Den norske regjering har besluttet å åpne for eksport av vågehvalprodukter. Tillatelse til å eksportere gis på nærmere bestemte vilkår og i form av eksportlisens. Det vil bare bli tillatt eksport til land som gir importlisens, og som kan foreta DNA-testing av produktene. En slik DNA-testing vil kunne spore de vågehval som er fanget innenfor den norske kvoten.

Regjeringens beslutning

Regjeringen har besluttet å åpne for at det kan gis eksportlisens for norske vågehvalprodukter. Denne beslutning er helt i tråd med de langsiktige hovedlinjer i norsk hvalpolitikk, som tilstreber en normalisering av hvalfangstnæringen og dens rammebetingelser.

Bakgrunn

I 1983 ble vågehval ført opp på listen i Vedlegg I til Konvensjonen for internasjonal handel med truede dyre- og plantarter (CITES). Norge har reservert seg mot oppføringen fordi den ikke var begrunnet utifra vitenskapelige kriterier, noe som er forutsatt i CITES’ eget regelverk. Norge er derfor heller ikke bundet av dette vedtaket.

Kommersiell fangst på to bestander av vågehval ble gjenopptatt fra norsk side i 1993. Norsk reservasjon til Den Internasjonale Hvalfangstkommisjons (IWCs) moratorium gir Norge en sikker folkerettslig basis for fangsten. I tråd med regelverket i FNs Havrettskonvensjon foregår fangsten innenfor våre egne fiskerijurisdiksjonsområder, dvs. Norges økonomiske sone og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Bærekraftig ressursforvaltning

Norsk ressursforvaltning baserer seg på prinsippet om bærekraftig bruk av naturens ressurser. Vitenskapelige kriterier ligger til grunn for høsting av marine ressurser. Dette prinsippet må også gjelde hval.

Den nordøstatlantiske vågehvalbestand er av IWCs Vitenskapskomité anslått å telle 112 000 dyr. Den andre bestanden som kan være aktuell for en viss beskatning – den nordlige-sentralatlantiske vågehvalbestand – er av Vitenskapskomitéen i Den Nordatlantiske Sjøpattedyrkommisjon (NAMMCO) anslått til 72 000 dyr. Dette gir et trygt grunnlag for bærekraftig høsting.

Det er Regjeringen som fastsetter de årlige fangstkvoter. Størrelsen på fangsten er basert på anbefalinger fra Vitenskapskomitéen i IWC. For inneværende år er det fastsatt en kvote på 549 dyr.

Handel vil være en naturlig konsekvens av bærekraftig forvaltning av ressurser. Gjennom vår reservasjon til CITES står Norge på trygg folkerettslig grunn ved å eksportere hvalprodukter.

DNA-registrering av vågehvalprodukter

Norge har under etablering et DNA-basert register for alle dyr fra den norske vågehvalfangsten. Det er tatt prøver av all hval som er fanget i Norge i de siste årene. En rask test vil kunne bringe på det rene om det aktuelle produktet stammer fra den norske fangsten.

Registeret vil bli brukt til å overvåke handel med norske vågehvalprodukter, og det vil kunne skille norske produkter fra mulig handel med hvalprodukter fra andre kilder.

DNA-registeret er for tiden under grundig testing, og eksport av norske vågehvalprodukter vil først kunne finne sted når registeret er operativt på plass.

Det vises for øvrig til Fiskeridepartementets pressemelding av 16. januar 2001.