Differensiert arbeidsgiveravgift og foretak i vanskeligheter

Etter avklaringer med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal det legges til grunn en ny forståelse av reglene om statsstøtte til foretak i vanskeligheter, som også får betydning for Skatteetatens behandling av pågående saker.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte og er godkjent av ESA etter ESAs retningslinjer for regionalstøtte. Etter disse retningslinjene er det forbud mot å gi støtte til foretak i vanskeligheter, som definert i retningslinjene for rednings- og restruktureringsstøtte (ESAs «Guidelines on State aid for rescuing and restructuring non-financial undertakings in difficulty»).

Forbudet mot å gi statsstøtte til foretak i vanskeligheter gjelder også andre former for statsstøtte innenfor EU/EØS. Begrunnelsen for forbudet er hensynet til at det indre marked skal fungere effektivt.

Det har siden juli 2014 fremgått av det årlige stortingsvedtaket om avgifter mv. til folketrygden at arbeidsgivere som etter retningslinjene anses for å være i økonomiske vanskeligheter, ikke kan benytte reduserte satser. Foretak i vanskeligheter kan likevel benytte reduserte satser innenfor et årlig fribeløp, jf. grensene for bagatellmessig støtte.

Vurderingen av om et foretak skal anses for å være i vanskeligheter etter EØS-reglene, beror på visse objektive, alternative kriterier. Ett av kriteriene er at mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt som følge av akkumulerte tap. Dette kriteriet gjelder ikke for små og mellomstore selskaper (SMB) som har eksistert i mindre enn tre år.

Vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt, skal som utgangspunkt bygge på balansen i sist avlagte årsregnskap. Det er tidligere avklart at mellombalanse, der balansedato er etter sist avlagte årsregnskap, likevel kan legges til grunn for vurderingen.

Som følge av at dette kriteriet bygger på regnskapsmessige størrelser, kan vurderingen få ulikt utfall avhengig av hvilken regnskapsstandard foretaket benytter. Det vises til at god regnskapsskikk (GRS) i hovedsak bygger på historiske kostpriser, mens IFRS eller forenklet IFRS i større grad krever eller tillater at eiendeler måles til virkelig verdi.

Etter dialog med ESA er det nå avklart at vurderingen av om mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt, kan bygge på virkelig verdi av eiendelene, selv om verdiene i det avlagte regnskapet er lavere. Det betyr at vurderingen av eiendelenes verdi for dette formål, kan bygge på andre generelt anerkjente regnskapsstandarder i Norge enn den foretaket benytter. Vurderingen av eiendelenes verdi kan alternativt også bygge på skattemessige formuesverdier.

Positive differanser mellom eiendelers verdi målt etter andre anerkjente regnskapsstandarder (eventuelt skattemessige formuesverdier) og verdiene i det avlagte regnskapet, kan dermed legges til opptjent egenkapital ved vurderingen av om mer enn halve selskapskapitalen er tapt.

Reglene om støtte til foretak i vanskeligheter er ikke ment å treffe foretak som er økonomisk levedyktige. Den nye forståelsen skal sikre at reglene blir praktisert mer i tråd med hva som er formålet med reglene.

Departementet ber om at den nye forståelsen gjøres kjent for virksomhetene og Skatteetaten, og legges til grunn for tidligere inntektsår, jf. fristene i skatteforvaltningsloven, og fremover.

Det betyr at saker om differensiert arbeidsgiveravgift som er under behandling, vurderes på nytt i lys av den nye forståelsen av regelen. Støttemottaker skal gis mulighet til å dokumentere at virkelig verdi av eiendelene er høyere, dvs. at det foreligger merverdier utover verdiene som fremgår av balansen i regnskapet hvis man legger en annen anerkjent regnskapsstandard til grunn.

Hvis støttemottaker ikke anses å ha tapt mer enn halvparten av selskapskapitalen basert på skattemessige formuesverdier, trenger ikke støttemottaker legge frem ytterligere dokumentasjon. Departementet ber Skatteetaten følge opp de pågående sakene på en hensiktsmessig måte slik at den nye forståelsen legges til grunn.

Definisjonen av foretak i vanskeligheter under Gruppeunntaksforordningen (GBER) og i andre retningslinjer har et tilsvarende kriterie som definisjonen som ligger til grunn for retningslinjene for regionalstøtte. Vi ber om at den nye forståelsen legges til grunn også ved vurderingen av om mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt for støtteordninger under GBER, som eksempelvis Skattefunn, og for ordninger under andre retningslinjer.

Med hilsen

Omar G. Dajani  e.f.
ekspedisjonssjef

Martin Børresen
avdelingsdirektør