Bruk av sosiale medier i offentlig informasjon og dialog

Jeg viser til ditt brev av 29. august 2008 om ovennevnte tema.

Utviklingen og utbredelsen av sosiale medier har blitt en viktigere og viktigere del av informasjonssamfunnet. Utviklingen har skjedd raskt, og bruken likeså. Mens de første brukerne av nettsamfunnene i hovedsak var ungdom, synes trenden nå å være at flere og flere voksne tar i bruk disse kanalene. 

Sosiale medier er noe staten og myndighetene må, og vil, forholde seg aktivt til. Allerede i fjor satte Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) i gang studier for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om utviklingen. Resultatene og funnene begynner nå å avtegne seg, og vi registrerer mange interessante perspektiver i forhold til politikkutviklingen.

Den første studien ble utført av Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) og Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Rapporten, som ble offentliggjort i mai 2008, beskriver utviklingen og bruken av sosiale nettfenomener, med særlig blikk på ungdom. I rapporten gis det også råd til staten om hvordan vi bør forholde oss til disse fenomenene.

Studien slår fast at utviklingen av nye nettfenomener som Facebook, Nettby osv., er noe som angår staten. Dette betyr ikke nødvendigvis at staten skal etablere seg på Facebook eller andre sosiale nettsteder, men vi må vurdere hvordan man kan bruke elementer fra disse nettstedene i vår dialog og kommunikasjon med brukerne og innbyggerne, for eksempel ved å gjøre informasjonen mer delbar. Dette følger vi aktivt opp i det pågående arbeidet med fornyingen av statens kommunikasjonspolitikk.

Et eksemplar av rapporten fra UiO er vedlagt, og den er også tilgjengelig på denne adressen: http://www.media.uio.no/forskning/prosjekter/nettfenomener/PDF/RapportNyeNettfenomener.pdf

Vi avventer også en tilleggsstudie utført av SINTEF IKT som ser nærmere på potensialet for offentlig sektor, både muligheter og utfordringer. Rapporten vil bli ferdigstilt og offentliggjort i løpet av kort tid.

Før jeg går nærmere inn på de konkrete spørsmålene du stiller, vil jeg peke på følgende: Sosiale medier er kommet for å bli og vi må utnytte de mulighetene disse gir for formidling av offentlig informasjon, dialog med innbyggerne og utvikling av nye tjenester. Dette er et felt hvor det er behov for både prøving og feiling, men også behov for en dose nøkternhet. Sosiale nettfenomener kan også ha noen negative aspekter som vi må være klar over og forholde oss til, ikke minst knyttet til personvern og ”nettvett”.  Staten ser derfor også behovet for å vurdere de sikkerhetsmessige og personvernsmessige konsekvensene nærmere, noe vi er i gang med.

Så til dine konkrete spørsmål:

1) Er bruken av sosiale medier en del av den statlige informasjonspolitikken?
Den gjeldende statlige informasjonspolitikken er fra 2001, og vi er som nevnt ovenfor i gang med å fornye den og benevne den ”Statens kommunikasjonspolitikk”. Dette skjer gjennom en bred prosess hvor mange deltar. Nevnte rapporter er blant de innspill vi vil ta hensyn til når vi utarbeider den nye, statlige kommunikasjonspolitikken.  Et av de temaene fra rapporten fra Universitetet i Oslo vi vil ta med i den nye kommunikasjonspolitikken, er behovet for å dele statlig informasjon med andre. Planen er at et utkast til den nye kommunikasjonspolitikken vil bli sendt på høring i løpet av annet halvår 2008.

2) Er bruken av sosiale medier en forutsetning for å nå målene i den statlige informasjonspolitikken?
Bruken av sosiale medier vil være et av flere virkemidler som staten må vurdere å ta i bruk for å nå relevante innbyggere med sin informasjon, men også for å komme i dialog med innbyggerne. Dialog er en viktig forutsetning for at innbyggerne på et tidlig tidspunkt skal kunne delta i politikkutviklingen, men også for at de skal kunne gi innspill i forhold til kvaliteten på statlige tjenester og den statlige myndighetsutøvelsen.

3) Hva slags strategi har staten for å øke bruken av sosiale medier i dialogen med innbyggerne?
Både den nye statlige kommunikasjonspolitikken og IKT-politikken vil være viktige deler av strategien for å øke bruken av sosiale medier.  Jeg vil her også nevne det nye Direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI), som vil være en viktig aktør i iverksettingen av både IKT-politikken og kommunikasjonspolitikken. Vi arbeider nå med en stortingsmelding om forvaltningspolitikk hvor blant annet forholdet til ny teknologi og nye kanaler vil bli omtalt.  Det er viktig at staten også ser på sine regler og rutiner i tilfelle disse skulle være til hinder for å øke bruken av sosiale medier.  Statlige ledere vil ha en viktig rolle som iverksettere av regjeringens politikk på dette området. I den forbindelse kan jeg nevne at vi i disse dager i ferd med å legge siste hånd på arbeidet med en ny lederplattform for staten. Departementenes servicesenter (DSS), som har operatøransvaret for regjeringen.no, har også dette temaet som en del av sin strategi. Blant annet arbeider DSS med å integrere også lyd og bilder i informasjonsformidlingen.  Det vil også bli vurdert å ta i bruk interaktive løsninger som nettmøter og lignende, samt legge til rette for å dele informasjonen i regjeringen.no med ulike nettsamfunn.  Jeg vil også nevne at det er viktig å legge til rette for at hele landet kan få tilgang til bredbånd.

4) Hva kan Norge lære av andre land når det gjelder bruken av sosiale medier?
Vi kan lære mye av å samarbeide med andre land på dette området. Jeg vil her legge til at Norge var tidlig ute med å skaffe til veie systematisk og god dokumentasjon over både utvikling og bruk av IKT.  I tilegg til dette, har FAD et stort internasjonalt nettverk som vi benytter aktivt, blant annet knyttet til EU og OECD.  I den nevnte, kommende rapporten fra SINTEF IKT, vil det blant annet bli vist til eksempler og erfaringer fra andre land.  Blant annet har Storbritannia og USA gjennomført interessante tiltak på dette feltet.

Jeg håper dette var svar på dine spørsmål.  Jeg står gjerne til tjeneste hvis vi kan bidra med flere og mer utdypende svar.

Vennlig hilsen
Heidi Grande Røys
   

Vedlegg: Rapporten ”Nye nettfenomener. Staten og delekulturen”