Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) – endringer for kommuner og fylkeskommuner i ordningen med tilskudd til de politiske partier i kommuner og fylker

Innledning
Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene ble vedtatt og sanksjonert den 17. juni 2005, jf. Ot. prp. nr. 84 (2004-2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) og Innst. O. nr. 129 (2004-2005). De administrative oppgavene i tilknytning til loven er lagt til Moderniseringsdepartementet (fra 1.1.2006: Fornyings- og administrasjonsdepartementet) og fylkesmennene. Etter den nye loven får dessuten Statistisk sentralbyrå (SSB) en ny oppgave i å innhente, sammenstille og offentliggjøre informasjon om partienes inntekter.

I forslaget til statsbudsjett for 2006 er det, i samsvar med den nye loven, foreslått endringer i tilskuddsordningen til de politiske partier, jf. statsbudsjettets kapittel 1530. Dette innebærer også endringer for kommunene og fylkeskommunene. Fylkesmennene overtar fra 1.1.2006 de oppgaver som kommuner og fylkeskommuner i dag har med å betale ut statlig tilskudd til kommune- og fylkespartiene over kapittel 1530 Tilskudd til de politiske partiene, etter dette kapitlets poster 71 og 73. Dagens refusjonsordning, hvor fylkesmennene refunderer utgifter som kommunene/fylkeskommunene har forskuttert, faller derfor bort fra samme tidspunkt. Statstilskuddet vil fra 2006 ikke lenger innbefatte noen tilskuddsordning til kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene (inndelt i henholdsvis gruppestøtte og representantstøtte). Midlene fra disse tilskuddene (jf. statsbudsjettet kap. 1530 postene 72 og 74) blir fra 2006 innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunene, og det vil således være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune om den vil videreføre en slik støtteordning. Hvis kommunen/fylkeskommunen selv iverksetter slik økonomisk støtte, må den følge forutsetningene i partiloven. 

Om den nye partiloven
Den nye partiloven finnes på følgende lenke:

http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-102.html

Loven bygger på et forslag fra Demokratifinansieringsutvalget, NOU 2004:25 ”Penger teller, men stemmer avgjør”. Sentralt i loven er at offentlighetens rett til innsyn i partienes finanser og avtaler med bidragsytere er betydelig styrket - sammenliknet med lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter. Partiene og de ulike partileddene pålegges plikt til å sende inn årlige inntektsregnskaper til SSB som legger disse ut på en egen web-side. Navn på bidragsytere skal oppgis i inntektsregnskapet dersom gavene overstiger 30.000 kroner på nasjonalt nivå, 20.000 kroner eller mer på regionalt nivå og 10.000 kroner eller mer på kommunalt nivå. Dette gjelder både rene pengegaver og såkalte ikke-monetære bidrag. For å dempe administrative byrder både for partiene og for det offentlige, er det innført et forenklet innrapporteringssystem for de minste partilagene, jf § 18 tredje ledd. Loven inneholder også regler for registrering (kapittel 5 i valgloven er flyttet til kapittel 2 i partiloven) og privat finansiering av de politiske partiene.

Kapittel 3 i loven regulerer den statlige støtteordningen til partiene. Finansieringsordningen er en videreføring av ordningen som har eksistert siden 1970-tallet, og som tidligere har vært regulert i departementets retningslinjer P-650 av 24.5.1993. Statlig støtte skal fortsatt være forbeholdt registrerte politiske partier, men skal heretter gis i form av grunntilskudd (1/10) og stemmestøtte (9/10), jf §§ 11-13 i loven. Stemmestøtte gis som en fast sats pr. stemme til alle registrerte partier som oppnådde stemmer ved siste valg. Grunntilskudd fordeles likt mellom partier etter nærmere kriterier, jf §§ 11-13.

Offentlig myndighetsutøvelse i tilknytning til loven, herunder tolkning av regelverket og klagebehandling, er lagt til en uavhengig nemnd (Partilovnemnda), jf. § 24 i loven.

Fylkesmennenes rolle
For å forenkle den offentlige administrasjonen av ordningen, har Stortinget bestemt at kommunene og fylkeskommunene ikke lengre skal ha administrasjonsoppgaver i tilknytning til den statlige partistøtteordningen på kap. 1530. Utbetaling av statlig støtte til lokale og regionale partilag skal heretter skje direkte fra fylkesmennene. Fylkesmennene har allerede i dag visse administrasjonsoppgaver i tilknytning til partistøtteordningen gjennom behandling og utbetaling av refusjonskravene fra kommunene og fylkeskommunene. Denne refusjonsordningen faller bort ved ikrafttredelse av loven. Endringen innebærer at også refusjon av gruppe- og representantstøtte faller bort ved at midlene herfra overføres til rammetilskuddet til kommunesektoren.

Fylkesmennene skal fra og med 2006 utbetale tilskuddet på post 71 Tilskudd til kommunepartiene, post 73 Tilskudd til fylkespartiene og post 75 Tilskudd til
partienes fylkesungdomsorganisasjoner.

Gruppe- og representantstøtten overføres til kommunene – og fylkeskommunene
Gruppe- og representantstøtten, som tidligere ble gitt over postene 72 og 74, avvikles som statlig tilskudd og midlene overføres til kommunene og fylkeskommunene som en del av det ordinære rammetilskuddet. Det vises til Ot. prp. nr 84 (2004-2005) avsnitt 5.5.4 hvor departementet uttaler:

”Utvalget foreslår at statstilskudd til kommunale og fylkeskommunale organer legges inn i statens rammetilskudd til kommuner og fylkeskommer og at det tas inn en bestemmelse i den nye partiloven som sikrer at slik støtte gis på en ikke-vridende måte. Hensynet er bl.a. å skape større likhet mellom støtte til folkevalgte grupper på lokalt plan og det som i dag gjelder for stortingsgruppene.

I høringsrunden har flere støttet dette forslaget, men det er også kommet til dels sterke innvendinger mot dette. Det synes som om frykten først og fremst er at kommunene og fylkeskommunene i framtiden skal benytte denne delen av rammeoverføringen til helt andre formål enn å støtte politiske partier - og videre at politiske lister helt og holdent kan bli avskåret fra offentlig partistøtte som følge av forslaget.

Departementet ser at det kan anføres vektige argumenter både for og imot forslaget om rammeoverføring av post 72 og post 74 på kap. 1530. Mens motstanderne av forslaget har vist til ovennevnte, har tilhengerne argumentert med at dette er en naturlig del av det kommunale selvstyret.

Det foreliggende lovforslaget i § 10 (2) fastslår en ansvarsfordeling når det gjelder å yte støtte til de ulike folkevalgte gruppene og at slik støtte skal ytes forholdmessig etter valgoppslutning. Slik bestemmelsen er formulert, kan den imidlertid ikke tolkes som en plikt for den enkelte fylkeskommune eller kommune til å støtte sine folkevalgte grupper. Etter utvalgets forslag vil det være opp til det folkevalgte organ selv å bestemme omfanget av støtten. I prinsippet er derfor ikke bestemmelsen til hinder for at den årlige bevilgningen kan settes til 0 i den enkelte kommune. Regelen slår imidlertid fast at dersom slik støtte gis, skal den ytes etter de nevnte kriterier.

I utgangspunktet kan det derfor sies å være grunnlag for en viss bekymring (teoretisk sett) for at gruppestøtten og representantstøtten kan falle bort i enkelte kommuner eller fylkeskommuner som følge av forslaget, og at det særlig er de politiske listene som blir skadelidende ved dette. Departementet viser imidlertid til at utvalgets undersøkelser tyder på at kommunale støtteordninger til politiske partier i dag har vid utbredelse på landsbasis, og at det ikke er grunnlag for å hevde at eksempelvis rike kommuner i større grad enn mindre velstående kommuner velger å støtte sine politiske partier. Departementet vil også tro at en viss størrelse på støtten til gruppene vil være en forutsetning for at et folkevalgt organ skal fungere - og at dette vil være en ønsket prioritering fra kommunenes og fylkeskommunenes side. Etter departementets mening vil det uansett ikke være aktuelt å fastslå en eventuell minstestørrelse for gruppestøtten eller representantstøtten i lov eller forskrift.

Departementet har, etter avveining av de ulik hensyn i denne saken, funnet at hensynet til det kommunale selvstyret bør tillegges størst vekt og støtter på denne bakgrunn utvalgets forslag.”

Departementet viser til at disse betraktningene er videreført i § 10 annet ledd i partiloven. Det er følgelig opp til det folkevalgte organ selv å ta stilling til omfanget av støtten til gruppene og representantene i hhv. kommunestyret og fylkestinget. Det vises for øvrig til nærmere omtale av overføringene på kap. 1530 i St. prp. nr. 1 (2005-2006) Moderniseringsdepartementet og i St.prp. nr 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.70.

Ikrafttredelse
Kapittel 4 i loven, om innberetning av partienes inntekter og inntektskilder med mer, trådte i kraft fra 1. juli 2005. Lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter ble opphevet fra samme dato. Resten av loven trer i kraft fra 1.1.2006. Kapittel 5 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) oppheves fra samme dato.

Med hilsen

John Stanley Engstrøm (e.f.) ekspedisjonssjef

Jens-Oscar Nergård  Rådgiver

 

 Kopi: Kommunal- og regionaldepartementet