Detaljregulering for Grønmoområdet i Oslo kommune - stadfesting etter markaloven

Klima- og miljødepartementet viser til oversendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen i Oslo og Viken) den 25. oktober 2019 av detaljregulering for Grønmoområdet i Oslo kommune for stadfesting etter markaloven. Videre vises det til møtet mellom Oslo kommune, Asplan Viak og departementet 13. oktober 2020, samt brev fra Oslo kommune av 7. desember 2020 med oversendelse av revidert plankart og reviderte reguleringsbestemmelser. Planområdet ligger i sin helhet innenfor markagrensen. Detaljreguleringen må følgelig stadfestes av Klima- og miljødepartementet før den får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven, jf. markaloven § 6 andre ledd.

Klima- og miljødepartementet stadfester detaljregulering for Grønmoområdet i tråd med det reviderte plankartet og de reviderte reguleringsbestemmelsene. Dersom det etableres parsell- og skolehager forutsettes det at disse er tilgjengelige for allmenheten.

Sakens bakgrunn

Generelt om planområdet og detaljreguleringen

Bystyret i Oslo kommune vedtok detaljregulering for Grønmoområdet 4. september 2019. Detaljreguleringen er foreslått revidert slik det fremgår av brev av 7. desember 2020 med vedlegg. Departementet vil i det følgende ta utgangspunkt i den reviderte detaljreguleringen. Planområdet utgjør omtrent 490 dekar og ligger i bydel Søndre Nordstrand, rett øst for Klemetsrudkrysset. Oslo kommune eier arealene. Planområdet ligger innenfor markagrensen. 

Grønmoområdet var i perioden 1969 til 2007 hoveddeponi for avfall i Oslo kommune. Grønmos fortid som avfallsdeponi gir visse føringer for forvaltningen av området og for hvilke aktiviteter det kan legges til rette for. Det har særlig sammenheng med at det foregår nedbrytningsprosesser i avfallet. Under bakken er det etablert et system av rør og brønner som fanger opp gass og forurenset sigevann fra deponiet. Gassen transporteres til en energigjenvinningssentral på Klemetsrud, mens sigevannet samles opp i egne sigevannsdammer syd i planområdet. Her renses vannet før det sendes inn på det kommunale avløpsnettet. Over det gamle avfallet er det lagt et "lokk" av jordmasser. Det øverste toppdekket består av ren jord, og er alt fra 1 til 15 meter tykt. Det er nødvendig å holde vegetasjonen på toppdekket nede for å hindre at røtter fra store trær ødelegger anlegget under bakken. Arealene må være tilgjengelige for vedlikehold og overvåking av etterdriftsanleggene. Dette krever tilgang til infrastruktur over og under bakken.

I tillegg til at det foregår etterdrift av deponiet har Renovasjons- og gjenvinningsetaten i dag en gjenvinningsstasjon, mottak og sortering av lopper, og et komposteringsanlegg innenfor planområdet. I skriv av 26. september 2018 fra Oslo kommune v/Plan- og bygningsetaten fremgår at det i avfallsplanen for kommunen er lagt til grunn at det skal være tre gjenbruksstasjoner i Oslo. Disse skal lokaliseres i vest, øst/nord og syd. Videre kommer det frem at Renovasjons- og gjenvinningsetaten har vurdert flere alternative lokaliteter i Oslo syd for etablering av en ny gjenbruksstasjon. Alternative lokaliteter har imidlertid blitt ansett uegnet som følge av at de er vurdert som for små, eller som følge av trafikale eller miljømessige hensyn. Oslo kommune ønsker derfor å beholde og videreutvikle eksisterende gjenbruksstasjon på Grønmo, slik at denne kan tilfredsstille dagens kundegrunnlag og krav. Kommunen ønsker også at området skal være en læringsarena for kretsløpsbasert avfallshåndtering, miljøtenkning, friluftsliv og rekreasjon.

Formålene med planen er i detaljreguleringen beskrevet slik:

• Legge rammer og føringer for utvikling av et moderne og fremtidsrettet gjenbruk – ombruk- og komposteringsanlegg på Grønmo.
• Legge rammer og føringer for utforming av de tidligere deponiområdene på Grønmo slik at disse kan tilrettelegges for variert bruk som allment tilgjengelige friområder.
• Tilrettelegge for opparbeidelse av Sørliveien og Grønmoveien med tilhørende utfartsparkering til friområdene og marka.
• Ivareta hensynet til deponilukkingen og etterdriften av tidligere deponier ved gjennomføring av nye tiltak.

Planområdet reguleres i hovedsak til grønnstruktur – friområde, kommunaltekniske anlegg for behandling av avfall og kompostering, gjenvinning og ombruk, samt tekniske anlegg for etterdrift av tidligere avfallsdeponi. Videre åpner planen for landbruks-, natur- og friluftsformål i form av naturformål og skogbruk. Det åpnes også for opparbeidelse av Sørliveien og Grønmoveien, samt etablering av to offentlige utfartsparkeringsplasser. Planforslaget er konsekvensutredet.

Nærmere om reguleringsbestemmelsene knyttet til grønnstruktur

Detaljreguleringen åpner i hovedsak for formålet grønnstruktur – friområde. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at friområdene skal være offentlige, og at det innenfor disse skal tillates etablert turstier og skiløyper. Reguleringsbestemmelsene åpner for skiløyper med en bredde på seks meter, og det åpnes for asfalterte skiløyper med tre meters bredde. Det åpnes også for tilrettelegging av aktiviteter innen idrett og friluftsliv, herunder skilek, terrengsykling, utetrim, lekeplasser, klatring, frisbeegolf, og aktiviteter innen hundesport. Videre tillates blant annet etablering av leir- og rasteplasser, møteplasser, vegetasjonsbelter, beitemark, og parsell- og skolehager. Innenfor friområdene tillates trasé for læringssti med skilt og informasjonstavler i tilknytning til de nedlagte deponiområdene og anleggene for gjenvinning, kompostering og ombruk.

Det tillates oppført bebyggelse til markastue/bevertning, redskapsboder, verksted, toalett, lager, arenahus og garasje for løypemaskiner/teknisk anlegg etc. innenfor angitte byggegrenser. Totalt kan bebyggelsen utgjøre maksimalt BYA = 180 m².

Nærmere om reguleringsbestemmelsene knyttet til kommunaltekniske anlegg Innenfor planområdet åpnes det for etablering av kommunaltekniske anlegg innen fem delområder, KT1-KT5. Nedenfor gis en kort beskrivelse av disse delområdene. Innen KT1 tillates det oppført etterdriftsanlegg, herunder sigevannsanlegg, gassanlegg, pumpestasjoner, automatikkskap, reguleringsstasjoner, og infrastruktur i bakken. Det tillates oppført gjerder i 2,5 meters høyde, samt et offentlig toalettbygg med maksimal BRA = 50 m². Maksimal gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng skal ikke overstige 4,5 m.

KT2 åpner for bebyggelse og anlegg for kompostering, herunder skjermtak, maskinhall, vekt, pakkeri og infrastruktur i bakken. Det tillates oppført gjerder i 2,5 meters høyde. Maksimal BRA = 1 750 m², og maksimal gesimshøyde for bebyggelsen målt fra gjennomsnittlig planert terreng skal ikke overstige 10 meter. I tillegg skal bruksareal til parkering utgjøre maksimalt BRA = 80 m².

Innenfor KT3 tillates bygg og anlegg for ombruk og sortering, herunder driftsbygninger, sorteringshaller, lager, ombruksverksteder, vekt, infrastruktur i bakken, kompressorhus og gassfakkel. Det tillates oppført gjerder i 2,5 meters høyde. Maksimal BRA = 6 225 m². Maksimal gesimshøyde for bebyggelsen målt fra gjennomsnittlig planert terreng skal ikke overstige 10 meter. I tillegg åpnes det for etablering av parkering på terreng på maksimalt BRA = 400 m².

I delområde KT4 tillates bygg og anlegg for gjenvinning, herunder sorteringsrampe, administrasjonsbygg med infosenter og lager, verksted, garasje, vekt og infrastruktur i bakken. Maksimalt BRA = 6 900 m², og maksimal gesimshøyde for bebyggelsen målt fra gjennomsnittlig planert terreng skal ikke overstige 12 m. Det tillates oppført gjerder i 2,5 meters høyde. I tillegg åpnes det for parkering på terreng på maksimalt BRA = 500 m².

Innenfor det siste delområdet for kommunalteknisk anlegg, KT5, tillates bygg og anlegg knyttet til etterdrift, herunder gassanlegg, pumpestasjoner, automatikkskap, reguleringsstasjoner, infrastruktur i bakken, kompressorhus og gassfakkel. Maksimalt BRA = 650 m². Maksimal gesimshøyde for bebyggelsen målt fra gjennomsnittlig planert terreng skal ikke overstige 10 m. Det skal etableres sikkerhetssoner rundt installasjonene iht. gjeldende regelverk. Det tillates oppført gjerder i 2,5 meters høyde. I tillegg utgjør maksimalt BRA til parkering 100 m².

Beskrivelsene ovenfor er i samsvar med den reviderte detaljreguleringen. Opprinnelig vedtok Oslo kommune å åpne for kommunaltekniske anlegg innenfor seks delområder. I de reviderte reguleringsbestemmelsene er to av delområdene slått sammen, og total tillatt utnyttelse innenfor planområdet er redusert med BRA 6 000 m². Videre har man gått bort fra det opprinnelige forslaget om bebyggelse på opptil 20 meters høyde. Det høyeste bygget som tillates etter revideringen skal ikke overstige 12 meter.

Statsforvalterens vurdering

Statsforvalteren i Oslo og Viken har i sin oversendelse 25. oktober 2019 anbefalt Klima- og miljødepartementet å stadfeste detaljreguleringen for Grønmoområdet i henhold til vedtak av Oslo bystyre 4. september 2019. Statsforvalteren vurderer at planen i hovedsak samsvarer med markaloven § 7 første ledd nr. 2, 3 og 4, og at reguleringen vil være klart bedre enn å opprettholde dagens situasjon. Etter Statsforvalterens syn vil planforslaget være et positivt bidrag for økt tilgjengelighet i Markas randsone, samtidig som en sikrer etterdrift av deponi og en videreføring av gjenvinningsanlegget. Statsforvalteren ber imidlertid departementet ta stilling til omfanget av utvidelsen av eksisterende gjenvinningsanlegg. Videre ber Statsforvalteren om at punkt 6.1 i reguleringsbestemmelsene endres, slik at skiløyper og asfaltering ikke tillates innenfor områdene som er avsatt til naturformål og skogbruk.

Klima- og miljødepartementets vurdering

Rettslige utgangspunkter

Markaloven har som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal også bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Samtidig skal det tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Det følger av markaloven § 4 første ledd at Marka er landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF-område) etter plan- og bygningsloven. I utgangspunktet er bygge- og anleggstiltak forbudt i Marka, jf. lovens § 5 første ledd. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, og omfatter for eksempel oppføring, endring og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep. De bygge- og anleggstiltakene som detaljreguleringen for Grønmoområdet åpner for, rammes i utgangspunktet av forbudet i § 5.

Til tross for at det gjelder et bygge- og anleggsforbud i Marka, kan det allikevel vedtas kommunale planer som åpner for nærmere angitte tiltak, jf. markaloven § 7 første ledd. Slike planer må stadfestes av departementet før de får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven, jf. § 6 andre ledd. Planene kan stadfestes dersom tiltakene etter departementets syn lar seg forene med lovens formål, og departementet kan foreta endringer i planene som det anser nødvendig for at disse skal være i samsvar med lovens formål, jf. §§ 6 annet ledd og 7 annet ledd.

Kommunale planer kan åpne for følgende tiltak i Marka, jf. § 7 første ledd:

1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep
2. stier og løyper etter § 9
3. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål
4. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv., samt områder for igangværende råstoffutvinning

Klima- og miljødepartementet vil i det følgende vurdere om de ulike tiltakene i detaljreguleringen kan tillates i medhold av markaloven. Deretter vil departementet foreta en samlet vurdering av om tiltakene lar seg forene med markalovens formål og om reguleringsplanen skal stadfestes.

Reguleringsbestemmelsene knyttet til grønnstruktur

Som nevnt åpnes det for flere frilufts- og idrettsrelaterte tiltak innenfor delområdene som er regulert til grønnstruktur. For det første åpnes det for turstier og skiløyper. Det fremgår av markalovens § 7 første ledd nr. 2 at kommunale planer kan åpne for slike tiltak. Når det gjelder asfalterte løyper, viser departementet til tidligere praksis hvor det er lagt til grunn at slike kan etableres i ytterkant av Marka "der de ikke vil ha stor innvirkning på områdets karakter og de ikke i vesentlig grad vil innebære fortrengsel av andre brukergrupper eller på annen måte vil ha negativ innvirkning på friluftslivet eller muligheten for naturopplevelse i området", jf. vedtak av 15. desember 2015 om stadfesting av reguleringsplan for Lillomarka idrettspark. Departementet forutsetter at løypene ikke vil komme i konflikt med turveier i området. Videre ber departementet om at Oslo kommune særlig vurderer om det bør etableres skiløyper innenfor delområdene som er regulert til naturformål og skogbruk, jf. punkt 6.1 i planbestemmelsene. Departementet legger for øvrig til grunn at de asfalterte skiløypene verken vil ha stor innvirkning på områdets karakter eller ha negativ innvirkning på friluftslivet og muligheten for naturopplevelse i området.

Videre åpner detaljreguleringen for tilrettelegging av aktiviteter som terrengsykling, utetrim, lekeplasser, klatring, frisbeegolf, og aktiviteter innen hundesport. I friområdene tillates det videre blant annet etablering av leir- og rasteplasser, møteplasser, vegetasjonsbelter, beitemark, og parsell- og skolehager. Etter departementets syn kan det legges til rette for flere av disse aktivitetene uten at dette vil stride mot bygge- og anleggsforbudet i markaloven § 5 første ledd. Av den grunn vil vi i det følgende kun omtale de tiltakene som kan være utfordrende vurdert mot markalovens bestemmelser.

Departementet har i tidligere vedtak godkjent etablering av frisbeegolfbane, se vedtak av 1. oktober 2019 om diskogolfpark i Rælingen kommune. I den saken forelå det riktignok ingen reguleringsplan. Departementet ga imidlertid dispensasjon fra bygge- og anleggsforbudet, jf. markaloven § 15. Det ble blant annet lagt vekt på at frisbeegolf i området ville utgjøre en del av friluftslivet, og at etableringen ville kreve en beskjeden tilrettelegging av området. Disse hensynene gjør seg også gjeldene for Grønmoområdet. Departementet finner følgelig at detaljreguleringen kan åpne for frisbeegolf, jf. markaloven § 7 første ledd nr. 3. Videre mener departementet at det kan tilrettelegges for parsell- og skolehager under forutsetning av at allmenhetens tilgang til disse områdene ikke blir innskrenket.

Reguleringsplanen åpner også for bebyggelse til ulike formål innenfor delområdene som er regulert til grønnstruktur. Det åpnes for etablering av en markastue, samt redskapsboder, verksted, toalett, lager, arenahus og garasje for løypemaskiner/teknisk anlegg. Klima- og miljødepartementet legger til grunn at bebyggelsen har direkte sammenheng med de friluftslivs- og idrettsaktivitetene som planen for øvrig åpner for. Vi finner derfor at det i utgangspunktet kan åpnes for denne bebyggelsen. 

Når det gjelder etablering av markastue, må det imidlertid foretas en nærmere vurdering. Etablering av markastue er et tiltak som ikke naturlig kan henføres under tiltakene som er nevnt i § 7 første ledd nr. 1 til 4. I markalovens forarbeider er det forutsatt at etablering av næringsvirksomhet som den klare hovedregel ikke skal tillates, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) s. 25 og Innst. O. nr. 58 (2008–2009) s. 11. På den annen side er det sterke holdepunkter for at lovgiver vurderte etablering av markastuer annerledes enn øvrig næringsvirksomhet. I odelstingsproposisjonen står det for eksempel på side 25:

For visse tiltak som er tatt opp av enkelte høringsinstanser finner departementet at det ikke vil være hensiktsmessig å gi nærmere retningslinjer. Dette gjelder blant annet for vurderingen og behandlingen av søknader om tiltak i forbindelse med blant annet nedgraving av kabler, etablering av «småkraftverk», tilrettelegging og utbygging for servering i Marka, utfartsparkering, næringsvirksomhet innenfor rammen av begrepet landbruk pluss mv. Detaljene og den nærmere grensedragning i forbindelse med vurdering og behandling av slike tiltak vil måtte utvikles gjennom forvaltningspraksis.

Departementet tok altså til orde for at vurderingen av slike tiltak skulle utvikles gjennom forvaltningspraksis. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen ga flertallet klart uttrykk for at etablering av markastuer skal kunne tillates i medhold av markaloven. På side 11 står det: 

Flertallet peker på at serveringsstedene i Marka er en viktig del av friluftstilbudet i Marka, og at disse gjør bruk av Marka mer attraktiv. Slik næringsvirksomhet er derfor i tråd med formålet i loven. Flertallet vil understreke at forbudet mot ny næringsvirksomhet og utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet ikke må være til hinder for etablering av nye serveringssteder for brukerne av Marka, samt utvidelser og modernisering av eksisterende serveringssteder innenfor markagrensen. 

På bakgrunn av uttalelsene i odelstingsproposisjonen og innstillingen fra energi- og miljøkomiteen, finner Klima- og miljødepartementet at etablering av markastue er et tiltak som det kan åpnes for i medhold av markaloven.

Reguleringsbestemmelsene knyttet til kommunaltekniske anlegg

De kommunaltekniske byggene åpner for det første for etterdriftsanlegg etter Grønmos fortid som hoveddeponi for avfall i Oslo. For det andre legges det til rette for avfallshåndtering gjennom gjenvinningsanlegg, anlegg for ombruk og sortering, samt komposteringsanlegg. Det må følgelig vurderes om etterdriftsanlegg og anlegg for avfallshåndtering regnes som "offentlige infrastrukturanlegg", jf. markaloven § 7 første ledd nr. 4.

Offentlige infrastrukturtiltak er ikke definert i markaloven eller i lovens forarbeider. Med infrastruktur menes gjerne den underliggende strukturen som trengs for at et samfunn skal fungere. I markaloven er det gitt eksempler på hva som regnes som offentlige infrastrukturanlegg, nemlig veier, jernbane, dammer osv. I markalovens forarbeider er det ikke beskrevet nærmere hva som menes med offentlige infrastrukturtiltak. Det fremgår imidlertid at bakgrunnen for regelen er at "visse slike tiltak og funksjoner vanskelig kan unngås på grunn av det samfunnsmessige og funksjonelle behovet for slike anlegg". Ved vurderingen av om et offentlig tiltak utgjør et infrastrukturanlegg, vil det følgelig være relevant å se hen til det samfunnsmessige og funksjonelle behovet for anlegget.

Klima- og miljødepartementet har i brev av 14. november 2017 gitt uttrykk for at betegnelsen infrastruktur kan forstås i snever eller vid forstand. Fra brevet hitsettes:

Infrastruktur i snever forstand dekker anlegg i forbindelse med transport, energiforsyning, vann- og avløpstjenester og kommunikasjon. I vid forstand kan infrastruktur også omfatter grunnleggende institusjoner i et samfunn. En slik forståelse av begrepet infrastruktur inkluderer blant annet utdanningsinstitusjoner, helse- og omsorgsinstitusjoner, grunnleggende finansinstitusjoner, kultur og sportsinstitusjoner, og justisvesenet. (…)

"Offentlig infrastrukturanlegg" er i markaloven § 7 første ledd nummer 4 eksemplifisert "som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv." Valget av eksempler tyder på at det er den snevre forståelsen av infrastruktur som er dekket av bestemmelsen. Eksemplene viser til transport (veg, jernbane), energiforsyning (kraftledninger) og vann- og avløpstjenester (dammer, vannforsyningsanlegg). De viser ikke til bygging av skoler, eldresenter, idrettsanlegg o.l. Selv om eksemplene ikke er uttømmende, tyder bruken av subjunksjonen "som" på at eksemplene angir en retning
for hvordan offentlig infrastrukturanlegg skal forstås.

Forarbeidene bruker de samme eksemplene på offentlig infrastruktur som de som fremkommer direkte av loven. Unntaket er i forarbeidene begrunnet med at "slike tiltak og funksjoner vanskelig kan unngås på grunn av det samfunnsmessige og funksjonelle behovet for slike anlegg".

Dette taler også for at bestemmelsen sikter til en snever forståelse av infrastruktur, ettersom offentlige institusjoner kan plasseres utenfor Markagrensen, mens vannforsyning og veg vanskeligere kan legges andre steder enn der vannet er eller dit transporten skal.

Det generelle bygge- og anleggsforbudet i markaloven § 5 gjelder også for det offentlige. At idrettsanlegg er omtalt som et eget unntak i markaloven § 7 første ledd nummer 3 taler for at offentlig infrastrukturanlegg etter markaloven § 7 første ledd nummer 4 ikke omfatter offentlige institusjoner mer generelt.

Departementet fant dermed at markaloven § 7 første ledd nr. 4 kun åpner for offentlige infrastrukturanlegg i snever forstand. Etter Klima- og miljødepartements syn er etterdrift av deponi og avfallshåndtering grunnleggende i samfunnet, og det er sentralt at slike anlegg plasseres i rimelig nærhet til husholdninger o.l. som skal benytte denne infrastrukturen. På den annen side kan slike anlegg som regel etableres utenfor Marka. Denne typen tiltak skiller seg følgelig fra de eksemplene som er nevnt i markaloven § 7 første ledd nr. 4, som vanskelig kan etableres andre steder. Ved vurderingen av om detaljreguleringen kan åpne for de kommunaltekniske anleggene innenfor delområdene KT-1-KT5, har departementet lagt vekt på at anleggene i stor grad representerer en videreføring av dagens virksomhet. Det er lagt til grunn i markalovens forarbeider at eksisterende anlegg kan videreføres og inngå i bindende arealplan, jf. Ot.prp. nr. 28 (2008-2009) s. 6 og s. 25. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at detaljreguleringen kan åpne for etterdrift og avfallshåndtering innenfor delområdene KT1-KT5 i medhold av markaloven § 7 første ledd nr. 4.

Utfartsparkeringer og opprusting mv. av Sørliveien og Grønmoveien

Detaljreguleringen åpner videre for to utfartsparkeringer, P1 og P2. P1 er lagt i tilknytning til Grønmoveien sør i planområdet, mens P2 er planlagt i tilknytning til Sørliveien nord i planområdet. Det er også åpnet for opprusting av Sørliveien og Grønmoveien. Langs Sørliveien er det åpnet for ny gang- og sykkelvei, og langs Grønmoveien åpnes det for fortau.

Departementet finner at etablering av utfartsparkeringer, opprusting av eksisterende veier, og etablering av gangvei, sykkelvei og fortau kan tillates innenfor rammene av markaloven, jf. § 7 første ledd nr. 4. Disse infrastrukturtiltakene vil gjøre det lettere for flere å komme seg ut i marka. Dette er i tråd med lovens formål om "fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett".

Hvorvidt tiltakene lar seg forene med lovens formål

Klima- og miljødepartementet vurderer dernest om tiltakene lar seg forene med lovens formål, jf. markaloven § 7 andre ledd første punktum. Som nevnt har markaloven som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Videre skal loven bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, samtidig som det skal tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål, jf. § lovens 1.

Etter departementets syn er detaljreguleringen forenlig med markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. I planforslaget tilrettelegges det for at store deler av planområdet vil være tilgjengelig for allmennheten, i motsetning til dagens situasjon hvor området hovedsakelig er utilgjengelig. Planforslaget åpner for friluftsliv og ulike former for aktiviteter som kommer en bred andel av befolkningen i området til gode. Videre vil utfartsparkeringene legge til rette for økt bruk av nærliggende områder i Marka. Departementet mener også at planforslaget hensyntar etterdrift av deponiet og en videreutvikling av gjenvinningsanlegget på en god måte.

Planområdet er etter departementets syn et særegent område som følge av den tidligere deponivirksomheten. Områdets fortid som hoveddeponi over mange år setter begrensninger for forvaltningen av området, slik det er redegjort for innledningsvis. Departementet finner at planforslaget vil føre til en utnyttelse av planområdet som er klart bedre enn å opprettholde dagens situasjon. Planforslaget vil være et positivt bidrag for økt tilgjengelighet i Markas randsone, samtidig som etterdrift av deponi og videreføring og utvidelse av gjenvinningsanlegget er sikret.

Sentralt i departementets vurdering er videre at planforslaget ikke kommer i konflikt med formålene om at loven skal "bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner". Det vises blant annet til konsekvensutredningen for naturmiljø av 18. september 2015, hvor det blant annet fremgår at planforslaget ikke medfører skade på kjente naturverdier. Det er for øvrig heller ikke oppdaget kulturminner i planområdet.

Som nevnt under Statsforvalterens vurdering av saken, har Statsforvalteren bedt departementet ta stilling til omfanget og høyder av total tillatt bebyggelse. Statsforvalteren oversendte detaljreguleringen til departementet forut for revideringen høsten 2020. I de reviderte reguleringsbestemmelsene er tillatt utnyttelse innenfor planområdet redusert med BRA 6 000 m². Videre har kommunen gått bort fra det opprinnelige forslaget om bebyggelse med en høyde på opptil 20 meter. Reguleringsbestemmelsene åpner nå for maksimal gesimshøyde på 12 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng innenfor KT4. Innenfor KT1 åpnes det nå for maksimal gesimshøyde på 4,5 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng, og maksimal gesimshøyde på 10 meter innenfor de øvrige kommunaltekniske delområdene. Etter at omfanget og høyden av bebyggelsen er redusert i henhold til den reviderte detaljreguleringen, finner departementet at bebyggelsen ligger innenfor det som kan tillates etter markaloven.

Forholdet til prinsippene i naturmangfoldloven § 8 flg.

Ifølge naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Klima- og miljødepartementet mener at de utredninger som er foretatt innebærer at det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i saken, og på bakgrunn av hvor lite naturmangfold som blir berørt i saken foretas ikke en nærmere vurdering av de øvrige miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet stadfester detaljregulering for Grønmoområdet i tråd med det reviderte plankartet og de reviderte reguleringsbestemmelsene. Dersom det etableres parsell- og skolehager forutsettes det at disse er tilgjengelige for allmenheten.

Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør

Andreas Akerlie Arntzen rådgiver

Kopi: Statsforvalteren i Oslo og Viken