Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark

Klima- og miljødepartementet mener at tiltaket etter en konkret vurdering er innenfor det loven gir anledning til å planlegge for. Departementet stadfester reguleringsplanen for Lørenskog vinterpark vedtatt av Lørenskog kommune 9. september 2015.

Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1. oktober 2015 av reguleringsplan for Lørenskog vinterpark i Lørenskog kommune for stadfesting etter markaloven.

Klima- og miljødepartementet mener at tiltaket etter en konkret vurdering er innenfor det loven gir anledning til å planlegge for. Departementet stadfester reguleringsplanen for Lørenskog vinterpark vedtatt av Lørenskog kommune 9. september 2015.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark som ble vedtatt av Lørenskog kommunestyre 9. september 2015. En mindre del av planområdet ligger innenfor markagrensen (ca.10 av 130 daa).

Tillatelse til å igangsette arbeidet med planen etter markaloven § 6 ble gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 7. november 2013.

Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av Norges første innendørs skianlegg for alpint og langrenn. I tilknytning til anlegget skal det etableres et område med relaterte aktiviteter, som serveringssteder og spesialbutikker for vintersport. Planene omfatter videre kurs- og konferansehotell, skolebygg for ski- eller idrettsrelaterte utdanningsinstitusjoner (vinterakademi), diverse næringsarealer og botilbud for studenter eller ansatte ved parken.

Planområdet er på ca. 130 daa og ligger ved Skårerødegården/Haneborgåsen i Lørenskog kommune. Planområdet avgrenses av E6 i nordvest, Marka i nordøst, skogs- og landbruksområder i øst og sør, avkjøring fra fylkesvei 163 i sørvest og møbelbutikken Skeidar i vest. Planområdet består av gårdstunet til Skårerødegården, eneboligtomta Ødegårds vei 10 E, skog og høyspenttrase. Foruten gårdstunet til Skårerødegården og eneboligtomta Ødegårds vei 10 E, er planområdet ubebygget.

Det er den øvre delen av selve skihallen som vil etableres innenfor markagrensen. Alle andre tiltak vil plasseres utenfor Marka. Selve skihallen vil beslaglegge ca 5 daa. Tiltakshaver viser ifølge Fylkesmannen til at det ikke er mulig å oppnå den ønskede høydeforskjell utenfor Marka uten et vesentlig større inngrep. Ved å legge anlegget innenfor markagrensen vil høydeforskjellen oppnås med et mindre dominerende bygg.

Det har under behandlingen av saken i departementet kommet inn merknader fra Bent Bolstad som mener den delen av Marka som berøres er et attraktivt frilufts- og turområde som er særlig sårbart og blir sterkt forringet av tiltaket. Bolstad viser blant annet til at tiltaket ligger nærme eksisterende tursti og at det sterkt vil forringe områdets tilgjengelighet og kvaliteter som et attraktivt frilufts-/tur-/skogområde, og er redd vedtaket vil skape presedens og gjøre det enklere med ulike typer inngrep i både i denne og i andre deler av Marka.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen viser til at det er en mindre del av skianlegget som ligger innenfor markagrensen. Fylkesmannen påpeker at naturopplevelsen og muligheten til å utøve friluftsliv i området der skihallen skal plasseres, vil bli negativt påvirket. Området ligger imidlertid helt i utkanten av Marka i et område med stor støybelastning fra E6. På grunn av miljøbelastningen fra veien brukes området ifølge Fylkesmannen lite til naturopplevelse, idrett og friluftsliv i dag.

Området har derimot en viktig funksjon som adkomstområde for turer innover i Marka. Stiforbindelse rundt hallen er sikret i reguleringsbestemmelser slik at gangforbindelser videre inn i Marka og mellom markaområdene på begge sider av E6 ifølge Fylkesmannen er ivaretatt.

Fylkesmannen viser til at øst- og nordsiden av skihallen skal revegeteres med stedegne arter for å oppnå naturlig overgang til Marka. Det er ikke registrert truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle naturtyper i området innenfor Marka.

Fylkesmannens mener føringene som ble gitt i forbindelse med tillatelse til oppstart av planarbeidet er tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesmannen anbefaler at Klima- og miljødepartementet stadfester den delen av reguleringsplanen for Lørenskog vinterpark som ligger innenfor Marka.

Fylkesmannen har i e-post 4. november 2015 kommentert merknadene fra Bent Bolstad og påpekt at de i hovedsak gjelder den delen av planen som ligger utenfor markagrensen. Fylkesmannen kan ikke se at stier innenfor markagrensen vil bli direkte berørt av skihallen. Én sti vil få relativ kort avstand til skihallen. Skihallens øst- og nordside skal revegeteres for å oppnå en mest mulig naturlig overgang til turområde. Planbestemmelsene sikrer at inngrep under anleggsperioden vil skje innenfor planavgrensningen og at arealene revegeteres etter ferdigstillelse av byggetiltak.

Departementets vurdering

Etter markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan som vedrører Marka, stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Lørenskog kommunes vedtak av reguleringsplan for Lørenskog vinterpark skal stadfestes. Det betyr at departementet skal avgjøre om reguleringsplanens tiltak skal tillates innenfor Marka.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et riktig variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Innenfor Markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. markaloven § 5. I utgangspunktet rammer dette forbudet også utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet og annen virksomhet.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for (tiltak i landbruket, stier og løyper, idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål samt infrastrukturtiltak).

Blant annet på bakgrunn av uttalelser i forarbeidene er det likevel etter departementets syn klart at loven må forstås slik at den også åpner for planlegging av andre tiltak enn de som er nevnt i § 7. Vurderingen må skje ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak, der hensynet til lovens formål vil være avgjørende.

Langrenn og alpint er tradisjonelle markaidretter som omfattes av lovens formålsparagraf. Bygging av innendørshaller for disse idrettene er derimot ikke en slik type tilrettelegging som faller innenfor formålet med loven. Slike hallanlegg vil også som oftest være i konflikt med lovens øvrige formål, både fordi bygningen i seg selv vil redusere muligheten for friluftsliv og naturopplevelse. Anleggene vil heller ikke være åpne for allmennheten.

I denne konkrete saken er det imidlertid bare en mindre del av bygget – ca 5 daa – som vil ligge innenfor markagrensa. Resten av bygget vil ligge utenfor Marka. Planområdet er på ca. 130 dekar og avgrenses av E6 i nordvest, som også skiller området fra Gjelleråsmarka. Omlag 10 daa av det nordligste området av arealplanen er innenfor Marka. Dette området består av skog i åsen på nordsiden av Skårerødegåden.

Av planbestemmelsene samt dokumentene fra kommunens behandling av plansaken 9. september 2015, fremgår det at skibakkens lengste løp blir på ca. 480 meter med en høydeforskjell på ca. 80 meter. Det skal benyttes lyse, til dels transparente materialer som skal gi et «vinterlig» uttrykk til skihallens fasader. Utvendig skal veggene skifte mellom å være gjennomskinnelige og gjennomsiktige, rette og skrå. Skihallens takformasjon skal følge terrenget og maks tillatt takhøyde over opprinnelig terreng er 12 meter. Høyden opplyses å være nødvendig for å romme skiheis og takkonstruksjoner med kraftige dragere, ettersom det er ønskelig med minst mulig søyler i skibakken. Utvendig vil taket utkrages med sikte på mer «naturlige» avslutninger mot terrenget.

Departementet viser til Fylkesmannens uttalelse i tillatelsen til oppstart av planarbeid:

Fylkesmannen er enig i at det er få andre steder sentralt i regionen som kan kombinere nærheten til jernbanenettet med et terreng og med ubebygde arealer som er egnet for et slikt anlegg. Videre vil Fylkesmannen påpeke at de områdene som ligger innenfor markagrensa ligger helt i utkanten av marka i et område med stor støybelastning fra E6.

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.

Ifølge naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Det er ikke registrert spesielt viktige arter eller naturtyper i den delen av planområdet som ligger innenfor Marka, verken i Naturbase eller Artskart. Det er derimot registrert viktige naturtyper i de øvrige delene av planområdet, blant annet Svarttjernbekken og Djupedalsbekken, som begge er ravinedaler med naturtypen gråor-heggeskog, klassifisert med hhv viktig og lokalt viktig verdi. Konsekvensutredning for de biologiske verdiene i området er utført av Norsk Institutt for naturforskning i 2014 (NINA Rapport 1068).

Området nord og øst rundt hallen mot skogområdene i og utenfor Marka, er i reguleringsplanen sikret tilbakeført med stedegen vegetasjon etter gjennomføring av tiltaket.

Delen av planområdet som ligger i Marka er forholdsvis bratt og etter det departementet har fått opplyst, relativt lite brukt som rekreasjonsområde. Det går imidlertid en sti rett nord for planområdet. Hallen vil ikke komme i konflikt med denne stien, men vil ligge forholdsvis nær den.

Utenfor Marka vil hallen bygge ned et skogområde med stier. Konsekvensene for denne delen av planområdet er ikke gjenstand for vurdering fra departementet i saken her. Departementet vil for ordens skyld likevel bemerke at planen sikrer turforbindelse mellom markaområdene på hver side av E6 gjennom etablering av en forbindelse langs Djupdalsbekken opp til undergangen under E6 og ved at stier i øst-vest retning som går gjennom planområdet utenfor Marka vil føres rundt på oversiden og nedsiden av hallen.

Departementet anser at kunnskapsgrunnlaget i saken her er tilstrekkelig jf. naturmangfoldloven § 8. Føre var-prinsippet i naturmangfoldloven § tillegges derfor liten vekt.

Prinsippene i naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning er vurdert. Området utenfor planområdet er forholdsvis tungt utbygd, med blant annet E6, fylkesvei 163 og møbelbutikken Skeidar. Skihallen med tilhørende fasiliteter vil innebære ytterligere belastning. I saken her vurderer departementet imidlertid kun den delen av planen somligger innenfor Marka. Byggetiltakene innenfor markagrensen anses ikke å påvirke verdifullt naturmangfold.

Prinsippene om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver etter naturmangfoldloven § 11 og lokalisering etter naturmangfoldloven § 12 får mindre betydning i saken. Det pålegges ikke kostnader for tiltakshaver i departementets vedtak. Når det gjelder mulig alternativ plassering, viser departementet til tiltakshavers opplysninger om at det ikke er mulig å oppnå den ønskede høydeforskjell utenfor Marka uten et vesentlig større inngrep/mer dominerende bygg.

Departementet mener saken her er spesiell i og med at den gjelder et omfattende idrettsanlegg for innendørs utøving av tradisjonelle markaidretter, hvor en forholdsvis liten del av anlegget strekker seg så vidt innenfor markagrensa. Departementet legger til grunn at dersom anlegget skal plasseres i det aktuelle området, er det nødvendig å gå litt inn i Marka for å unngå et betydelig mer dominerende bygg. Et mer dominerende bygg utenfor markagrensa vil ikke nødvendigvis vil være bedre for hensynene markaloven skal ivareta. Delen av Marka som berøres er uten viktige naturverdier. Den har heller ikke høy verdi for friluftsliv, isolert sett. Arealet ligger helt i utkanten av Marka i et område med stor støybelastning fra E6. Departementet kan ikke se at hallen vil få betydelige negative konsekvenser for den nærliggende stien rett nord for planområdet. Tiltaket vil kunne virke som støyskjerm og dermed bidra til å bedre forholdene i nærområder både innenfor og utenfor markagrensa. Departementet bemerker videre at anlegget vil bidra til å fremme fysisk aktivitet med muligheter for organisert og uorganisert idrett. Departementet ser det som viktig å få barn og unge ut i aktivitet, noe som også vil bidra til å bedre folkehelsen.

Konklusjon

Departementet kan ikke se at den delen av anlegget som ligger i Marka vil få nevneverdige negative konsekvenser for friluftsliv og naturopplevelse og finner etter en konkret vurdering at markaloven, sammenholdt med naturmangfoldloven kapittel II, gir hjemmel til å tillate tiltaket.

Vedtak

Lørenskog kommunes vedtak 9. september 2015 av reguleringsplan for Lørenskog vinterpark stadfestes.

 

Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør
Hege Feiring
seniorrådgiver