Endring av barnevernloven § 4-20 og adopsjonsloven § 1 – adopsjon mot foreldrenes vilje

Vi viser til vårt brev 14. juli 2005 hvor det ble orientert om foretatte endringer i barnevernloven som trer i kraft fra 1. januar 2006. I orienteringen ble det blant annet informert om endringen i barnevernloven § 4-20 og adopsjonsloven § 1 som trer i kraft ved årsskiftet. Nedenfor vil det ble gitt nærmere informasjon om hvordan disse sakene skal behandles av kommunene og regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten etter lovendringen.

1 Nærmere om lovendringen
Det følger av barnevernloven § 4-20 annet ledd at når det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Ny tredje ledd i § 4-20 lyder:

Samtykke kan gis dersom

a) det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og

b) adopsjon vil være til barnets beste og

c) adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og

d) vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.

Nytt fjerde ledd lyder:

Når fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon skal departementet utstede adopsjonsbevillingen.

Adopsjonsloven § 1 andre ledd lyder:

Departementet skal utstede adopsjonsbevillingen uten å prøve om vilkårene i loven er til stede, når fylkesnemnda for sosiale saker har fattet vedtak etter barnevernloven § 4-20 annet og tredje ledd, og vedtaket er endelig.

Lovendringene innebærer en forenkling av behandlingen av saker som gjelder adopsjon som gjennomføres med hjemmel i barnevernloven. Etter gjeldende rett er sakene gjenstand for en dobbeltbehandling som innebærer at de både behandles av fylkesnemnda og Barne-, ungdoms- og familieetaten. Endringene går ut på en avvikling av dette tosporede systemet slik at sakene kun skal undergis realitetsbehandling i fylkesnemnda. Når fylkesnemndas vedtak om samtykke til adopsjon blir endelig eller rettskraftig, utløser fylkesnemndas vedtak automatisk utstedelse av adopsjonsbevillingen uten forutgående prøving av adopsjonsmyndighetene. Det er den aktuelle region i Barne-, ungdoms- og familieetaten som skal utstede adopsjonsbevillingen til fosterforeldrene.

Endringene medfører at samtidig som spørsmålet om samtykke til adopsjon behandles etter barnevernloven, skal fylkesnemnda behandle søknaden om adopsjon fra fosterforeldrene. Lovendringen innebærer at fylkesnemnda derfor skal prøve vilkårene i adopsjonsloven §§ 1-7 (unntatt § 5a som gjelder stebarnsadopsjon), §§ 11, 14, 17 og 18, og endringene får med dette enkelte praktiske konsekvenser for kommunens forberedelse av saken for fylkesnemnda.

2 Kommunens forberedelse av saken som gjelder samtykke til adopsjon etter barnevernloven § 4-20
Departementet viser til at en forutsetning for behandlingen av søknaden om adopsjon er at barneverntjenesten og fylkesnemnda mener adopsjon vil være til beste for barnet. Dersom kommunens barneverntjeneste finner at det ikke er grunnlag for å fremme sak om samtykke til adopsjon, eller fylkesnemnda ikke gir samtykke til adopsjon, vil fosterforeldrene heller ikke kunne få søknaden om adopsjon behandlet og innvilget. Hvorvidt fosterforeldrene kan søke om adopsjon står og faller i første omgang ved barneverntjenestens vurderinger av hva som er til barnets beste.

Når kommunen skal fremme saken for fylkesnemnda, skal søknaden fra fosterforeldrene følge som vedlegg. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema Q- 0296 Søknad om adopsjon. Vedlagt søknaden fra fosterforeldrene skal følge alle nødvendige attester og vedlegg:

• Fosterforeldrenes fødselsattest
• Fosterforeldrenes vigselsattest
• Barnets fødselsattest
• Uttømmende politiattest for fosterforeldrene
• Søknad om adopsjon – Legeerklæring (Q-0219)
• Søknad om adopsjon – Egenerklæring (Q-0221)
• Likningsattest for fosterforeldrene
• Erklæring ved søknad om adopsjon fra den som har foreldreansvaret for barnet (Q-0299)
• Erklæring ved søknad om adopsjon fra barnets mor/far som ikke har del i foreldreansvaret (Q-0300)
• Dødsattest i tilfelle en av biologiske foreldrene er død
• Eventuell vergeoppnevnelse og erklæring fra vergen om samtykke til adopsjon.
• Erklæring fra barnet ved søknad om adopsjon (Q-0298)( Samtykke fra barnet skal innhentes hvis barnet har fylt 12 år).
• Utskrift fra folkeregisteret om statsborgerskap og foreldreansvar (barnet og fosterforeldrene)

Etter gjeldende rett vil foreldre som ikke har hatt foreldreansvar for barnet ikke alltid regnes som parter i sak som gjelder samtykke til adopsjon for fylkesnemnda. Foreldre som ikke har hatt foreldreansvaret blir imidlertid alltid regnet som parter i sak om adopsjon etter adopsjonsloven. Departementet har derfor i forbindelse med lovendringene lagt til grunn at ikke bare forelder som har hatt foreldreansvaret, men også forelder som ikke har hatt foreldreansvaret for barnet, blir å regne som part når spørsmålet om samtykke til adopsjon skal behandles i fylkesnemnda. Av hensyn til barnet er det av særlig viktighet at saken om samtykke til adopsjon blir så godt opplyst som mulig før fylkesnemnda treffer sin avgjørelse. Departementet viser til at spørsmålet om samtykke til adopsjon berører barnets rettsforhold til begge sine foreldre, og at det av hensyn til barnet er viktig å få en endelig avgjørelse i saken. Siden fylkesnemndas avgjørelse innebærer en frigivelse av barnet for adopsjon, er det av avgjørende betydning at fylkesnemnda får grundig opplyst og avklart barnets forhold til begge sine biologiske foreldre. Kommunen skal i forbindelse med saksforberedelsen varsle foreldrene om saken, også den forelderen som ikke har hatt foreldreansvaret for barnet. Kommunen skal i samsvar med adopsjonsloven § 7 tredje ledd, innhente skriftliguttalelse fra begge foreldrene om spørsmålet om adopsjon. Det er som nevnt utarbeidet et eget skjema Q-0299 Erklæring ved søknad om adopsjon fra den som har foreldreansvaret for barnet og Q-0300 Erklæring ved søknad om adopsjon fra barnets mor/far som ikke har del i foreldreansvaret.

Etter gjeldende rett er fosterforeldrene ikke å regne som parter i saken om samtykke til adopsjon. Fosterforeldrene vil heller ikke etter lovendringene være å regne som parter i saken. Også i dag forutsettes det at fylkesnemnda vurderer om de formelle tilleggsvilkårene i adopsjonsloven, som blant annet gjelder fosterforeldrene, er oppfylt før vedtak om samtykke til adopsjon treffes. Departementet legger til grunn at disse tilleggsvilkårene i adopsjonsloven sjelden er omtvistet, da de dreier seg om forhold som fosterforeldrene selv skal dokumentere og som for øvrig er lett dokumenterbare, for eksempel ved fødsels- og vigselsattest.

Dersom det skulle vise seg at fylkesnemnda ikke samtykker til adopsjon, vil barneverntjenesten kunne ivareta fosterforeldrenes interesser ved å bringe saken inn for domstolen for prøving. Forutsetningen er imidlertid at barneverntjenesten, etter fylkesnemndsavgjørelsen, fortsatt er av den oppfatning at adopsjon vil være til barnets beste. Det vil da være opp til domstolen å vurdere om fylkesnemndas vedtak retter seg mot fosterforeldrene i den grad at disse også må anses å ha rettslig interesse i saken. Lovendringene er ikke ment å skulle utvide fosterforeldrenes muligheter til å få prøvet fylkesnemndsvedtaket i forhold til gjeldende rett.

Departementet legger til grunn at barneverntjenesten i forbindelse med at saken blir forberedt for fylkesnemnda også gir informasjon om adopsjon og innhenter uttalelse fra foreldrene og eventuelt barnet i samsvar med adopsjonsloven §§ 7 tredje ledd og 6, samt barnevernloven § 6-3. En svært viktig forutsetning er at kommunens barneverntjeneste gir fosterforeldrene god og tilstrekkelig informasjon om adopsjon, herunder om de rettslige konsekvensene av adopsjonen. Fylkesnemnda vil ha et særlig ansvar for å sikre at alle parter har avgitt erklæringer på bakgrunn av informasjon om hva adopsjon innebærer.

Når det gjelder på hvilket tidspunkt barnets uttalelse til spørsmålet om adopsjon skal innhentes, følger det av barnevernloven § 6-3 og adopsjonsloven § 6 første ledd at denne også skal innhentes før fylkesnemnda treffer avgjørelse om samtykke til adopsjon. Departementet viser til at det allerede etter gjeldende rett følger av barnevernloven § 6-3 at slik uttalelse skal foreligge før fylkesnemnda treffer avgjørelse om samtykke til adopsjon etter barnevernloven § 4-20.

Etter adopsjonsloven § 6 annet ledd følger det at den som har fylt 12 år ikke kan adopteres uten eget samtykke. Slikt samtykke må foreligge før fylkesnemnda treffer avgjørelse i saken. Fylkesnemnda har et særlig ansvar for å påse at slikt ubetinget samtykke foreligger før avgjørelse treffes. Det er som nevnt utarbeidet et eget skjema Q- 0298 for innhenting av barnets samtykke.

Dersom det er oppnevnt verge for barnet, skal kommunen innhente uttalelse fra vergen i samsvar med adopsjonsloven § 7 tredje ledd, siste setning.

Departementet bemerker videre at fylkesnemnda skal vurdere alle sider av saken, herunder også forholdet til eventuelt andre som kan bli berørt av vedtaket om samtykke til adopsjon. Kommunen må derfor sørge for å få saken så godt opplyst som mulig.

Det følger av det ovennevnte at det er viktig at kommunen forbereder saken slik at fylkesnemnda til behandlingen av saken kan innkalle alle sakens parter, også foreldre uten del i foreldreansvaret.

Departementet understreker at lovendringene ikke er ment å skulle innebære noen endringer i forhold til vilkårene for å innvilge adopsjon. Saker som gjelder barn som oppholder seg midlertidig i landet vil etter lovendringen bli behandlet på samme måte som i dag. Departementet viser til at barnevernloven gjelder for personer som oppholder seg i landet, men at hovedprinsippet er at inngrep etter barnevernloven må tilpasses oppholdets varighet. Departementet legger til grunn at det ikke bør fremmes sak som gjelder samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje der forholdet til utlendingslovgivningen ikke er avklart, eller der det er klart at barnet og foreldrene ikke har varig opphold i landet.

Fylkesnemndas vedtak vil kunne bringes inn for domstolene av barnets foreldre eller barneverntjenesten etter tvistemålsloven kapittel 33, slik at alle sider av saken kan prøves fullt ut av rettsapparatet. Dette betyr at også spørsmålet om hvorvidt vilkårene i adopsjonsloven er til stede eller ikke, blir gjenstand for full domstolsprøving. En må imidlertid forutsette at det er de vanskelige vurderingene etter barnevernloven som blir hovedtemaet i disse sakene, og at tilleggskravene etter adopsjonsloven sjelden vil komme til å bli omtvistet.

3 Kommunens oppgaver etter at vedtak om samtykke til adopsjon er endelig eller rettskraftig
Lovendringen forutsetter at det etableres rutiner for effektuering av fylkesnemndas vedtak slik at adopsjonsbevilling utstedes til fosterforeldrene. Når vedtaket om samtykke til adopsjon er endelig eller rettskraftig, må saken oversendes den aktuelle regionen i Barne-, ungdoms- og familieetaten som utsteder selve bevillingsdokumentet. Kommunen vil som part være blant de som først får kunnskap om avgjørelsen og fra hvilket tidspunkt avgjørelsen er endelig eller rettskraftig. Det er derfor hensiktsmessig at kommunens barneverntjeneste får ansvaret for å oversende saken til den aktuelle region i Barne-, ungdoms- og familieetaten når den endelige avgjørelsen foreligger. Kommunen må imidlertid sikre at fylkesnemndas eller domstolens avgjørelse er henholdsvis endelig eller rettskraftig, før saken oversendes regionen. Kommunen kan derfor først oversende saken til regionen når fristen for å bringe saken inn for domstolen eller ankefristen er løpt ut. Det nevnte innebærer at barneverntjenesten i kommunen må ha rutiner for å følge opp når fristen for å bringe inn saken for domstolen eller ankefristen er utløpt.

Kommunen skal kun oversende regionen i Barne-, ungdoms- og familieetaten de dokumenter som er nødvendige for at regionen kan utstede adopsjonsbevillingen til fosterforeldrene. Dette vil være fylkesnemndas vedtak om samtykke til adopsjon, eventuelt den rettskraftige avgjørelsen truffet av domstolen. Videre skal søknaden fra fosterforeldrene med vedlegg oversendes regionen. Departementet legger til grunn at de nevnte dokumenter arkiveres i den enkelte region, slik at regionen kan behandle en eventuell senere henvendelse fra adoptivbarnet om opplysninger om sine biologiske foreldre etter adopsjonsloven § 12 annet ledd.

Fosterhjemsgodtgjørelsen opphører fra og med tidspunktet for adopsjonen. Dette vil være det tidspunkt da fylkesnemnda traff vedtaket, eventuelt tidspunktet for domstolens avgjørelse i saker der det er domstolen som gir samtykke til adopsjon.

4 Regionene i Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgave
Verken den enkelte region, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet eller departementet vil etter lovendringen kunne overprøve fylkesnemnda eller domstolens saksbehandling eller det materielle innholdet i vedtaket. Regionen skal på bakgrunn av de oversendte dokumentene i saken fra kommunen, bare kontrollere om det foreligger en endelig eller rettskraftig avgjørelse. Deretter skal bevillingsdokumentet utstedes. Når regionen har utstedt adopsjonsbevillingen, må adopsjonen på vanlig måte registreres i det sentrale adopsjonsregisteret og melding sendes til aktuelle instanser, herunder folkeregisteret etter adopsjonsloven § 16.

5 Overgangsbestemmelser
Det er utarbeidet forskrift til overgangsbestemmelser. Av forskriften fremgår at ny § 4-20 d) i lov om barneverntjenester og § 1 annet ledd i lov om adopsjon skal gjelde for behandling av saker om samtykke til adopsjon som bringes inn for fylkesnemnda etter lovens ikrafttredelse. Er saken brakt inn for fylkesnemnda før lovens ikrafttredelse, skal ny § 4-20 d) og ny § 1 annet ledd likevel gjelde dersom forhandlingsmøtet i fylkesnemnda ikke allerede er påbegynt. Ved rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak skal de regler som gjaldt da fylkesnemnda behandlet saken anvendes. Forskriften om overgangsbestemmelsene følger vedlagt.