Dokument 8:196 S (2020-2021) Representantforslag om å styrke norsk privat eierskap ved å fjerne formuesskatten på næring

Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Sivert Bjørnstad, Morten Ørsal Johansen, Bengt Rune Strifeldt, Kjell-Børge Freiberg, Terje Halleland, Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Tor André Johnsen og Åshild Bruun- Gundersen Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt og Hans Andreas Limi oversendt finansministeren til uttalelse ved brev av 20. april 2021. Representantene fremmer forslag om at Stortinget skal be regjeringen komme tilbake med et forslag til skattevedtak for 2022 der hele innkrevingen av formuesskatten på arbeidende kapital, formuesskatten på næringsvirksomhet og bedrifter, fjernes i sin helhet med den hensikt å gi norsk næringsliv samme konkurransevilkår som utenlandskeid næringsliv.

Regjeringen deler forslagsstillernes syn om å styrke privat norsk eierskap. Jeg viser i den sammenheng til mitt svar på dokument 235:8 (2020-2021). Regjeringen har i hele perioden prioritert endringer som fremmer økonomisk vekst og omstilling og et bedre investeringsklima for det private næringslivet. Samlet er skatte- og avgiftsnivået redusert med om lag 34 mrd. kroner. Jeg viser også til Granavolden-plattformen hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enige om å; «Fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital.»

For å styrke norsk eierskap, stimulere sparingen og bidra til at virksomheter får gjennomført lønnsomme investeringer også ved eventuell mangel på kapital har regjeringen trappet formuesskatten vesentlig ned. Vi har redusert formuesskattesatsen fra 1,1 til 0,85 pst. og vi har økt bunnfradraget. I 2017 innførte vi en egen rabatt på aksjer, driftsmidler mv. med sikte på å styrke privat norsk eierskap. Rabatten har blitt økt hvert år og er i 2021 på 45 pst. Den effektive formuesskattesatsen på arbeidende kapital, aksjer og driftsmidler, er dermed redusert fra 1,1 pst. til 0,47 pst. Lavere verdsettelse på næringsrelatert kapital har dempet favoriseringen i formuesskatten av investeringer i primærbolig og fritidsbolig fremfor næringskapital, og har samtidig økt favoriseringen av næringskapital sammenlignet med bankinnskudd og obligasjoner. Samlet kan rabatten for aksjer og driftsmidler mv. ha bidratt til økte investeringer i virksomheter som er avhengig av norsk egenkapital.

Eiere fra ulike land beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands skatt på eiendom, formue, selskapsoverskudd, gevinster mv. Blant OECD-landene er det bare Sveits og Spania, i tillegg til Norge, som har formuesskatt. Nederland har en skatt på kapitalavkastning med tilsvarende egenskaper som en formuesskatt. Lavere formuesskatt vil redusere den samlede skattebelastningen for norske eiere, og dempe eiernes eventuelle likviditetsutfordringer. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Tallene for eierskap som oppgis i forslaget, baserer seg i stor grad på tall fra Oslo Børs. Dette gir ikke nødvendigvis et godt bilde av eierskapet i norsk næringsliv som helhet, men kun for de i overkant av 250 selskapene på Oslo Børs. Det er de største bedriftene som er notert på hovedindeksen, og det er her det er mest attraktivt og enklest for utlendinger å investere. Samtidig består norsk næringsliv av svært mange små og mellomstore bedrifter som ikke er på børs. Den gruppen bedrifter man vanligvis omtaler som små og mellomstore, dvs. bedrifter med 100 eller færre ansatte, utgjør over 99 pst. av alle aktive bedrifter og står for om lag 70 pst. av verdiskapingen i privat sektor. Disse små og mellomstore norske selskaper er i stor grad finansiert og eid av nasjonale, og gjerne lokale, eiere. Nærmere tall for eierskap og kapitaltilgang for selskaper utenfor Oslo Børs finnes i NOU 2018: 5 Kapitaltilgangsutvalget.

Formuesskatt er en personlig skatt på sparing og påvirker dermed skattyters sparing og forbruk over tid. Ulik verdsettelse av formuesobjekter vrir dessuten sammensetningen av sparingen. Skatter øker norske bedrifters kapitalkostnader enten det er selskapsskatt, formuesskatt eller andre skatter. Det er den samlede skatten på investeringen som bestemmer krav til avkastning som norske og utenlandske investorer setter. Formuesskatten er bostedsavhengig, slik at eierne må emigrere til et annet land for at formuen ikke skal bli skattlagt. Formuesskatten gjør det ikke mer lønnsomt for norske eiere å investere i utlandet fremfor i Norge. I en åpen økonomi som den norske er derfor personbeskatningen relevant for investeringer i bedriftene i den grad bedriftene ikke har tilgang på lån eller utenlandsk kapital, men er avhengig av egenkapital fra norske eiere.

I representantforslaget drøftes skattebelastningen for norske eiere.

Samlet anslås inntektene fra formuesskatten å utgjøre 14,6 mrd. kroner i 2021. Formuesskatten er progressiv og lar seg ikke uten videre stykke opp i ulike grunnlagskomponenter. Departementet anslår imidlertid at å øke rabatten på aksjer, driftsmidler, inkl. næringskapital med tilordnet gjeld, til 100 pst., det vil si å fjerne formuesskatt på disse formuesobjektene, vil redusere skatteinntektene med om lag 7,2 mrd. kroner i 2021. Økte forskjeller i verdsettelse mellom ulike formuesobjekter kan gi opphav til skattemessige tilpasninger. Omfanget av tilpasninger vil være avhengig av størrelsen på verdsettelsesrabatten for aksjer mv. Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, fanger ikke opp tilpasninger, og anslåtte provenytap kan være undervurderte.

Når en skal vurdere om en skatt har økt ellet blitt redusert, blir det feil å se på utviklingen i skatteinntektene alene. Grunnlagene for en skatt kan variere over tid, blant annet som følge av de økonomiske konjunkturene og underliggende vekst i grunnlagene. Aksjeinntekter kan aksjonærene i stor grad tilpasse fra år til år. Det er derfor ikke riktig at skatten på eiere er tidoblet siden 2005. Reglene før skattereformen i 2006 innebar riktignok at ikke-delingspliktig utbytte som følge av RISK- og godtgjørelsesmetoden ikke ble beskattet på aksjonærens hånd, men for aktive eiere ble det beregnet personinntekt etter delingsmodellen, med en skattesats på inntil 55,3 pst. Før 2006 var også den effektive formuesskattesatsen høyere enn i dag, med høyere sats og lavere bunnfradrag. I tillegg hadde vi arveavgift, og før 2002 en investeringsavgift på 7 pst. Verdsettelsesreglene i formuesskatten har imidlertid variert over tid, og 80-prosentregelen^[1] ble fjernet i skattereformen i 2006. Aksjonærmodellen ble innført i 2006 for å motvirke tilpasninger til gjeldende delingsmodell, og delingsmodellen samt RISK- og godtgjørelsesmetoden ble avviklet.

Utbytteskatten utlignes på personer og er en del av skatten på alminnelig inntekt. Satsen har økt som følge av innføringen og økningen i oppjusteringsfaktoren etter hvert som satsen i alminnelig inntekt er redusert. Skattesatsen på utbytter på personens hånd er i dag 31,68 pst. Den samlede marginale satsen på utbytter medregnet selskapsskatt er 46,7 pst. Skattepliktige utbytter varierer betydelig fra år til år. Det er i utgangspunktet ingen kobling mellom utbytter og formuesskatt. Formuesskatten må i likhet med andre private utgifter finansieres av skattyters egne midler.

I representantforslaget vises til en studie^[2] som indikerer sammenheng mellom formuesskatt, manglende likviditet og bedriftenes vekst. Formuesskatten betales av personer og kan forfalle selv om personen ikke har likvide midler. Betaling av formuesskatt kan være en utfordring for skattytere med svak likviditet og svak kredittverdighet, som dermed kan måtte realisere formue for å betale formuesskatt. I Kapitaltilgangsutvalgets rapport (NOU 2018: 5) er likviditetsutfordringer nevnt som en utfordring ved formueskatten.^[3].

For et utfyllende svar om kapitaltilgangen i Norge, viser jeg til mitt svar på dokument 235:8 (2020-2021).

I møte med koronapandemien er det innført ulike former for støtte til bedrifter som opplever midlertidig inntektsbortfall. Formuesskatten ble redusert for aksjer og driftsmidler våren 2020, og ytterligere i forbindelse med 2021-budsjettet. Regjeringen innførte også en ordning som gjorde at eiere som forventet at virksomheten ville gå med underskudd i 2020, kunne søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt som ellers måtte betales i resten av 2020. Eiere kan videre søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Denne ordningen gjør at eiere kunne sette ned formuesverdiene sine i skattemeldingen for 2020, og dermed få utsatt betaling av formuesskatt.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart. Forøvrig bør endringer i formuesskatten vurderes i forbindelse med de ordinære budsjettene. Regjeringen vil komme tilbake i kommende budsjetter med sine vurderinger og forslag som følger opp regjeringsplattformen.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner

 

Fotnoter

1. 80-prosentregelen innebar at dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt oversteg 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt, ble formuesskatten satt ned.
2. Berzins, J., Bøhren, Ø., Stacescu, B. (2019. Shareholders Illiquidity and Firm Behavior: Financial and Real Effects of the Personal Wealth Tax in Private Firms.
3. Edson, C. (2012). The Capital Constraining effects of the Norwegian Wealth Tax.