Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner
Rapport | Dato: 07.11.2016 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
IRIS Samfunnsforskning og Menon Business Economics har skrevet rapporten "Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner" på oppdrag fra KMD. Rapporten undersøker hvordan vekst i små- og mellomstore byregioner i Norge kan forklares, og ikke minst variasjoner i vekst mellom disse byregionene.
Rapporten gjennomgår statistiske indikatorer for demografi, geografi, sosioøkonomi, kulturelle trekk og næringsrelaterte trekk og variasjoner, og har case-studier fra Alta, Rana, Steinkjer, Ålesund, Førde, Haugesund, Eigersund, Tønsberg, Grenland, Kongsberg og Gjøvik.
Sammensatte forklaringer på vekst
Rapporten viser at vekst er påvirket av en lang rekke faktorer i tillegg til regionens befolkningsstørrelse. Byer med relativt lik størrelse vokser i ulikt tempo. For eksempel har både Gjøvik- og Tromsø-regionen ca. 70 000 innbyggere, men mens den første har befolkningsvekst på 4% i 2000-2014, har den siste 20% vekst. Dette handler om næringsstruktur, om tilførsel av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser, om arbeidsstyrkens utdanningsnivå, om tilgang på teknisk utdannet personell, om geografisk lokalisering i forhold til store sentra og om sosioøkonomiske kjennetegn. Rapporten viser samtidig at hver enkelt faktor ikke nødvendigvis stimulerer eller bremser veksten alene.
Næringssammensetting og andel med høyere utdanning forklarer noe av variasjonen i sysselsettingsveksten. Ikke uventet har offshorerettet aktivitet gitt høy sysselsettings-vekst. Tilgang på arbeidskraft gjennom innpendling og/eller innvandring er nødvendige faktorer for å realisere høy sysselsettingsvekst.
Geografisk lokalisering i forhold til store byregioner kan forklare vekst i sysselsetting og befolkning. Byregioner som ligger på grensen til akseptabel daglig pendleravstand til store byregioner har gjennomgående lav sysselsettingsvekst.
Lavere sysselsettingsvekst enn forventet finnes i byregionene som opplever typiske randsoneproblemer rundt storbyer. De ligger for langt unna til å ha attraktive arbeidsmarkeder, men så nære at de mister ressurser til storbyene.
En spesiell periode i norsk økonomi
Kombinasjonen av rask vekst i maritim/offshore leverandørindustri på fastlandet, en kraftig økning i arbeidsinnvandringen fra EØS-land, og en markant økning i arbeids-styrkens utdanningsgrad har bidratt til dels svært høy vekst i enkelte byregioner. Kraftig økning i etterspørselen etter både ufaglært og faglært arbeidskraft har i hovedsak blitt løst gjennom import av arbeidstakere. Innvandring er den viktigste faktoren som har muliggjort økt sysselsetting i norske små og mellomstore byregioner.
En utviklingspolitikk tilpasset hver enkelt byregion
Det viktigste rådet for politikkutforming er at utviklingspolitikken må tilpasses hver enkelt byregion. En annen tilnærming er å skissere en politikk for ulike typer byregioner; eksempelvis byregioner på Østlandet med en bostedsgenerert vekst eller byregioner som er geografisk skjermet fra storbykonkurranse. Disse forslagene samsvarer godt med innretning og budskap i den kommende meldingen til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter.
Rapporten Drivkrefter for vekst i små og mellomstore byregioner (pdf)