorier. Er kundemidlene plassert i aksjer i et selskap i gjeld ut over normalt driftskreditt, og aksjene ikke er notert på regulert marked, kan investeringen for eksempel plasseres i den såkalte «sekkeposten» i forskriften § 3-1 nr. 20.

I enkelte land søker myndighetene å få private aktører som bl.a. livsforsikringsselskaper til å investere i infrastruktur for å avlaste offentlige budsjetter. Dette er ikke en aktuell problemstilling i Norge. Det er likevel interessant å kartlegge hva situasjonen, både lovmessig og rent faktisk, er for plassering av kundemidler i infrastruktur i andre land. Finansdepartementet ber derfor om at Finanstilsynet innhenter svar på følgende spørsmål fra tilsynsmyndighetene i følgende land: Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania, Frankrike og Sveits, og det bes om at svarene gis med samme nummerering som spørsmålene:

1.  Er det mulig å angi om lag hvor stor andel av kundemidlene i
     livsforsikringsselskapene som er plassert i infrastruktur gjennom enten a) lite
     likvide eierandeler (unoterte aksjer i infrastrukturselskaper mv. aksjer), og b)
     gjennom direkte eie i infrastruktur?

2.  I hvilken grad setter lovgivningen begrensninger på hva et forsikringsselskap
     kan drive av ulike typer virksomhet, jf. direktiv 2002/83/EF artikkel 6.1. (b),
     herunder når det gjelder infrastrukturprosjekter?

3.  Finnes det særskilte regler for livsforsikringsselskapers plassering av
     kundemidler i infrastruktur?

4.  Hvis det ikke er særskilte regler, jf. spørsmål 3, hva er da de viktigste
     alminnelige reglene for plassering av kundemidler i aksjeselskaper som ikke 
     er notert på regulert marked, og åpner regelverket for at kundemidler plasseres
     direkte i infrastruktur?

5.  Hvis det er særskilte regler for investering av kundemidler i infrastruktur (jf.
     spørsmål 3),
     5 a)  Hvordan defineres infrastrukturinvesteringer?
     5 b)  Hva er de viktigste reglene for plassering av kundemidler i infrastruktur?
     5 c)   Er det kvantitative begrensninger, enkeltvis eller samlet, for investering
             av kundemidler i infrastruktur?
     5 d)  Settes det krav til investeringens likviditet og omsettbarhet, og i tilfelle på
             hvilken måte?
     5 e)  Gjelder det særskilte regler som kan begrense selskapets/kundenes
             erstatningsplikt?

6.  I hvilken grad antas svarene på spørsmålene ovenfor å bli påvirket av
     innføringen av Solvens II?

Finansdepartementet ber om at Finanstilsynet legger opp spørreundersøkelsen slik at svarene, og Finanstilsynets vurderinger av de innkomne svar, kan oversendes Finansdepartementet senest fredag 25. mai 2012.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                          Per Øystein Eikrem
                                                                          avdelingsdirektør