Den europeiske landskapskonvensjonen

Den europeiske landskapskonvensjonen trer i kraft 1. mars 2004. Norge undertegnet konvensjonen 20. oktober 2000 og ratifiserte den allerede 23. oktober 2001 – som det første av Europarådets 45 medlemsland. Konvensjonen skal nå iverksettes i de landene som har ratifisert den.

I denne forbindelsen har jeg gleden av å oversende en nordisk informasjonsbrosjyre om konvensjonen sammen med et fakta-ark og norsk oversettelse av selve konvensjonsteksten. Mer informasjon finnes på Europarådets hjemmesider, se: http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/176.htm

Hva er Den europeiske landskapskonvensjonen?

Konvensjonen handler i liten grad om landskaps vern. Selv om jeg er opptatt av å ta vare på norsk natur og landskap, vil det meste av Norge ikke bli omfattet av naturvernloven.

Konvensjonen omfatter alt landskap, uansett om det er ualminnelig eller ordinært. Konvensjonens hovedhensyn er faktisk hva vi ganske enkelt kan vise til som "hverdagslandskap". Dette kan også være landskap som mangler spesielle særtrekk, men som ikke desto mindre er hjemstedet til alle som bor der – det være seg i bygd eller by.

Landskap er ikke bare et annet ord for miljø. Landskap er personlig og inkluderende – fordi vi skaper vår egen opplevelse av det på grunnlag av minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige opplevelsene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale, så vel som miljømessige og økonomiske verdier.

Lokale og regionale myndigheter har viktige roller

Miljøverndepartementet har gjennomført en spørreundersøkelse om konvensjonen for å få kunnskap om folks holdninger og syn på sine fysiske omgivelser. Vi fant at to av tre mener at deres generelle velvære påvirkes av de omgivelsene de ferdes i til daglig. Resultatene fra spørreundersøkelsen bekrefter min påstand om at landskapet er svært viktig for oss. Her er det interessant å merke seg at omtrent halvparten av de som ble spurt synes det er svært viktig å bidra til å påvirke utviklingen av nærmiljøet sitt.

Arbeidet med landskap kan derfor ikke overlates til eksperter alene. Det må gi uttrykk for det alminnelige ønsket som de fleste deler, nemlig å bo i varierte omgivelser av høy kvalitet.

Det er også viktig at alle innbyggere har en klar forståelse av hva som har skapt landskapet. Forvaltning av landskapet handler om å finne ut hvordan vi skal omsette overgangen fra gårsdagens verden til morgendagens landskap. En slik omvandling må skape det levende landskapet som folk trenger for sin sosiale, kulturelle og økonomiske trivsel. Samtidig må vi ta vare på sporene i landskap og natur, som kan hjelpe oss å forstå vår historie, kultur og identitet.

Hva skal gjøres?

Norsk politikk og forvaltningspraksis er langt på vei i tråd med konvensjonens intensjoner og innhold. Det samme gjelder eksisterende regelverk og forskrifter, blant annet bestemmelsene i plan- og bygningsloven som vil være svært viktige i landskapsarbeidet. Konvensjonen vil heller ikke få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser - utover forpliktelsene som allerede ligger i dagens politikk, lovverk og forvaltningsoppgaver.

Konvensjonen legger stor vekt på bevisstgjøring og utveksling av informasjon og ekspertise. I et forprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, har vi i samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige forsøkt å klargjøre felles nordiske utfordringer som egner seg for videre samarbeid. Se "Nordens landskap. Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen": www.norden.org/pub/miljo/miljo/sk/TN2003550.pdf

Miljøverndepartementet vil arrangere et nordisk seminar høsten 2004. Der ønsker vi å få fram ideer og arbeidslinjer for hvordan konvensjonen kan iverksettes lokalt og regionalt i hvert av de nordiske land, og styrke kontakten mellom de miljøene som arbeider med landskap i ulike sammenhenger.

Med hilsen
Børge Brende

Vedlegg:
Nordisk brosjyre (foreligger også på øvrige nordiske språk)
Fakta-ark
Konvensjonstekst