Dokument 8:234 S (2020-2021) om MiljøFUNN

Jeg viser til brev datert 20. april 2021 hvor representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken oversendes for uttalelse. Første del av forslaget gjelder en endring av Skattefunn slik at det ikke gis fradrag til prosjekter som utelukkende har som formål å øke lønnsomheten i petroleumsnæringen. Andre del av forslaget gjelder en ny Miljøfunn-ordning i tillegg til Skattefunn, mens tredje del tar opp hvordan Skattefunn og tilsvarende ordninger kan bidra til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel.

Skattefunn er en rettighetsbasert ordning som støtter godkjente FoU-prosjekter i næringslivet. Ordningen er begrunnet med at bedriftene uten denne typen insentiver trolig vil investere mindre i forskning og utvikling enn det som er lønnsomt for samfunnet som helhet. Da Samfunnsøkonomisk Analyse AS evaluerte Skattefunn i 2018 kom de til at ordningen bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. Regjeringen har styrket ordningen flere ganger, senest i etterkant av evalueringen.

Det første forslaget er at: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å endre SkatteFUNN slik at det ikke gis skattefradrag til prosjekter som utelukkende har som formål å øke lønnsomheten i petroleumsnæringen». Likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer er et viktig prinsipp i skattepolitikken. Forholdene ligger best til rette for høy verdiskaping når den enkelte bedrift deltar i markeder og må konkurrere om tilgang på arbeidskraft, kapital og naturresurser på like vilkår. Skattefunn-ordningen støtter forskning og utvikling uavhengig av næring, bedriftsstørrelse eller hvor i landet virksomheten er lokalisert. Dersom man ikke skulle gi støtte til prosjekter i petroleumsnæringen, ville det bryte med prinsippet om likebehandling og reise flere spørsmål, blant annet om avgrensning av ordningen. Et krav om at prosjektene ikke utelukkende skal ha som formål å øke lønnsomheten, vil være særlig vanskelig å følge opp, siden myndighetene ikke vurderer prosjektenes formål utover at de skal bidra til forskning og utvikling. Skattefunn-ordningen er ment å være en generell ordning som supplerer andre, mer selektive tiltak for å fremme FoU-investeringer og innovasjon i næringslivet. Dette tilsier at man ikke går videre med et slikt forslag.

Det andre forslaget er at: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en ny FUNN-ordning – MiljøFUNN. Ordningen kommer i tillegg til SkatteFUNN. Den nye ordningen skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling til slike. For å skape incentiv til grønn forskning og utvikling skal den nye ordningen være gunstigere enn SkatteFUNN».

Kriteriet for godkjenning av prosjekter i Skattefunn-ordningen er at de defineres som forsknings- og utviklingsprosjekter, det vil si et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter eller produksjonsprosesser. Prosjekter innen miljøteknologi, sirkulære produksjonsmåter etc. som faller inn under denne definisjonen, kan få støtte under Skattefunn-ordningen. I 2020 var det 349 aktive prosjekter med teknologikode «Miljøteknologier». Det er også miljø- og klimaaspekter ved prosjekter i andre bransjer, disse er imidlertid vanskelig å tallfeste.

I den grad en ny Miljøfunn-ordning er tenkt å støtte prosjekter som ikke dekkes av Skattefunn-ordningen, vil den omfatte prosjekter som ikke faller inn under definisjonen av forsknings- og utviklingsprosjekter. En sentral begrunnelse for Skattefunn er at økte FoU-investeringer har positive eksterne virkninger, det vil si at verdien for samfunnet som helhet er større enn verdien for hver enkelt bedrift. Dette vil ikke nødvendigvis være tilfellet for andre prosjekter.

Virkemidlene i klimapolitikken bør bidra til å nå utslippsmålene til så lave kostnader som mulig for samfunnet. Hovedvirkemiddelet i regjeringens klimapolitikk er prising av klimagassutslipp gjennom avgift. Regjeringen har varslet at den vil øke CO₂-avgiften til 2 000 kroner i 2030. Det vil gi økonomiske insentiver til å utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi. Samtidig vil regjeringen fortsette å støtte teknologi- og markedsutvikling. I tillegg til støtte av FoU-prosjekter gjennom Skattefunn støtter vi teknologiutvikling og innovasjon gjennom Enova og Innovasjon Norge. Bevilgningene har økt betydelig under denne regjeringen. I 2020 opprettet vi også Grønn plattform, en ny, felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, med formål å fremme grønn omstilling. Jeg kan ikke se at det er behov for nye støtteordninger utover dette.

Skattefunn har blitt en attraktiv ordning som har gitt årlig støtte på over 4 mrd. kroner, samtidig som den er rettighetsbasert og oppfattes som relativt ubyråkratisk. Som følge av at de fleste bedriftene som benytter Skattefunn, ikke er i skatteposisjon, blir størstedelen av støtten gitt som direkte tilskudd. Det har kommet forslag om flere ordninger etter modell av Skattefunn, men disse har ikke blitt etablert. Dette har blant annet sammenheng med at en bred rettighetsbasert ordning vil utløse store støttebeløp samtidig som man risikerer å subsidiere prosjekter som ville blitt gjennomført uansett, jf. omtale av en tilsvarende ordning for kompetanseutvikling i Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. 

Det tredje forslaget er at: «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan FUNN-ordningene kan bidra til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel». Skattefunn er en ordning som skal bidra til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Dersom ordningen skal ivareta andre formål, som for eksempel økt organisasjonsgrad og lærlingeandel, vil det svekke det primære målet med ordningen. Slike hensyn bør derfor ivaretas gjennom andre og mer målrettede virkemidler, f.eks. gjennom tilskuddet som gis til bedrifter som tar inn lærlinger.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner