Dokument 8:160 S (2018-2019) - Representantforslag om rettferdig skattlegging av internasjonale selskap

Jeg viser til forslaget fra representantene Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Freddy Andre Øvstegård og Arne Nævra, der det bes om at regjeringen utreder ulike sider ved skattleggingen av multinasjonale selskap. I forslaget fremheves det at verdens fellesskap taper store skatteinntekter hvert år på grunn av lav beskatning av multinasjonale selskaper.

Det er riktig at multinasjonale selskaper kan oppnå lav beskatning på deler av overskuddet. En av grunnene til det er at de gjennom skatteplanlegging kan utnytte svakheter i nasjonalt og internasjonalt regelverk til å flytte skattbart overskudd fra konsernselskap i land med høy skattesats til konsernselskap i land med lav eller ingen beskatning av inntekten. Gjennom OECD/G20s BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting Project) er det oppnådd enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Dette er også fulgt opp med en rekke endringer og forslag til endringer i våre skatteregler, blant annet:

• Rentebegrensningsregelen er strammet inn.
• Utbytte fra utenlandske selskap er ikke skattefritt etter fritaksmetoden hvis det utdelende selskap har fått fradrag for utbyttet.
• Hjemmehørendebegrepet for selskaper er strammet inn og skal motvirke tilpasninger.
• Det er innført land-for-land rapportering til skattemyndighetene for store multinasjonale foretak.
• Det er fremmet forslag om lovfesting av omgåelsesregelen.
• Vi tar sikte på å sende et forslag om kildeskatt på renter og royalty på høring.

Men viktige utfordringer gjenstår. Digitalisering av økonomien forsterker utfordringene med beskatning av multinasjonale selskaper samtidig som det oppstår nye problemstillinger. Inclusive Framework er et samarbeidsorgan med 129 medlemsland som ble opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet. De leder det internasjonale arbeidet for å finne globale løsninger for mer effektiv og rettferdig skattelegging i den digitale økonomien.

Inclusive Framework sendte i februar ut et høringsnotat med flere forslag for å møte skattemessige utfordringer i den digitale økonomien, og det ble avholdt en offentlig konsultasjon. Basert på høringsnotatet og den offentlige konsultasjonen er det utarbeidet en plan for det videre arbeidet. Arbeidsprogrammet består av to deler (pilarer).

Den første delen omhandler endringer i reglene for fordeling av beskatningsrett mellom land. Digitalisering av økonomien innebærer at selskap i økende grad kan betjene et marked uten å være fysisk til stede i landet markedet ligger. Det legger press på de internasjonale reglene om hvilke land som skal kunne skattlegge inntekten. Forslagene innebærer en forskyvning av beskatningsrett mellom land, med økt beskatningsrett til landene der kundene eller brukerne befinner seg.

Den andre delen gjelder regler som skal motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Denne delen av arbeidet skal håndtere gjenstående problemstillinger gjennom regler som skal sikre at multinasjonale selskap skattlegges over et visst minimumsnivå.

Målet i arbeidsplanen er å komme frem til internasjonal enighet om løsninger som skal presenteres i en rapport som skal legges frem i 2020.

Samtidig har flere europeiske land innført eller planlegger å innføre midlertidige tiltak for å skattlegge multinasjonale selskap med høy omsetning i Europa basert på digitaliserte forretningsmodeller. Disse tiltakene er i form av avgifter på brutto omsetning av visse digitale tjenester. Dette gjelder blant annet land som Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Italia og Spania. Andre land har uttrykt klar motstand mot slike midlertidige tiltak. Dette gjelder blant annet Sverige, Finland og Danmark.

I representantforslagets punkt tre og fire foreslås det å utrede internrettslige forslag som skal påvirke hvordan beskatningsrett skal fordeles mellom land, og hvordan vi kan sikre et visst beskatningsnivå for multinasjonale selskaper. Skattleggingen av multinasjonale selskaper i en stadig mer digitalisert økonomi, reiser problemstillinger som omfatter mange land og krever internasjonale løsninger. Jeg mener derfor vårt primære mål må være å bidra til arbeidet som gjøres i regi av Inclusive Framework. Slik kan vi skattlegge multinasjonale selskaper effektivt, og redusere muligheten for uheldige tilpasninger og tilfeller av dobbeltbeskatning. Norge deltar i Inclusive Framework, og vi deltar også i flere arbeidsgrupper som utreder ulike sider av forslagene.

I punkt fire foreslås det også å utrede midlertidige løsninger, og det pekes på en omsetningsavgift på digital virksomhet. Det er som regel mest fornuftig å skattlegge økonomisk aktivitet på grunnlag av overskudd, og ikke på grunnlag av bruttostørrelser som omsetning eller produsert mengde. Innføring av ulike former for skatt på brutto omsetning av digitale tjenester kan ha negativ effekt på handel, vekst og investeringer. Dette taler imot en omsetningsavgift på digitale tjenester. Dersom det ikke lykkes å oppnå internasjonal enighet, mener jeg vi likevel vi må vurdere slike tiltak.

Jeg viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 34 der det i forbindelse med anmodningsvedtak nr. 711, 712 og 713 (2017-1018), uttales at regjeringen høsten 2019 vil komme tilbake med en oppdatering om det internasjonale arbeidet på dette området og hvordan dette følges opp fra regjeringens side.

I tillegg til å finne felles internasjonale løsninger er det viktig å gjøre våre nasjonale regler så robuste som mulig for å motvirke overskuddsflytting. I representantforslagets punkt en bes det om at regjeringen legger frem forslag om kildeskatt på renter og royalty i forbindelse med statsbudsjettet 2020. Som nevnt ovenfor, tar vi sikte på å sende et forslag om kildeskatt på renter og royalty på høring. Jeg mener det er fornuftig å gjennomføre en offentlig høring av forslaget i tråd med utredningsinstruksen, før de endelige reglene foreslås.

Jeg vil også vise til det arbeidet som foregår på merverdiavgiftsområdet i OECD og som også inngår i BEPS-prosjektet. Det er utarbeidet retningslinjer for merverdiavgift og internasjonal handel som over 100 jurisdiksjoner har sluttet seg til. Dette innebærer særlig at destinasjonsprinsippet gjelder. Ved handel av tjenester og varer fra næringsdrivende til forbrukere i andre land betyr dette at landet hvor forbrukeren er hjemmehørende har beskatningsretten uavhengig av om selgeren er etablert i dette landet. Dette gjennomføres ved forenklede registreringsordninger. Norge var tidlig ute med å innføre slik beskatning av elektroniske tjenester og provenyet av denne handelen er økende. Norge arbeider nå også med å foreslå forenklede registreringsordninger for salg av varer til forbruker i Norge uavhengig av verdien på varene. Et forslag om dette er nå ute på høring og forslaget er inspirert av OECDs retningslinjer.

Når det gjelder representantforslagets punkt to om endring av hvilke krav som skal stilles for å kunne delta i anbudsprosesser, ligger regelverket for dette i Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg er likevel kjent med at Direktoratet for forvaltning og IKT (KMD) og Brønnøysundregistrene (NFD) har etablert tjenesten eBevis, som skal gi offentlige oppdragsgivere sanntidstilgang til dokumentasjon i tilknytning til anskaffelser og kontraktsoppfølging, og være et verktøy for å kontrollere om leverandører er seriøse. I regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt frem 5. februar 2019, er det uttalt at Direktoratet for forvaltning og IKT i 2019 vil vurdere hvilke registre som er aktuelle for en utvidelse av tjenesten på anskaffelsesområdet. Det er naturlig at spørsmål om hvilke opplysninger det skal stilles krav om for å kunne delta i offentlige anbudsprosesser, blir vurdert som en del av, eller i forlengelsen av dette arbeidet.

Med hilsen

Siv Jensen