Dokument 8:183 S (2020-2021) Representantforslag om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge

Jeg viser til følgende forslag fra representantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Morten Ørsal Johansen, Erlend Wiborg, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nedtrapping av avgifter mot svensk nivå på grensehandelsutsatte varer.»

Svar

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) kvartalsvise grensehandelsundersøkelse handlet nordmenn for 16 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2019, en økning på 2 pst. fra 2018. SSB understreker at tallene er usikre. Under koronapandemien har grensehandelen av naturlige årsaker falt nesten helt bort.

Stengte grenser har medført økt omsetning innenfor Norges grenser av varer som er særlig utsatt for grensehandel. Hvor mye av dette som skyldes tilnærmet full stans i grensehandelen, er usikkert. I tillegg til langt færre dagsturer med grensehandel, har reiserestriksjonene redusert antall feriereiser til utlandet. Dermed er også tax free-handelen sterkt redusert. Samtidig har nordmenn feriert mer og brukt mer penger i Norge. Nedstengte kantiner, restauranter og utesteder har trolig også bidratt til økningen i varehandel i perioden.

Som følge av enigheten med Fremskrittspartiet om budsjettet for 2021, ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer fjernet fra 1. januar i år. I tillegg er avgiftene på grensehandelsutsatte varer som alkoholfrie drikkevarer, vin, øl og snus redusert. Til sammen innebærer budsjettforliket en reduksjon i avgifter på grensehandelsutsatte varer på om lag 3,4 mrd. kroner bokført i 2021. På grunn av reiserestriksjoner, er det for tidlig å si hvilken effekt disse endringene kan få for grensehandelen.

Jeg antar at representantene med avgift på grensehandelsutsatte varer sikter til særavgiftene på alkohol, tobakksvarer, alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje. Videre antar jeg at man ønsker å redusere disse avgiftene til svensk nivå. Reduksjon av avgiftene på alkohol, tobakksvarer, alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje til svensk nivå ville gitt et årlig provenytap i størrelsesorden 11,7 mrd. kroner. For øvrig har den svenske regjeringen varslet at avgiftene på tobakksvarer og alkohol skal økes i 2023.

Forskjeller i særavgift bidrar til grensehandel, men også en rekke andre faktorer har stor betydning. I et pilotprosjekt har Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet inn detaljert informasjon om hva nordmenn grensehandlet i september 2019 (Nordmenns grensehandel. Fysisk grensehandel, Notat 2020/1 (ssb.no)). SSB fant at rundt en tredjedel av grensehandelen av varer var kjøp av mat og dagligvarer. For slike produkter er det i første rekke norsk landbrukspolitikk og det høye tollvernet som bidrar til grensehandel. Ifølge undersøkelsen utgjorde kjøp av varer som berøres av representantforslaget, dvs. alkohol, tobakk/snus og brus/mineralvann, om lag 45 pst. av grensehandelen av varer.

Videre er det generelle kostnadsnivået i Norge gjennomgående høyere enn i Sverige. For eksempel viser statistikk fra SSB at prisnivået på varer og tjenester samlet sett var 24 pst. høyere i Norge enn i Sverige i 2019. Selv om man justerer for forskjeller i særavgifter mellom landene, vil mange av varene som kjøpes på grensehandel fremdeles være dyrere i Norge. Andre faktorer som påvirker grensehandelen, er tilgjengelighet, vareutvalg og at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager. Også utviklingen i valutakursen vil ha betydning. Samlet sett er det derfor usikkert hvor mye avgiftsreduksjon til svensk nivå faktisk vil bety for grensehandelen.

I bakgrunnen for representantforslaget vises det til en undersøkelse Menon Economics har gjennomført på vegne av Virke (Menon-publikasjon nr. 89/2020 Effektene av stans i grensehandelen med dagligvarer under koronakrisen). Menon anslår at varig bortfall av grensehandel vil medføre gi 10 mrd. kroner i årlig økt omsetning i dagligvarebransjen og 2 mrd. kroner i økning for Vinmonopolet. Ifølge Menon er dette et konservativt estimat. Menon skriver at beregningen er beheftet med usikkerhet. Videre anslår Menon i en ringvirkningsanalyse at økt forbruk av mat, drikke og andre dagligvarer på rundt 12 mrd. kroner hadde gitt mulighet for 6,6 mrd. kroner årlig i økt norsk verdiskaping og lagt grunnlag for 8 200 nye arbeidsplasser. I tillegg ville en slik endring samlet sett gitt i overkant av 3,7 mrd. kroner i økte inntekter til stat, fylke og kommune fra person- og bedriftsskatter og merverdiavgift i året. Eventuell økning i inntekter fra særavgifter er ikke tatt med i beregningen.

Menon påpeker at resultater fra ringvirkningsberegninger er omdiskutert blant økonomer da de ikke tar hensyn til potensielle fortrengings- og produktivitetseffekter. Verdiskapingen i beregningen kommer som følge av en aktivitet, men den sier ikke noe om den alternative anvendelsen av arbeidskraft eller kapital. Hvis det er mangel på arbeidskraft, vil en del av sysselsettingseffektene i en ringvirkningsanalyse bli hentet fra andre næringer, og samlet norsk sysselsetting vil ikke øke. Menon viser derfor til at analysen kun ser på de isolerte effektene av økt omsetning i Norge, dersom grensehandelen hadde opphørt.

Menons analyse indikerer at provenytapet som følge av norske avgiftsreduksjoner på grensehandelsutsatte varer ikke oppveies av eventuelle ringvirkninger som følger av økt aktivitet i Norge. Som nevnt over anslås en reduksjon i særavgiftene på alkohol, tobakksvarer, alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje til svensk nivå å gi et samlet årlig provenytap i størrelsesorden 11,7 mrd. kroner. I provenyberegningen er det tatt hensyn til at reduserte innenlandske avgifter vil øke innenlandsk etterspørsel etter de berørte produktene. Ved en slik avgiftsendring vil mye av grensehandelen bestå. Til sammenligning finner altså Menon at den isolerte effekten av varig bortfall av all grensehandel vil øke årlige skatter og avgifter med 3,7 mrd. kroner (ekskl. eventuell økning i særavgiftene).

Det er også viktig å huske at særavgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer. Reduserte særavgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store.

For øvrig er ikke grensehandel udelt negativt. Grensehandel utvider nordmenns valgmuligheter og kan dermed være en fordel for forbrukerne. Full stans i grensehandelen som under koronapandemien, er ikke ønskelig.

Jeg viser ellers til at Stortinget har fattet tre anmodningsvedtak om grensehandel. I Revidert nasjonalbudsjett 2021 følger regjeringen opp anmodningsvedtak nr. 579 (2020-2021), jf. Prop. 195 S (2020—2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.»

Regjeringen vil i tillegg så snart som mulig følge opp anmodningsvedtakene nr. 329 (2020–2021) og nr. 580 (2020–2021):

Vedtak nr. 329:
«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av situasjonen rundt grensehandel, og en vurdering av om et grensehandelsbarometer bør opprettes som en årlig undersøkelse.»

Vedtak nr. 580:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»

Reduksjon av norske særavgifter til svensk nivå vil gi et betydelig provenytap. En slik endring vil bidra til å redusere grensehandelen. Hvor stor endring vil bli, er imidlertid usikkert. Som nevnt over kan avgiftsforskjeller bare forklare deler av grensehandelen. Samtidig har avgifter på bl.a. alkohol og tobakk en viktig funksjon i å begrense forbruket av disse varene. Jeg tilrår ikke at særavgiftene på grensehandelsutsatte varer trappes ned til svensk nivå.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner