Høring – Forslag til ny lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner og endring i eksportkontrolloven
Høring | Dato: 24.06.2020 | Utenriksdepartementet
Utenriksdepartementet sender med dette på høring forslag til ny lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner og endring i eksportkontrolloven.
I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sanksjoner og EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om i norsk rett med hjemmel i henholdsvis lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Utenriksdepartementet foreslår i høringsnotatet at disse to fullmaktslovene erstattes av en ny felles lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner.
Forslaget til ny lov viderefører hovedtrekkene i gjeldende rett, men med enkelte endringer. For det første foreslås det at regjeringen gis hjemmel til å kunne gjennomføre i norsk rett EUs såkalte tematiske sanksjonsregimer. Disse omfatter i dag EUs restriktive tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen og mot cyber-angrep. Norske myndigheter har i dag ikke hjemmel til å gjennomføre denne type sanksjonsregimer fullt ut. Grunnen til dette er at den eksisterende forskriftshjemmelen er begrenset til tiltak rettet mot «tredjestatar eller rørsler», og ikke omfatter tiltak rettet mot fysiske eller juridiske personer uten tilknytning til en bestemt stat eller bevegelse. Lovforslaget vil også gi regjeringen hjemmel til å gjennomføre et eventuelt fremtidig EU-sanksjonsregime mot personer ansvarlig for grove menneskerettsbrudd.
For å tilpasse regelverket til dagens sanksjonsregimer foreslås det også andre justeringer i den gjeldende bestemmelsen om gjennomføring av EUs restriktive tiltak og andre sanksjoner som ikke er folkerettslig bindende. Det foreslås bl.a. en mer tidsriktig angivelse av hva sanksjoner hjemlet i loven kan gå ut på. Det foreslås også å innta en formålsbegrensning som presiserer at fullmakten gjelder gjennomføring av tiltak som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig. Begrensningen samsvarer med gjeldende praksis. Det presiseres også i fullmaktsbestemmelsen, i tråd med gjeldende rett, at den er begrenset til gjennomføring av sanksjoner som har bred internasjonal oppslutning.
Høringsnotatet drøfter videre om rettighetene til personer som rammes av norsk gjennomføring av sanksjoner bør styrkes nasjonalt, sett i lys av den menneskerettslige utviklingen og alminnelige rettssikkerhetsmessige hensyn. Det foreslås at det inntas en ny særbestemmelse om klageadgang for personer som blir gjenstand for norsk gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Det foreslås også særregler om domstolskontrollen for å sikre retten til en effektiv prøving etter den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 og 13. For å ivareta både mulighetene for kontradiksjon og behovet for å hemmeligholde informasjon av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, foreslås det regler om oppnevning av særskilt advokat i saker der domstolene skal prøve gyldigheten av listeføringer. Forslaget er basert på de tilsvarende reglene i statsborgerloven og utlendingsloven.
Forslaget klargjør sanksjonslovgivningens virkeområde, og utvider det til å omfatte Svalbard og Jan Mayen. Lovforslaget gir også Kongen fullmakt til i forskrift å gi loven anvendelse for de norske bilandene dersom dette etter en nærmere vurdering anses hensiktsmessig, bl.a. i lys av forpliktelsene praktiske betydning i disse områdene og mulighetene for å håndheve dem der. For å sikre den nødvendige sammenheng med eksportkontrollregelverket, foreslås en tilsvarende utvidelse av eksportkontrollovens anvendelsesområde.
Departementet ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende organer og medlemsorganisasjoner mv. som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringen er åpen, og også andre enn adressatene for høringsbrevet kan avgi uttalelse.
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringssvar sendes inn på nettsiden under «send inn høringssvar». Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova, og vil bli publisert.
Fristen for å sende inn høringsuttalelser er 24. september 2020.
Med vennlig hilsen - Elin Widsteen (underdirektør) og Martin Richardsen (rådgiver)
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Generaladvokaten
Kripos
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjenste (PST)
Politiets utlendingsenhet
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Økokrim
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Regelrådet
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Tolldirektoratet
Sysselmannen på Svalbard
Sametinget
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Sivilombudsmannen
Amnesty International
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling
Den norske Helsingforskomité
Flyktninghjelpen
Norsk Folkehjelp
Norges Røde Kors
Redd Barna
Norges Handelshøyskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk Polarinstitutt
Norsk senter for menneskerettigheter
Politihøgskolen
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforeningen
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finans Norge
LO
NHO
Norges Juristforbund
Norges Politilederlag
Norwegian Energy Partners (Norwep)
Norsk olje og gass (Norog)
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Rederiforbundet
Statsadvokatenes forening
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes forbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)