Høring - Forskrifter til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven av 2009

Høring - Forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen)

1. Innledning
Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) på høring. Høringen omfatter forslag til ny Byggesaksforskrift og ny Teknisk forskrift.

Det er varslet at byggesaksdelen av loven med nye forskrifter skal kunne tre i kraft 1. januar 2010.  Plandelen trer som kjent i kraft 1. juli 2009. Byggesaksdelen av loven ble vedtatt i mars i år, og det har ikke vært mulig for departementet å ferdigstille et så pass omfattende utkast til nye forskrifter før nå. Vi har forståelse for at høringsperioden som i hovedsak sammenfaller med sommerferie ikke er ideell, men det er likevel nødvendig for at brukerne så raskt som mulig skal kunne forholde seg til en samlet ny plan- og bygningslov.

Høringsfristen er 1. oktober 2009

Høringsutkastet er utviklet i et nært samarbeid mellom departementet og Statens bygningstekniske etat. Det har i prosessen vært arrangert flere seminarer og arbeidsmøter om sentrale tema, både med byggenæringen og andre. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke dem som har gitt innspill så langt i prosessen.

2. Bakgrunn - Generelt
Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Ny lov består av to deler, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) og lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen).

Etter systemet i byggesaksdelen av loven, er det en forutsetning at loven blir utfylt ved nye forskrifter. I gjeldende lov er det en generell forskriftshjemmel i § 6 for gjennomføring og utfylling av loven. I ny lov er forskriftshjemlene flere og direkte knyttet til den enkelte bestemmelsen eller det enkelte lovkapitlet med tydelige rammer for innholdet i forskriften. Vi viser til forarbeidene til loven; Ot. prp. nr. 45 (2007-2008), Innst. O. nr. 50 (2008-2009) og Besl. O. nr. 68 (2008–2009).

I forskriftsarbeidet har departementet i større grad enn tidligere fulgt prinsippet om at forskrifter skal utfylle og presisere bestemmelsene i lov og ikke gjenta loven. Ved gjentagelse av loven i forskrift er det en klar fare for uoverensstemmelse mellom lov og forskrift. Samlet sett vil det gi en bedre bygningslovgivning at regler kun fremkommer ett sted, altså enten i lov eller i forskrift. Ulempen er at forskriften ikke vil fremstå som en samlet fremstilling av reglene, men må anvendes sammen med lovbestemmelsene for det aktuelle området. Ved utforming av veiledninger vil vi kompensere dette ved at lov og aktuell forskrift presenteres samlet med tilhørende veiledning. 

3. Ny Byggesaksforskrift

3.1. Generelt
Forskrifter om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) og forskrifter om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) er i dag gitt i to separate forskrifter. Vi foreslår at disse forskriftene slås sammen til en ny Byggesaksforskrift. Dette gjør vi både fordi forskriftsområdene henger tett sammen og fordi vi mener dette vil være en bedre løsning for brukerne. Forskriften er gitt en struktur som skal samsvare med loven, det vil si at den i størst mulig grad skal følge gangen i en byggesak.

I samsvar med intensjonene om bedre kvalitet både i byggeprosessen og i det ferdige byggverket, er det i ny lov gitt hjemmel til bl.a. å gi forskrifter med konkrete krav til uavhengig kontroll, det kommunale tilsynet og oppfølging av brudd på reglene i plan- og bygningslovgivningen. Det er også gitt hjemmel til å gi forskrifter med utfyllende bestemmelser om godkjenning av foretak.

Utkastet til ny Byggesaksforskrift er omfattende, og det er særlig på områdene kontroll, tilsyn og oppfølging av ulovlige forhold det er foreslått vesentlige endringer sammenlignet med gjeldende forskrifter. Reglene om saksbehandling, tidsfrister, dokumentasjon og ferdigattest er justert med bakgrunn i føringene i loven om et klarere og mer oversiktlig regelverk for brukerne. 
Det er en forutsetning at ny Byggesaksforskrift trer i kraft samtidig med loven.

3.2. Nærmere omtale av noen hovedpunkter i forskriften

3.2.1 Kontroll- og ansvarsrettsystemet (områder for, og gjennomføring av kontroll) 
Etter den nye loven § 24-1 første ledd bokstav a) skal det gjennomføres obligatorisk uavhengig kontroll når det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver. Begrepet ”egenkontroll” opphører som egen kontrollform, og skal i stedet inngå som et obligatorisk krav til kvalitetssikringen hos de foretakene som søker godkjenning for ansvarsrett. Begrepet ”kontroll” betyr dermed etter ny lov, uavhengig kontroll. I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 11 er det forutsatt at det i forskrift skal klargjøres hva som faktisk og rettslig ligger i en uavhengig kontrollfunksjon. Kriteriene for når det skal kreves kontroll tar utgangspunkt i områder som har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige. I tillegg foreslås det krav om kontroll der kostnadene ved feil er store enten økonomisk eller helsemessig, slik at det både i et samfunnsøkonomisk- og forbrukerperspektiv er mye å spare på en enkel og effektiv kontroll. Kontrollen skal altså både bidra til at feil oppdages i tiltaket, og skjerpe bevisstheten på kvalitet generelt. 

I samsvar med lovens intensjon (pbl §§ 24-1 og 24-2) innebærer forslaget til forskrift at det legges opp til kontroll i mange tiltak, og i langt større utstrekning enn i dag, jf Byggesaksforskrift § 15-2. Geoteknikk, konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet i større og kompliserte tiltak (tiltaksklasse 2 og 3) vurderes som sikkerhetsmessige forhold hvor konsekvensene av feil er alvorlige. Bygningsfysikk, i form av fuktsikring, energieffektivitet og inneklima vurderes som et område hvor kostnadene ved feil er så store, enten økonomisk eller helsemessig, at det er behov for kontroll. For bygningsfysikk, hvor forbrukerhensynet er viktig, foreslås kontroll også for mindre og enklere tiltak (tiltaksklasse 1). I slike tiltak kan kontrollen begrenses til inneklima og fuktsikring av konstruksjoner mot grunnen, takkonstruksjoner og våtrom i boliger, skoler, barnehager og arbeidsbygg. Krav om kontroll vil gjelde for alle søknadspliktige tiltak uavhengig av ansvarssystemet, dvs. også der det ikke er krav om ansvarlige foretak.

Kommunen gis adgang til også å kreve kontroll etter en konkret vurdering, jf pbl     § 24-1 første ledd b og ny Byggesaksforskrift § 15-3. Kommunens vurdering kan baseres på om det ut fra planbestemmelser, forhåndskonferansen, søknadsbehandlingen, tilsyn eller kunnskaper om foretakene anses å foreligge forhold ved aktørene, tiltaket eller tomten som gjør det nødvendig med uavhengig kontroll for å sikre kvalitet.

Det foreslås ikke tidsavgrensede krav om uavhengig kontroll for særskilte innsatsområder i denne omgang (pbl § 24-1 tredje ledd). Særlig fokus på spesielle områder foreslås heller ivaretatt gjennom krav om kommunalt tilsyn (pbl § 25-1 andre ledd siste setning og ny Byggesaksforskrift § 16-3).
Forslaget til obligatorisk kontroll er omfattende, og departementet mener presset på foretakene ikke bør økes før de nye kravene til kontroll er etablert og i funksjon. Slik forskriftsforslaget er formulert, antar departementet at anslagsvis 50-70 % av de søknadspliktige byggetiltakene i Norge vil kunne omfattes av kravet om kontroll. Departementet vil svært gjerne ha tilbakemeldinger på valg av viktige og kritiske kontrollområder, og om gjennomføringen av kontrollen ligger på et realistisk og akseptabelt nivå.

3.2.2 Tilsyn – økt aktivitet

Behovet for å styrke kommunenes tilsyn i byggesaker er beskrevet i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 12. Tilsyn skal føres i slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd. I tillegg gir ny lov en anledning til å gi forskrifter om rutiner og gjennomføring av tilsyn, og til å gi forskrifter om at kommunen skal føre tilsyn ved særskilte forhold departementet ønsker å fokusere.

Det foreslås i Byggesaksforskriften kap. XVI nye regler om hvordan kommunene skal legge opp tilsynet mht. utarbeidelse av tilsynsstrategi og tilsynsrapport. Tilsynet er under oppbygging i kommunene, og det vil derfor være naturlig med en trinnvis oppbygging av kravene om tilsyn med ”særlige forhold”. Dette foreslås gjort ved at det i en 2-års periode etter lovens ikrafttreden skal føres tilsyn med særlige forhold som er relativt kjent for kommunene. Vi foreslår at dette skal gjelde nye krav om sluttdokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, jf. pbl § 21-10 andre ledd og Byggesaksforskriften § 9-2, og avfallshåndtering jf. pbl § 29-8 og Byggesaksforskriften § 5-4 bokstav h. Etter denne perioden foreslås at det i en ny 2-års periode skal være krav om tilsyn med universell utforming og nye krav til energi, som er de innsatsområdene som har vært omtalt som eksempler i proposisjonen. På dette stadium, altså 2 år etter lovens ikrafttreden, antar vi at kravene til universell utforming og energieffektivitet vil kunne være tilstrekkelig innarbeidet i byggesakene til at det er mulig å føre effektivt tilsyn, samtidig som tilsynsvirksomheten i kommunene forhåpentligvis vil være øket både i omfang og kvalitet. Erfaringene fra kommunenes tilsyn vil senere gi departementet grunnlag for å vurdere om det er behov for kontroll  på disse områdene. Når det gjelder den tilsynsplikten loven oppstiller for oppfølging av klart ulovlige forhold og allerede gitte pålegg, vil den gjelde fullt ut, se pbl § 25-1.

3.2.3 Driftsbygninger i landbruket

Føringen for forskrift om hva som skal defineres som ”alminnelig” driftsbygning, er gitt i Innst. O. nr. 50 (2008-2009).  Departementet foreslår en enkel, praktikabel avgrensning på 1000 m2 BRA. Dette innebærer at alle bygninger over denne størrelse må oppføres ved bruk av ansvarlige foretak. Ved tilbygg settes samme grense, slik at bygget totalt sett ikke kan overstige 1000 m2 BRA, jf. § 3-2. Alle driftsbygninger av denne størrelse vurderes å være komplekse og kompliserte.  Det blir ikke angitt nærmere hva som regnes som komplekse og kompliserte driftsbygninger.

Teknisk forskrift klargjør hvilke materielle krav som gjelder for driftsbygninger. Gjeldende regel om at bestemmelsene i loven gjelder "så langt de passer" for driftsbygninger, gir liten forutsigbarhet i saksbehandlingen. Tekniske krav til driftsbygninger skal i utgangspunktet ivaretas på alle områder, men slik at krav som ikke er relevante, er unntatt. Unntaket for kravet til atkomst og tilknytning til vann og avløp opprettholdes i loven, jf. pbl § 30-1.

3.2.4 Avslutning av byggesaken – Ferdigattest
Kravet om obligatorisk ferdigattest er forsterket i ny pbl § 21-10. Kommunen er i pbl     § 21-7 fjerde ledd gitt bedre tid til å vurdere tiltaket før det gis ferdigattest. Rettsvirkningen av kommunens fristoverskridelse, dvs. at bygget kan tas i bruk, er flyttet fra midlertidig brukstillatelse til ferdigattest. Hvilke tiltak som skal avsluttes med ferdigattest, hvilke dokumentasjonskrav som stilles ved søknad om ferdigattest, og krav til dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, reguleres i forskriftsforslaget. At dokumentasjonskravene er oppfylt vil være en forutsetning for å få ferdigattest. Kravet om hva dokumentasjonen skal inneholde, reguleres i ny Teknisk forskrift §§ 13-1 og 13-2.

Tidsfrist for kommunens utstedelse av midlertidig brukstillatelse er i loven forutsatt regulert i forskrift, men samtidig legges det i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) til grunn at en særskilt tidsfrist for kommunens utstedelse av midlertidig brukstillatelse videreføres og settes noe lenger enn fristen på 1 uke som gjelder i dag. Ny plan- og bygningslov viderefører ikke dagens regel om at bygget kan tas i bruk dersom kommunen overskrider fristen for å utstede midlertidig brukstillatelse.

Det foreslås i Byggesaksforskriften § 8-1 nr. 1 bokstav c) å innføre en tidsfrist på 3 uker for kommunens behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse. Dette fordi dagens frist på 1 uke anses å være for kort til at kommunen kan foreta en reell vurdering av sikkerhet samt gjenstående arbeider og mangler. Endringen markerer at ferdigattest er hovedregelen, og at midlertidig brukstillatelse kun bør gis i de tilfeller der dette er helt nødvendig. Hvilke dokumentasjonskrav som stilles ved søknad om midlertidig brukstillatelse, fremgår også av forskriftsforslaget. 

3.2.5 Ulovlighetsoppfølging (Nytt overtredelsesgebyr)

Gjeldende regler om ulovlighetsoppfølging videreføres i hovedsak i ny lov. Kommunen skal etter ny lov kunne ilegge overtredelsesgebyr, jf. pbl § 32-8. Kommunen skal kunne ilegge overtredelsesgebyr for både små og store overtredelser. Overtredelsesgebyret skal tilfalle kommunen.  Overtredelsesgebyr er en straffelignende reaksjon, men anses ikke formelt å være en straff etter norsk rett. Både for å ivareta rettssikkerhet og for å sikre lik bruk, er det behov for regler som er enklest mulig å bruke. Det følger av lovproposisjonen at det må trekkes opp klare rammer for når og hvordan gebyr utstedes. Det foreslås derfor i § 17-1 i Byggesaksforskriften en inndeling i typer av overtredelser, som så langt mulig er basert på rent objektive kriterier. Ved utforming av forskriftene er rettssikkerhet og anvendbarhet prioritert. Gebyrene må være høye nok til å virke avskrekkende, ideelt sett også der et ulovlig forhold er lønnsomt. Samtidig vil mange ulovlige forhold være forholdsvis små, og gebyrene må i disse tilfellene ikke være uforholdsmessige.

Overtredelsesgebyr skal kunne ilegges for formelle feil (manglende tillatelse) og materielle feil (bygging i strid med krav i lov, forskrift og plan mv). Det følger av forskriftsutkastet at overtredelsesgebyr ikke skal kunne overstige kr. 200.000 for hvert regelbrudd. Satsene er i utgangspunktet halvert for privatpersoner, jf. § 17-2. Ved flere regelbrudd eller i særlig alvorlige tilfeller kan én person eller ett foretak ilegges et samlet overtredelsesgebyr på maks kr.400.000.  Laveste gebyrsats er kr. 10.000.

3.2.6 Søknadssystemet

Bruksendring
Med ny lov innføres et nytt søknadssystem, med bare ett ”spor”, hvor gjeldende meldingsordninger oppheves. Det skilles kun mellom tiltak der det kreves bruk av foretak med ansvarsrett (kategori 1), tiltak som kan forestås av tiltakshaver selv (kategori 2)og tiltak som er unntatt fra søknadsbehandling (kategori 3). Til den første kategorien er det kun foreslått én forskriftsbestemmelse som gir nærmere regler om hva som ligger i begrepet ”bruksendring”, jf. Byggesaksforskriften § 2-1. Bestemmelsen går ut på at det skal legges vekt på om endringen kan medføre endrede tekniske eller bruksmessige krav, herunder til tilhørende utearealer, eller om bruksendring kan påvirke tiltakets naturlige og bygde omgivelser på en uønsket måte. Forskriftsbestemmelsen er formulert slik at den skal gi kommunen en mulighet til å vurdere disse forholdene, dvs. søknadsplikt, i tillegg til å ha mulighet til å avslå dersom endringene kan medføre for store konsekvenser i forhold til kommunale planer eller påvirkning på omgivelsene. Det er presisert i bestemmelsen at dersom tiltaket åpenbart er eller søkes tilrettelagt for annen bruk enn det som tidligere er godkjent eller lovlig etablert, skal det regnes som bruksendring.
Bestemmelsen om bruksendring er en presisering av gjeldende rett, og er ment å bidra til å gjøre anvendelsen av bestemmelsen enklere og klarere. Departementet ønsker tilbakemelding på om ordlyden er tilstrekkelig klar sett i lys av de forhold den er ment å regulere.

Mindre tiltak på bebygd eiendom
Utkast til ny Byggesaksforskrift § 3-1 gir nærmere regler for hva som skal anses som ”mindre tiltak på bebygd eiendom”, der tiltakshaver selv kan være ansvarlig. Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende lov § 86a og gjeldende SAK § 9, men det er foreslått at størrelsen på tilbygg og frittliggende bygning som ikke skal nyttes til beboelse, utvides fra hhv 50 m2 og 70 m2, til 100 m2 , uten bestemmelser om etasje og kjeller i tillegg til areal.

Begrunnelsen for dette er at begrepet ”kjeller” ikke er entydig definert i bygningslovgivningen og er lett å manipulere. Det er også mange tvilsspørsmål om hva som skal regnes som etasje.  Kompleksiteten i denne typen byggverk er først og fremst knyttet til prosjektering og utførelse av bærende og stabiliserende bygningsdeler, og i mindre grad av etasjetallet.

Tidsfrist for klageinstansens behandling av klage i byggesak
Det er i forskriftsforslaget § 8-1 nr. 1 bokstav e) foreslått at klage skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker, og at fristen skal gjelde for klage i alle byggesaker, herunder klage på rene dispensasjonsvedtak og i byggesaker som inneholder spørsmål om dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tidspunkt for ikrafttredelse av denne fristen vil bli vurdert særskilt med bakgrunn i ressurs- og restansesituasjonen i fylkesmannsembetene.

3.2.7 Anmodning om særlige tilbakemeldinger
Departementet ber om innspill på om det er behov for å definere flere begreper enn de som er nevnt i utkastet § 1-2 Definisjoner, eventuelt om begrepsdefinisjoner bør flyttes til veiledning.

Departementet ber om tilbakemelding på om det fortsatt er behov for en bestemmelse om at kommunen kan forlange det antall eksemplarer av søknaden den ønsker, jf. gjeldende SAK § 18 nr. 1 andre ledd og utkastet § 5-1.

Departementet ber om tilbakemelding på om det er behov for begrensningen til fagområder i tiltaksklasse 1 for personlig ansvarsrett for selvbygger, jf. gjeldende GOF § 17 og utkastet § 7-7.

4. Ny Teknisk forskrift

4.1. Generelt
Teknisk forskrift skal sikre kvalitet og fremme en bærekraftig utvikling og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som tar hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Endret forskrift er presentert i en ny, logisk struktur. Siktemålet er en forskrift som er enklere å forstå og praktisere for alle aktørene.
I ny lov er det vedtatt et generelt krav til universell utforming av nye arbeidsbygg og nye bygg, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten. Det er gitt hjemmel til å gi forskrifter med konkrete krav om universell utforming av tiltak slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Forskrift om oppgradering av eksisterende bygg mv. til en standard tilsvarende universell utforming, er ikke omfattet av denne høringen.

For å redusere utslipp av klimagasser stiller ny plan- og bygningslov krav om ”forsvarlig energibruk”, jf. pbl § 29-5 andre ledd. Videre er det i pbl § 29-5 fjerde ledd gitt en klar hjemmel for styring av hvilke energikilder som benyttes. Regulering av energikilder gjelder bruk av olje og strøm som hovedenergikilde. I ny lov er også rammene for andre miljøkrav til bygg og materialer i bygg blitt tydeligere, og det er vedtatt å forankre krav om avfallsplaner i plan- og bygningsloven.

4.2. Hovedinnhold i forskriftsforslaget

4.2.1 Verifikasjon av oppfyllelse av krav
Gjeldende teknisk forskrift angir i hovedsak funksjonskrav, men på enkelte viktige områder er kravene i teknisk forskrift gitt som ytelser. Der forskriften ikke gir ytelser, er funksjonskravene fortolket i veiledningen til teknisk forskrift ved at denne angir ytelser som tilfredsstiller funksjonskravene (”preaksepterte ytelser”).

Gjeldende veiledning til teknisk forskrift skiller seg altså fra andre forskriftsveiledninger ved at det angis ytelser som vil oppfylle forskriften. Dette betyr at nødvendige nivåer for tekniske, bruks- eller miljømessige kvaliteter, kapasiteter eller egenskaper i byggverk, i stor grad framkommer i veiledningen. Veiledningen gir altså en konkretisering av forskriftens krav i form av ytelser.

Prinsippet videreføres ved revisjon av regelverket. For områder hvor ytelser ikke er gitt i forskriften, kan oppfyllelse av forskriftens krav enten verifiseres ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller ved analyse som verifiserer at forskriftens krav er oppfylt.
Preaksepterte ytelser vil i hovedsak samsvare med dagens veiledning til teknisk forskrift, men blir supplert og oppdatert i samsvar med nye og endrede forskriftskrav. Det tas sikte på å tydeliggjøre ytelsene i forhold til gjeldende veiledning. Blant annet vil det bli gjort et klart skille mellom ytelser og ”gode råd” mv.
 
4.2.2 Universell utforming
Det er i dag krav om tilgjengelighet til publikums- og arbeidsbygg etter Teknisk forskrift. Kravene er særlig rettet mot bevegelses- og orienteringshemmede. På enkelte områder er dagens krav mindre strenge enn et krav om universell utforming. Kravene om universell utforming er et gjennomgående krav i ny teknisk forskrift. I ny Teknisk forskrift kapittel VI foreslås det krav som svarer til universell utforming for alle opparbeidede uteområder som er rettet mot allmennheten samt for opparbeidet uteareal for arbeidsbygg. Nye krav vil blant annet gjelde for parker, opparbeidede badeplasser, parkeringsplasser, torg og større felles uteareal for boliger. I Teknisk forskrift kapittel VII foreslås krav til toalett for bevegelseshemmede i hver etasje i bygg rettet mot allmennheten og i arbeidsbygg, jf. forslaget § 7-8. Det foreslås også et skjerpet krav til støy for å sikre tilfredsstillende lydforhold, jf. forslaget § 8-14.

For boliger foreslås krav om tilgjengelig atkomst og krav om ett tilgjengelig bad/toalett, jf. §§ 6-4 og 7-8. Gjeldende Teknisk forskrift krever bare dokumentasjon på hvordan slik tilrettelegging kan utføres i ettertid. For boliger med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og i boliger der det er krav til heis, foreslås dimensjonering for rullestol i boenheten (bredder og terskler).

I et generelt krav om universell utforming inngår også krav til brannsikkerhet og heis/løfteinnretning. Når tilgjengeligheten inn i byggverk sikres gjennom regler om universell utforming, er det viktig at brannsikkerheten for de samme personene blir ivaretatt. Departementet foreslår derfor krav til automatisk slokkeanlegg (sprinkler) for flerbolighus der det er krav til heis, og i bygg med høy risiko (sykehus, bolig med døgnpleie, overnattingssted mv), jf. forslaget § 9-6. Videre foreslås krav til automatisk alarmanlegg for de fleste typer bygg (byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 - 6). Utvidelsen av krav til automatisk alarmanlegg gjelder i hovedsak kontorbygninger mv og boligbygninger. Det foreslås unntak fra kravene for mindre bygg med enkle rømningsforhold. Her foreslås at det kan benyttes røykvarslere tilknyttet strømforsyning. Småhus som eneboliger, rekkehus mv, er omfattet av unntaket. Et skjerpet krav til brannsikkerhet samsvarer med St.meld. nr. 35 (2008-2009) om brannsikkerhet fra Justis- og politidepartementet. For at kravet til heis skal være i overensstemmelse med krav om universell utforming, foreslås å skjerpe heiskravet slik at det gjelder fra og med andre etasje for arbeids- og publikumsbygg, jf § 7-2. Videre foreslås krav til heis med plass til sykebåre i alle bygg med tre etasjer eller flere. I mindre bolig- og arbeidsbygg med liten persontrafikk legges det til rette for at lavfartsheis (løfteplatform) kan benyttes for persontransport.

4.2.3 Miljøkrav
Gjeldende energikrav til bygninger trådte i kraft 1. februar 2007 med en overgangsperiode på to år og seks måneder, der gamle og nye krav gjelder side om side. De nye kravene reduserer energibehovet i bygninger med om lag 25 % sammenlignet med forskriftene fra 1997, og blir obligatoriske fra 1. august 2009. I ny Teknisk forskrift foreslås enkelte justeringer av energikravene.  Kravene til varmegjenvinning for næringsbygg foreslås bl.a. økt til det nivået som var foreslått i høringen i 2006. Når det gjelder energiforsyning til bygninger, videreføres gjeldende Teknisk forskrift § 8-22 i forslaget § 10-4. Etter departementets syn er det et stort potensial for ytterligere energieffektivisering i bygninger. Departementet vil i denne sammenheng følge opp nasjonale miljø- og energimål og internasjonale forpliktelser om reduksjon av klimagassutslipp. Blant annet er det gitt føringer om tiltak og målsettinger i klimaforliket knyttet til plan- og bygningsloven om økt bruk av fornybar energi til oppvarming. I klimaforliket er partene også enige om å vurdere krav om passivhus som standard for nye bygg innen 2020. Departementet vil derfor i løpet av kort tid komme tilbake med forslag til skjerpede energikrav.
I ny plan- og bygningslov er det forutsatt at forurensningslovens krav til håndtering av byggavfall flyttes til plan- og bygningslovgivningen. Det legges i forskriftforslaget § 11-3 opp til at krav til dokumentasjon og forsvarlig avfallshåndtering tilpasses krav til dokumentasjon, ansvar og saksbehandling i plan- og bygningslovgivningen. Overføringen skal ikke innebære noen endring i de materielle kravene.

Departementet foreslår krav til radonforebyggende tiltak og tilrettelegging for ventilasjon av grunn under bygninger med varige oppholdsrom for mennesker, jf. ny Teknisk forskrift § 8-11. Det tas sikte på en grenseverdi for radonkonsentrasjon på 200 Bq/m3. Helse- og omsorgsdepartementet har koordinert en tverrfaglig arbeidsgruppe for samordnet innsats mot radon. Nye krav vil samsvare med anbefalinger fra arbeidsgruppen.

4.2.4 Heis
Departementet foreslår å åpne for at lavfartsheis kan benyttes istedenfor heis i mindre bolig- og arbeidsbygg der det er liten persontrafikk, jf. forslaget § 7-2. Årsaken til at det åpnes opp for bruk av lavfartsheis er hensynet til redusert kostnad ved installasjon samt at sikkerhetsaspektet er tilnærmet likt ved installasjon av heis eller løfteplattform innenfor en gitt løftehøyde og en gitt vekt.
Videre foreslås det enkelte endringer i reglene om periodisk sikkerhetskontrollør for heis. Periodisk sikkerhetskontroll for heis er et lovregulert yrke, og således underlagt direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Departementet har på den bakgrunn foretatt endringer i teknisk forskrift for å gjennomføre rettigheter og plikter som følger av det aktuelle direktivet. 

4.2.5 Ivaretaking av naturmangfold
Naturmangfoldloven er nylig vedtatt av Stortinget og skal tre i kraft 1. juli 2009. I tråd med intensjonene i loven og med hjemmel i ny plan- og bygningslov §§ 28-8 og 29-10, foreslås forskriftskrav for å ivareta hensynet til utvalgte naturtyper i byggesaksbehandlingen, jf § 11-7 i forslag til ny Teknisk forskrift og §§ 1-4, 5-3 nr 2 bokstav h) og 6-3 i forslag til ny Byggesaksforskrift. Bestemmelsene vil først ha betydning når det vedtas utvalgte naturtyper i forskrift til naturmangfoldslovens bestemmelser. 

5. Ikrafttreden – Overgangsbestemmelser
Nytt regelverk skal etter planen tre i kraft 1. januar 2010. Pbl § 34-1 inneholder bestemmelser om ikrafttreden. Den fastsetter at Kongen kan sette i kraft ulike bestemmelser til forskjellig tid. Det er begrenset hvilke bestemmelser det er formålstjenlig å gi en utsatt ikrafttreden. Av hensyn både til den sentrale godkjenningsordningen og foretakene, foreslås det en overgangsperiode på tre år hvor ny sentral godkjenning tas i forbindelse med ordinær fornyelse etter utløpet av 3-års perioden. For godkjenning av ansvarlig kontrollerende foretak kan kommunen i en overgangsperiode på tre år godkjenne foretak med sentral godkjenning for kontroll av prosjektering og/eller utførelse. Kommunens tildeling av ansvarsrett må likevel vurderes etter kompetansekrav i nye regler.

For ny Teknisk forskrift foreslås at tiltakshaver i en overgangsperiode på ett år etter ikrafttreden skal kunne velge om tiltaket skal følge ny forskrift eller reglene i gjeldende TEK. For tiltak som krever omfattende prosjektering, og der bruk av nye regler vil føre til omfattende og kostbare omarbeidelser i prosjekteringen, foreslås at kommunen skal kunne tillate at bestemmelser i gjeldende TEK skal kunne legges til grunn også for søknader som kommer inn etter den ordinære overgangsperioden på ett år. Det skal ikke være anledning til å kombinere regler fra de to forskriftene. Noen bestemmelser i ny Teknisk forskrift har direkte tilknytning til saksbehandlingsregler i Byggesaksforskriften og skal tre i kraft samtidig med denne. Dette gjelder §§ 11-3 Avfallsplaner og miljøsanering, § 11-7 Utvalgte naturtyper (Naturmangfoldsloven) og kap XIII Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av byggverket. 

Departementet legger vekt på en ansvarlig og god implementering av den nye bygningslovgivningen i kommunene og i byggenæringen. Også alle andre brukere av loven, bør få anledning til å sette seg inn i de nye reglene før bestemmelsene trer i kraft.
På denne bakgrunn kan vi ha forståelse for at tiden fram til ønsket ikrafttreden,             1. januar 2010, kan synes knapp. Departementet ber derfor om tilbakemeldinger på ikrafttredenspørsmålet og gjerne i god tid før utløpet av høringsfristen.  

6. Konsekvenser av forslagene
Endringene som nå foreslås i forskriftene vil oppleves som omfattende for alle brukerne av bygningslovgivningen. De strukturelle endringene, som egentlig er motivert av et ønske om å gjøre regelverket bedre tilgjengelig og mer effektivt, vil gi omstillingsutfordringer i en overgangsperiode og nødvendiggjør endringer av foretakenes og kommunenes kvalitetssystemer. Departementet innser at dette koster, og at det vil medføre en kostnad for utbyggere og kjøpere som kommer i tillegg til dem som følger av nye materielle krav i de to forskriftene, for eksempel om universell utforming og bedre brannsikring. Alle kostnader i dette kapitlet er inkl. mva.

6.1 Ny Byggesaksforskrift
Et sentralt siktemål med de endringer som foreslås, særlig i reglene om kontroll, tilsyn, ulovlighetsoppfølging og ferdigattest, er å få bukt med de alt for mange og kostnadskrevende byggfeilene. Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) gir i kap. 26 en bred omtale av konsekvensene av de nye virkemidlene. Ved å slå sammen Saksbehandlingsforskriften og Godkjenningsforskriften til en ny Byggesaksforskrift ønsker departementet å bedre sammenhengen i regelverket og gjøre hverdagen enklere for brukerne.

Loven setter vide rammer for når det kan kreves uavhengig kontroll. Utkastet til forskrift om kontroll er en presisering av loven og innebærer at kontrollkravet vil omfatte omlag 50 -70 % av de søknadspliktige tiltakene, men mye av denne kontrollen vil kunne gjennomføres på enkle måter. Dette vil likevel innebære en ekstra kostnad i de tiltakene der det blir krav om kontroll, det vil si for alle bolighus, og nær alle offentlige og private nærings- og servicebygg. Kostnadene vil variere med kompleksitet og hvor godt arbeid foretakene gjør, frå kr. 10 000 – 40 000 for en bolig til over kr. 100 000 for store og kompliserte næringsbygg. I et lengre perspektiv vil dette være lønnsomt, ikke bare ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, men også for eierne og brukerne av byggene. Departementet legger vekt på at mer og uavhengig kontroll vil redusere risikoen for store feilopprettingskostnader og vil kunne gi en gevinst både for eiere og brukere av byggverkene i form av sparte energiutgifter, bedre inneklima, og bygg det er rimeligere og enklere å forvalte og vedlikeholde. Økt uavhengig kontroll vil gi gevinster både i form av økt kvalitet på byggverkene som kontrolleres, og bidra til økt kvalitetsbevissthet i byggenæringen. Departementet legger til grunn at besparelsene vil være langt høyere enn kostnadene ved kontrollen.

Statens bygningstekniske etat vil som sekretariat for den sentrale godkjenningsordningen møte tilpasningsutfordringer både økonomisk og faglig som følge av krav om obligatorisk sentral godkjenning av kontrollforetak og endringer av godkjennings-områdene. Selv med en trinnvis innføring av den nye ordningen, vil etaten ha behov for å oppgradere sine IKT-systemer og øke ressursbruken på tjenesteområdet for å sikre en forsvarlig implementering av de nye reglene, herunder en forventning om økt aktivitet for å følge opp kvalitetsarbeidet i foretakene (tilsyn). Etaten kan etter loven dekke inn sine kostnader på området ved gebyrer. Foretakene må således forvente en viss økning i gebyrene, som ikke kan gå ut over selvkost på tjenesteområdet. Innføring av mer presise godkjenningsområder vil lette kommunene sitt arbeid med foretak som har fått sentral godkjenning og lede til mer ensartet praksis i kommunene.

Krav om økt tilsyn og oppfølging av ulovlig arbeid vil medføre økte kostnader for kommunene og behov for kompetente fagpersoner til å gjennomføre tilsyn. Forslaget forutsetter at kommunene videreutvikler kompetanse, rutiner og kapasitet på dette området. Tilgangen på kvalifisert personell vil være en utfordring for mange mindre kommuner. Her vil interkommunalt samarbeid, som det er erfaringer med flere steder i landet, være en god løsning. Kostnadene ved tilsyn kan kommunene etter loven dekke inn gjennom byggesaksgebyr. Med de endringer som foreslås innenfor hele saksbehandlings- og oppfølgingsområdet vil kommunene ha et generelt behov for oppdatering og endring av sine gebyrregulativ. Økt tilsyn med byggetiltak vil også belaste foretakene med noe merarbeid, men det er departementets inntrykk at byggenæringen ønsker at kommunen er mer synlig på dette området fordi det vil ha positive virkninger for foretakenes eget kvalitetsarbeid.

Ved å angi en størrelsesbegrensning på 1000 m2, foreslås en enkel regel for hva som er  ”alminnelige driftsbygninger” etter loven, og som innebærer at tiltakshaver (bonden) ikke får krav om å benytte ansvarlige foretak for tiltak under denne grensen. For tiltak over denne grensen vil kravet om byggesaksbehandling med ansvarlige foretak medføre økte byggekostnader for tiltakshaver. Klarere regler for driftsbygninger, både prosessuelt og materielt, vil gi bedre forutsigbarhet i saksbehandlingen, også for tiltakshaver. Tiltakshaver vil fortsatt ha anledning til å bruke materialer fra egen skog til landbruksbygg, forutsatt at materialene er gode nok.

Økt fokus på ferdigattest med nye frister for behandling av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse vil gi større sikkerhet for kvalitet og forsvarlig gjennomgang av byggverket før det overtas. De nye tidsfristene for behandling av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse kan tilsynelatende medføre lengre tid for selve overtakelsen av byggverkene og derved utløse unødvendige ventekostnader. Departementet mener forutsigbarhet kan ivaretas ved bedre tilpasning av avslutningsarbeidene til kommunens oppgaveansvar og innarbeiding av fristene i kontraktene.
Øvrige endringer i de alminnelige saksbehandlingsreglene (forhåndskonferanse, tidsfrister, nabovarsling m.v.) vil gjøre forskriften mer oversiktlig og effektiv i bruk både for foretakene, kommunene og andre. 

6.2 Ny Teknisk forskrift
Vista-utredning har på oppdrag fra KRD utredet kostnadene ved å innføre krav til universell utforming for nye bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. I følge deres beregninger vil kostnadene øke med i gjennomsnitt en prosent. Beregningene er baserte på forutsetninger som i stor grad samsvarer med forslag til ny Teknisk forskrift. Kostnadene er vurdert å være noe høyere for anlegg og uteområder enn for bygninger. Undersøkelser gir et klart inntrykk av at det blir installert heis i publikums- og arbeidsbygg også hvor gjeldende Teknisk forskrift ikke stiller krav. Heis er normalt en kvalitet som er etterspurt for den ordinære driften. Videre blir publikums- og arbeidsbygg med høy risiko etter gjeldende forskrift i all hovedsak oppført med sprinkling og automatisk alarmanlegg. Slik departementet ser det, vil antallet publikums- og arbeidsbygg som blir rammet av et skjerpet krav til heis og brannsikkerhet, være relativt begrenset. Statens bygningstekniske etat anslår at krav om sprinkling og automatisk brannalarmanlegg vil koste fra 300 til 500 kr pr kvm i publikumsbygg og arbeidsbygg. Departementet legger vekt på at universell utforming vil gi nytteeffekt i form av bedre tilgjengelighet og likestilling, færre ulykker, redusert bistandsbehov og reduserte tidskostnader.

Byggekostnadene for en boligblokk med fire etasjer og 12 leiligheter vil som følge av nye brann- og heiskrav kunne øke med anslagsvis 1400 til 1700 kr pr kvm. For en gjennomsnittlig leilighet på 70 kvm vil kostnadene øke med 98 000 til 119 000 kr. Av de totale merkostnadene vil kostnadene for sprinkling utgjøre 18 000 til 26 000 kr pr leilighet, og kostnadene til automatisk alarmanlegg 4000 til 9000 kr pr leilighet. Installasjon av heis med plass til sykebåre er kostnadsberegnet til omlag 80 000 kr pr leilighet. Mindre boliger og arbeidsbygg vil kunne oppføres med lavfartsheis, som er langt billigere enn ordinær heis.

Skjerpede krav til varmegjenvinning medfører en merkostnad på ca kr 3,- pr m2. Besparelsen i form av redusert energibehov er stor og investeringen lønnsom.

Økning i byggekostnadene som følge av krav om tiltak mot radon er avhengig av behov for terrengtilpassing og ulike behov for radontiltak. Kravet vil ha størst økonomisk konsekvens for småhus. Det er anslått at tilleggskostnaden for eneboliger og andre småhus kan variere fra 15 til 170 kr pr. m2.  Der det er nødvendig å bruke radonsperre, er kostnaden beregnet til ca 17 000 kr for en enebolig med grunnflate på 100 m2. Det er ventet at radonforebyggende tiltak på sikt vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst som følge av færre tilfeller av lungekreft.

De nye kvalitetskravene vil ha økonomiske konsekvenser for både private og offentlige byggherrer. Markedet vil avgjøre hvor store deler av kostnadene som vil bli belastet de ulike aktørene. Departementet må forvente at økte byggekostnader vil overføres til kjøpere og leietakere. Det er derfor viktig å fremheve at økt kvalitet skal gjøre det mulig for den enkelte eier og bruker av bygget å bo eller arbeide lengre og bedre i sunne, trygge og universelt utforma bygninger. Vi viser for øvrig til høringsdokumentet (ny Teknisk forskrift) hvor vi i vedlegg har gjort en bredere vurdering av de administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene.

7. Avslutning
Høringsutkastene er tilgjengelig på følgende internettadresser: http://www.regjeringen.no/krd og http://www.be.no.
Departementet ber om uttalelser til forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov innen 1. oktober 2009. Vi ber i tillegg om 
- at høringsuttalelsene sendes elektronisk som word-filer til postmottak@krd.dep.no, og
- at merknader gis direkte til kapitler og enkeltbestemmelser i den kronologi og med de overskrifter som er valgt i høringsutkastene.
Dette vil forenkle vårt videre arbeid vesentlig.
Spørsmål om høringen kan rettes til Kommunal- og regionaldepartementet, tlf 22 24 71 01 og Statens bygningstekniske etat, tlf 22 47 56 00.

Med hilsen

Inger Lindgren e.f
ekspedisjonssjef                                          Ole Molnes
                                                                 avdelingsdirektør

Massemedier
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene

Nasjonalbiblioteket
Kommunal- og regionaldepartementet
Administrativt forskningsfond (AFF)
Advokatforeningen
Akademikernes Fellesorganisasjon
Alpinanleggenes Landsforening (ALF)
AOF Norge
Arkitektbedriftene i Norge
Arkiktektenes Fagforbund
Arkitekthøgskolen i Oslo
Asplan Viak AS
Avantor
AS Backe, AS Ingeniør Gunnar M. Backe
Bedriftsforbundet
Bergen Huseierforening
Betongelementforeningen
Bioforsk
Boligbyggelaget USBL
Boligprodusentenes Forening
Brannfaglig fellesorganisasjon
Brannvernsamarbeidet Mur og Betong
Bygg- og tømmermestrenes forening
Byggaktuelt AS
Byggeindustrien tidsskrift
Byggekostnadsprogrammet
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Byggholt AS
SINTEF Byggforsk
Chr. Michelsens institutt
Civitas AS
Cowi AS
Deltasenteret
Den norske Advokatforening
Den Polytekniske Forening
Det kgl.selskap for Norges vel
Det norske hageselskap
Det norske skogselskap
Det norske Veritas
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB)
ECON Pöyry
Eiendomsspar AS
EL & IT-Forbundet
Energibedriftenes Landsforening
Enova SF
Entra Eiendom AS
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
FAFO
Fagforbundet
Feiermesternes Landsforening
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folkeuniversitetet Øst
Folkeuniversitetet Buskerud/Vestfold
Forbrukerrådet
Forening for Byggesak og Samarbeid
Foreningen Næringseiendom
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG)
Forsvarets ingeniørhøgskole
Forsvarsbygg
Fortidsminneforeningen
Forum for Kommunale Planleggere
Forum for plan- og bygningsrett
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
GeoForum
Gjensidige NOR Forsikring
Glava AS
Grønn Byggallianse
Gunnar Karlsen a.s
Gyproc AS
Holt Eiendom AS
Handels- og Servicenæringens Hovedorg. (HSH)
Handelshøyskolen BI
Helsedirektoratet
Heisleverandørenes Landsforening (HLF)
Heismontørenes fagforening
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Gjøvik (HIG)
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Vestfold (HVE)
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Stord/Haugesund
Hørselhemmedes Landsforbund (HLF)
Icopal AS
Ingeniørenes Hus AS
IngeniørNytt
Innovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
ISIM - Institutt for Industriell miljøforskning
Isola AS
InterConsult Group ASA
Jernbaneverket
Justervesenet
Jøtul AS
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kontrollrådet for betongprodukter
Korrosjons-, Isolasjons- og Stillasbedr. Forening (KIS)
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)
Kuldebransjens samarbeidsutvalg
Kystdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landbrukets HMS
Lindstow Eiendom AS
LUKS
Mattilsynet
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Maxit as
Mesterbrevnemnda
Mesterhus Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Moelven Limtre AS
Multiconsult AS
Nasjonalt folkehelseinstitutt
NCC
Nemko AS
NKF-byggesak
Nordlandsforskning
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bondelag
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Brannskole
Norges Bygg- og eiendomdsforening (NBEF)
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Informasjonsteknologiske høgskole(NITH)
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Statsbaner (NSB) 
Norges Takseringsforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norges Velforbund
Norgips Norge AS
Norsk Akkreditering
Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)
Norsk Bergindustri
Norsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Brannbefals Landsforbund v/ Guttorm Liebe
Norsk Brannvern forening
Norsk Dør- og Vinduskontroll
Norsk Elvarmeforening
Norsk Fjernvarmeforening
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk forening for farlig avfall NFFA
Norsk form
Norsk Gassenter
Norsk Heiskontroll
Norsk Industri
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU
Norsk institutt for luftforskning (NILU)
Norsk Institutt for vannforskning  (NIVA)
Norsk Klimaskjerm
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Limtrekontroll
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Puss- og Mørtelforening
Norsk Rådmannsforum
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi
Norsk Trelastkontroll
Norsk Treteknisk Institutt
Norsk VA-verkforening (NORVAR)
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF)
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling  (NABU)
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske Byggvareprodusenters Forening (NBF)
Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)
Norske Murmestres Landsforening (NML)
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Rørleggerbedrifters Landsforeing VVS (NRL)
Norske Samers Riksforbund
Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)
Norske Varme Isolatørers Forening (VIF)
NOVA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
Olav Thon Gruppen
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
OPAK A/S
ORAS as
Oslo Bolig- og Sparelag
Plastindustriforbundet
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)
Prosessindustriens Landsforening (PIL)
Regjeringsadvokaten
Riksantikvaren
Rogalandsforskning
Rockwool AS
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Rådet for funksjonshemmede
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Samenes Landsforbund
SINTEF Byggforsk
Sivilingeniørutdanningen i Narvik
Siviløkonomene
Skanska Norge AS
Skattedirektoratet
Standard Norge
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning (SLF)
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statens vegvesen
Statkraft
Statsbygg
Statsskog
Stiftelsen for samf. og næringslivsforskn. (SNF)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Takentreprenørenes forening
Techno Consult AS
Teknisk ukeblad
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)
Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)
Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA)
Teknologisk institutt
Transportøkonomisk Institutt
TKS Heis AS
Treforedlingsindustriens Bransjeforening
Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF)
Trelastindustriens Landsforening (TL)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetet på Ås
Veidekke ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Veiledningsinstituttet i Nord-Norge
Velux Norge AS
Østlandsforskning