Bruk av arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram blant unge

Unge ledige kan kvalifisere for ulike ytelser og ulike typer av oppfølging fra NAV. I denne rapporten settes det fokus på oppfølgingen av de unge lengst fra arbeidsmarkedet, altså unge med nedsatt arbeidsevne. Disse mottar ofte to typer oppfølging: statlig finansierte arbeidsavklaringspenger, AAP eller kvalifiseringsprogrammet, KVP som er kommunalt finansiert. Fra flere hold tas det til orde for å øke bruken av KVP til unge ledige. Det antas at større bruk av KVP vil gi mulighet for tettere oppfølging, til å stille større krav til aktivitet, og til å få en bedre overgang til arbeid for unge enn ordningen med AAP. Formålet med denne rapporten er å frambringe kunnskap om bruken av AAP og KVP til unge ledige under 30 år med nedsatt arbeidsevne.

Rapporten tar for seg ulike delproblemstillinger, innenfor noen temaområder.

Det første temaet dreier seg om vurderinger om rett og tilgang til ytelsene, hva er avgjørende for hvem som blir vurdert for henholdsvis AAP, KVP eller andre ytelser eller oppfølging, og i hvilken grad regelverket for AAP og KVP oppleves klart for ansatte i NAV.

Det andre temaet dreier seg om betydningen av endringer i regler de senere år; og vi undersøker om regelendringer for unge sosialhjelpsmottakere, AAP-mottakere og KVP-deltakere har påvirket vurderingene av hvem som er aktuelle mottakere.

Endelig er et viktig tema i rapporten situasjonen brukerne står i når de har fått tildelt en ytelse, hvilke muligheter har de for å få seg en jobb, og hvilken oppfølging de får. Da er vi opptatt av hva som er de viktigste barrierene mot arbeid og utdanning for unge på arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram, likheter og forskjeller i oppfølgingen som gis fra NAV til mottakere av AAP og deltakere i KVP, og hvilke forhold som er avgjørende for hvilken oppfølging unge med nedsatt arbeidsevne får fra NAV.

Rapporten

• Les rapporten «Velferdsordninger til unge» (fafo.no)

Oppdragsgiver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet