Utvalgte hurtiglenker

    Rapporter og planer

    Dette er Handlingsplanen for søkerlandene

    Rapport | Dato: 11.03.2004 | Utenriksdepartementet

    Dette er Handlingsplanen for søkerlandene

    Med Handlingsplanen for søkerlandene til EU ønsket Regjeringen å skape en plattform for et bredt og forsterket samarbeid med søkerlandene. Handlingsplanen ble vedtatt i 2001, og har strukket seg over tre år til 2003. Til sammen er det gitt mer enn 285 millioner kroner i økonomisk støtte til flere hundre prosjekter i de tolv søkerlandene.

    I denne sluttrapporten kan du lese om noen av de mange prosjektene som har vært gjennomført. Det finnes også mye informasjon på internett. Klikk på menyvalgene i venstre marg og lær mer om det store engasjementet som prosjektdeltakere og støttespillere har vist, og de resultatene som er oppnådd.


    Bedre forhold for de innsatte i latviske fengsler har vært en prioritert oppgave.


    Hensikten med Handlingplanen

    Målet med handlingsplanen har vært å stimulere til økt kontakt mellom Norge og hvert enkelt søkerland. Det har skjedd ved å støtte prosjekter som har hatt fokus på samarbeid og nettverksbygging over et bredt spekter. Både mellom myndighetene i Norge og det enkelte søkerland, men også mellom aktører i arbeids- og næringsliv, det sivile samfunn, frivillige organisasjoner samt på det akademiske og kulturelle området.

    Fra Norges side har det vært naturlig at hovedtyngden av innsatsen overfor søkerlandene ble rettet inn mot Østersjøregionen – Estland, Latvia, Litauen og Polen. I samarbeid med søkerlandene har man prioritert prosjekter som har bidratt til å lette landenes vei til EU og det indre marked (EØS), og samtidig bidra til en effektiv oppfølging av de forpliktelsene som medlemsskapet innebærer for dem.
    Et lavterskelsenter for HIV-smittede er et eksempel på smittevern i praksis

    Bilateral Europaseksjon i Utenriksdepartementet har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med Handlingsplanen, og har vært ansvarlig for å følge opp det enkelte prosjektet i prosjektperioden.

    Hva har vært hovedfokus?

    De største innsatsområdene under Handlingsplanen for søkerlandene til EU har vært miljø, styrking av administrativ kapasitet, utdanning, helse og rettsapparatet. Justisområdet har i hele perioden fra 2001 til 2003 økt i omfang og betydning.


    Varme og omsorg er like viktig som tekniske hjelpemidler



    Det er opprettet dialog med de fleste tiltredelseslandene samt kandidatlandene Romania og Bulgaria om implementering av Schengen-standarder.

    I grove trekk kan de mange prosjektene grupperes i følgende innsatsområder:

    • Demokrati- og institusjonsbygging: Prosjekter som har bidratt til å styrke administrativ kapasitet, sivilsamfunnet og grunnleggende rettigheter. Kvinner og minoritetsgrupper har hatt særlig fokus blant annet gjennom tiltak mot handel med kvinner og barn. De viktigste prosjektene som er støttet er gjennomført i de baltiske landene samt Tsjekkia, Slovakia, Bulgaria, Romania og til dels Polen.

    • Justisområdet: Prosjekter som har bidratt til styrking av rettssystemet, politisamarbeid og arbeid rettet mot korrupsjon. Har omfattet de fleste av søkerlandene men fokus har spesielt vært rettet mot de baltiske landene ( forholdene i fengslene), Tsjekkia og Slovakia (Schengen), Bulgaria og Romania (anti-korrupsjon).

    • Miljøtiltak og bærekraftig utvikling: Prosjekter som har bidratt til å forbedre miljøsituasjonen gjennom overføring av kunnskap og teknologi samt styrking av miljøvernforvaltningen. Hovedvekten av prosjektene har vært gjennomført i Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, de baltiske landene og delvis også på Malta.

    • Helse: Prosjektstøtten har i hovedsak vært rettet mot de baltiske landene og Polen. En av årsakene til dette er at helse er et viktig satsnings- og samarbeidsområde for alle landene i Østersjøområdet. Et gjennomgående tema er bekjempelse av hiv/aids, tuberkulose og smittevern i vid forstand.

    • Utdannings- og forskningssamarbeid: Norge har gitt betydelige bidrag til utveksling av studenter og lærere ved høyskoler innen yrkesfag mellom Norge og søkerlandene. Prosjektene har bidratt til nettverksbygging mellom de akademiske miljøene blant annet gjennom EU-programmene Leonardo da Vinci og Sokrates. Utdannings- og forskningssamarbeidet har vært spesielt viktig i forholdet til de baltiske landene og Polen. Prosjektene har gjort det mulig å gjennomføre student- og elevutveksling mellom EFTA/EØS-land og søkerlandene til EU, selv om dette ikke er omfattet av EØS-avtalen.

    Hva har man oppnådd med Handlingsplanen?

    Med handlingsplanen har Norge etablert en plattform for samarbeid på mange områder med søkerlandene til EU. Det er utviklet kontakt og nettverk mellom myndigheter, arbeids- og næringsliv, det sivile samfunn, frivillige organisasjoner og på det akademiske og kulturelle området. Gjennom samarbeidet har man ønsket å bidra til økt sikkerhet, stabilitet og bærekraftig utvikling og vekst i Europa.

    Norge har bidratt til å styrke søkerlandenes forutsetninger for å bli medlemmer av EU og deltakere i det indre marked/EØS. Norske interesser og samarbeidet i EØS er samtidig ivaretatt. Dette berører for eksempel rammevilkår for næringsvirksomhet, utvidelsen av et marked for norsk olje og gass, integrasjon av elektrisitetsmarkedene samt gjennomføring av felles miljøregler.

    Veien videre

    Romania og Bulgaria forhandler fortsatt EU-medlemskap. Norge vil videreføre støtteordningene for de to landene gjennom Handlingsplanen for søkerlandene til EU i 2004. Mer informasjon om dette finner du på Utenriksdepartementets hjemmesider.

    Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Malta og Kypros blir EU-medlemmer i mai 2004. Gjennom EØS-utvidelsesavtalen er det opprettet to nye finansieringsordninger rettet mot de fattigste landene i det utvidete EØS-området - en EØS-ordning og en særskilt norsk ordning.

    Ordningene har som formål å bidra til reduksjon av økonomiske og sosiale forskjeller i EØS, særlig i de nye medlemslandene. Disse ordningene skal være mottagerstyrt. Det betyr at prosjektene som mottar støtte er forankret i landene selv og at de samsvarer med de prioriteringer landene selv har bestemt.

    Mer informasjon om dette vil du finne på nettsidene til Europaportalen.

    Les mer:

    Til toppen